Skavlan, G20 og Norden

  • 07.10.2009 kl.11:42 i Blogg
Jeg har vrt ute og reist. Jeg har ikke lest en eneste norsk avis p ti dager, og det har ikke vrt lett finne nyheter om Norge der jeg har vrt. Det frste jeg leste da jeg kom hjem og fikk kjpt en norsk avis p Gardermoen, var lederartikkelen i denne ukens Morgenbladet. Den ld "Ja til nordisk kanaldekning" og var et innlegg til forsvar for fri utveksling av tv-sendinger i Skandinavia. "Tenk hvilke ringvirkninger det ville f, dersom NRK, Sveriges Television og Danmarks Radio begynte sende gratis tv til lisensbetalerne i hverandres land," skriver Morgenbladet, som er inspirert av den svenske journalisten Thomas Alkrr. Han mener at Fredrik Skavlan er det viktigste som har skjedd siden 1905 for f svenskenes yne opp for Norge og det nordiske samarbeidet. Men denne typen samarbeid strander, n som fr, p meningslse og uforstelige hindre.

Morgenbladets hyldest til det nordiske samarbeidet minnet meg om noe jeg leste rett fr jeg reiste. Da tok nemlig den norske utenriksministeren til orde for at de nordiske land skulle sl seg sammen og kreve en plass i G20. Hver for oss er vi for sm til f plass, selv om vi, pr hode,er rikest i verden. Til sammen fremstr vi imidlertid som et rimelig stort land som kanskje, hvis vi var heldige, kunne f en plass. Forslaget mtte kritikk bde fra Sverige og norsk opposisjon fordi det indirekte ville svekke FN, men det er ikke poenget her.

Mitt poeng er det paradoksale i Norges situasjon: Vi er et veldig rikt, men et veldig lite land. Der vi kan gjre oss gjeldende, nemlig i EU, vil vi ikke vre med. Der vi vil vre med, greier vi ikke gjre oss gjeldende. Norden har aldri greid f sving p tv-samarbeidet. Og hvorfor skal svenskene, som ikke bare er medlem av EU, men til og med har formannsskapet i EU og i kraft av det faktisk mter i G20 samtidig som de er kritiske til G20, bry seg om konstruere et nordisk fremstt for gjre Norden til et medlem av G20?

Det virker nesten som om det norske utenforskapet gjr oss litt desperate. Departementene gjr enorme anstrengelser for at de og deres statsrder skal f lov til vre med i EUs mange uformelle ministermter, selv om vi alts har takket nei til vre med i de formelle mtene. Forleden fortalte den danske utviklingsministeren meg hvordan hun nrmest hadde lobbet Erik Solheim inn p et mte. Og n vil vi alts prve komme med i G20 via vre venner i Norden, enda de allerede er med i kraft av sitt EU-medlemskap.

Argumentene for se Norge, Sverige og Danmark i sammenheng, er imidlertid interessante: Vi har et sprkfellesskap. Vi har en felles historie. Vi har den samme kulturen. Og vi er alle en del av den skalte nordiske modellen. Vi er vant til ha passfrihet og felles arbeidsmarked. Ingen har innfrt euro, men vi kan jo godt gjre det. Vi er hver for oss ganske sm, men til sammen blir vi en rimelig stor region - og antagelig en mer interessant region. Norge har store inntekter fra oljen. Danmark og Sverige forsker mer for fremtiden. Vi er pne, globaliserte konomier, og vi nsker alts bli hrt i det internasjonale samfunn.

S hvorfor ikke ta skrittet fullt ut og gjre Norge, Sverige og Danmark til ett land?
hits