Sterke klima-meldinger

  • 16.12.2009 kl.09:42 i Blogg

For et par år siden skrev jeg en artikkel i Morgenbladet om det dårlige debattklimaet i klimadebatten. Det var ment som en liten refleksjon, men selv en liten refleksjon førte til at jeg fikk kjeft fra den daværende miljøvernministeren.

Siden er det vel nesten bare blitt verre. Nå blir den som bare antyder den minste skepsis omtalt som "klimafornekter", og det er nesten umulig å føre en nogenlunde saklig debatt. I Politisk kvarter for en stund siden snakket Hans Henrik Ramm om at frontene går mellom dem som mener at det menneskeskapte CO2-utslippet betyr litt eller mye, eller noe midt i mellom litt eller mye, for den globale oppvarmingen. For som han presiserte: Det er nesten ingen som mener at det menneskeskapte betyr alt eller ingenting. Men da Lars Haltbrekken skulle respondere, tok han overhodet ikke denne nyansen inn over seg - men fortsatte i stedet å argumentere som om Ramm mente at det menneskeskapte CO2-utslippet ikke betyr noe som helst for den globale oppvarmingen. Det ble altså hverken dialog eller debatt - det ble bare en voldsom tirade fra en av miljøbevegelsens mest sentrale talspersoner - rettet mot noen som ikke var til stede, og som vi knapt vet hvem er.

Noe lignende skjedde på Redaksjon 1 forleden. Da skulle Støre presentere rapporten han har lagt frem sammen med Al Gore. Den stakkers forskeren som var i studio, som mente at rapporten hadde lav kvalitet, inneholdt mange feil og var en form for krisemaksimering, ble nærmest oversett. Eller det vil si: Støre påsto ikke at denne  forskeren tok feil. Han mente bare at ansvarlige politikere er nødt til å handle som om de andre forskerne har rett.

Men debatten fortsetter. Gore har allerede måttet beklage at han har kommet med sterke overdrivelser, og nå dumpet denne pressemeldingen ned i postkassen min:

Pressemelding
Nansensenteret (http://www.nersc.no), Ola M. Johannessen
Bergen 15. Desember 2009

Gore - Gahr Støre rapporten; "Melting snow and ice, a call for action"

Rapporten som er utarbeidet av Norsk Polar Institutt etter en "lukket" konferanse ved Polar Instituttet i april 2009, er overfladisk. Forfatterne, som etter Gahr Støre's utsagn, er verdens ledende forskere refererer til få publiserte arbeider og ofte til seg selv. For eksempel når det gjelder iskapittelet, består referanselisten bare av 10 publiserte arbeider - hvor 8 omhandler isen i Arktis og 2 isen i Antarktis. Av de 8 arbeidene referer 4 av arbeidene til to av de 5 forfatterne. Viktige andre publiserte arbeider er utelatt.

Flere av påstandene i iskapittlet er direkte gale. Foreksempel i innledningen (side 34) skrives det "Sea ice extent in the Arctic has shrunk by almost 40% since 1979" det riktige tallet er her 4,1% per decade eller 12,3% siden 1979 - ikke 40%. 4,1% per decade kommer fra Nansensenteret sitt isinformasjonssystemet; http.arctic-roos.org.

Videre nevnes det ikke at isens utbredelse har stor naturlig variabilitet. Foreksempel i perioden 1915-1935 under den naturlige oppvarmingen i Arktis, minsket isen med 0.6 mill km2, mens sommeren 1996 økte isen med 1.6 mill km2 forårsaket av den Nord Atlantiske svingning. Sammenhengen mellom økning i CO2 og avtagende isutbredelse nevnes heller ikke - se foreksempel Johannessen 2008, vedlagt.

Kapittlet om Grønlandsisen har også få referanser, bare 7 arbeider hvor flere er referert til forfatteren av kapittlet - dette blir for tynt. Når det gjelder økning av havnivået har Gore - Gahr Støre overtolket rapporten, hvor de sier at havnivået vil stige med 1 - 2 m. Den høyeste verdien som nevnes i rapporten er fra 0.5 - 1.5 m og med stor usikkerhet til en økning på 1.5 m i dette århundre.

Hvis spørsmål kontakt Ola M. Johannessen
<ola.johannessen@nersc.no>,
mobil 901 35 336

Hvem skal vi tro på? Er det Støre og Gore - eller er det Nansensenteret som har rett? Skal vi tro Støres resonnement behøver vi ikke å vite det. Vi kan bare "la debatten gå". Men er man en ansvarlig politiker, altså, må man handle som om verstefallstenkerne har rett.

Jeg syns det er en underlig holdning, som jeg ikke kjenner igjen fra noe annet politikkområde. Hvis kunnskapsgrunnlaget er feil, kan jo også politikken bli feil og i verste fall skade mer enn den gavner.

Er det spesielt ansvarlig?


 


 
hits