For et par år siden skrev jeg en artikkel i Morgenbladet om det dårlige debattklimaet i klimadebatten. Det var ment som en liten refleksjon, men selv en liten refleksjon førte til at jeg fikk kjeft fra den daværende miljøvernministeren.
Siden er det vel nesten bare blitt verre. Nå blir den som bare antyder den minste skepsis omtalt som "klimafornekter", og det er nesten umulig å føre en nogenlunde saklig debatt. I Politisk kvarter for en stund siden snakket Hans Henrik Ramm om at frontene går mellom dem som mener at det menneskeskapte CO2-utslippet betyr litt eller mye, eller noe midt i mellom litt eller mye, for den globale oppvarmingen. For som han presiserte: Det er nesten ingen som mener at det menneskeskapte betyr alt eller ingenting. Men da Lars Haltbrekken skulle respondere, tok han overhodet ikke denne nyansen inn over seg – men fortsatte i stedet å argumentere som om Ramm mente at det menneskeskapte CO2-utslippet ikke betyr noe som helst for den globale oppvarmingen. Det ble altså hverken dialog eller debatt – det ble bare en voldsom tirade fra en av miljøbevegelsens mest sentrale talspersoner – rettet mot noen som ikke var til stede, og som vi knapt vet hvem er.
Noe lignende skjedde på Redaksjon 1 forleden. Da skulle Støre presentere rapporten han har lagt frem sammen med Al Gore. Den stakkers forskeren som var i studio, som mente at rapporten hadde lav kvalitet, inneholdt mange feil og var en form for krisemaksimering, ble nærmest oversett. Eller det vil si: Støre påsto ikke at denne forskeren tok feil. Han mente bare at ansvarlige politikere er nødt til å handle som om de andre forskerne har rett.
Men debatten fortsetter. Gore har allerede måttet beklage at han har kommet med sterke overdrivelser, og nå dumpet denne pressemeldingen ned i postkassen min:
Pressemelding
Nansensenteret (http://www.nersc.no), Ola M. Johannessen
Bergen 15. Desember 2009
Gore – Gahr Støre rapporten; "Melting snow and ice, a call for action"
Rapporten som er utarbeidet av Norsk Polar Institutt etter en "lukket" konferanse ved Polar Instituttet i april 2009, er overfladisk. Forfatterne, som etter Gahr Støre's utsagn, er verdens ledende forskere refererer til få publiserte arbeider og ofte til seg selv. For eksempel når det gjelder iskapittelet, består referanselisten bare av 10 publiserte arbeider – hvor 8 omhandler isen i Arktis og 2 isen i Antarktis. Av de 8 arbeidene referer 4 av arbeidene til to av de 5 forfatterne. Viktige andre publiserte arbeider er utelatt.
Flere av påstandene i iskapittlet er direkte gale. Foreksempel i innledningen (side 34) skrives det "Sea ice extent in the Arctic has shrunk by almost 40% since 1979" det riktige tallet er her 4,1% per decade eller 12,3% siden 1979 – ikke 40%. 4,1% per decade kommer fra Nansensenteret sitt isinformasjonssystemet; http.arctic-roos.org.
Videre nevnes det ikke at isens utbredelse har stor naturlig variabilitet. Foreksempel i perioden 1915-1935 under den naturlige oppvarmingen i Arktis, minsket isen med 0.6 mill km2, mens sommeren 1996 økte isen med 1.6 mill km2 forårsaket av den Nord Atlantiske svingning. Sammenhengen mellom økning i CO2 og avtagende isutbredelse nevnes heller ikke – se foreksempel Johannessen 2008, vedlagt.
Kapittlet om Grønlandsisen har også få referanser, bare 7 arbeider hvor flere er referert til forfatteren av kapittlet – dette blir for tynt. Når det gjelder økning av havnivået har Gore – Gahr Støre overtolket rapporten, hvor de sier at havnivået vil stige med 1 – 2 m. Den høyeste verdien som nevnes i rapporten er fra 0.5 – 1.5 m og med stor usikkerhet til en økning på 1.5 m i dette århundre.
Hvis spørsmål kontakt Ola M. Johannessen
<[email protected]>,
mobil 901 35 336
Hvem skal vi tro på? Er det Støre og Gore – eller er det Nansensenteret som har rett? Skal vi tro Støres resonnement behøver vi ikke å vite det. Vi kan bare "la debatten gå". Men er man en ansvarlig politiker, altså, må man handle som om verstefallstenkerne har rett.
Jeg syns det er en underlig holdning, som jeg ikke kjenner igjen fra noe annet politikkområde. Hvis kunnskapsgrunnlaget er feil, kan jo også politikken bli feil og i verste fall skade mer enn den gavner.
Er det spesielt ansvarlig?
Jeg er enig i at debatten er alt for unyansert, men jeg er ikke sikkert på at jeg deler din mening med hensyn til hvor det bør føre oss hen.
Med mindre man er hundre prosent sikkert at klimaeffekten ikke finnes – og det er det vel få seriøse aktører som tør å garantere – må vi håndtere dette som en kalkulert risiko: Hva vil det koste å angripe problemet nå, versus å vente til vi vet med sikkerhet?
De kalkulasjoner som er gjort peker entydig i retning av at regningen stiger eksponensielt jo lenger vi venter. Det betyr etter min mening at selv om det er 50 % sjanse for at klimaskeptikerne har rett, er det likevel åpenbart riktig å treffe kraftige tiltak nå, fordi regningen vil bli så mye større hvis vi venter og det viser seg at de tar feil.
Alternativene er som du har understreket ikke bare svart eller hvitt – null eller full klimaeffekt. Men jeg tror enhver rimelig sannsynlighetsbegrening vil vise at tiltak nå “lønner seg”, basert på en slik risikotilnærming. Da er det ansvarlige svaret å handle nå, selv om man ikke kan vite med sikkerhet.
PS: Dessuten vil jeg legge til at det at man har svake argumenter ikke nødvendigvis betyr at konklusjonen er feil. Et annet deprimerende trekk ved debatten er at så mange jobber med å finne små feil hos “motstanderen”, som om det rev bort hele grunnlaget for konklusjonen. Det er streng tatt en logisk kortslutning.
Jeg er enig med deg i det meste. Og så er det da slik at noe må gjøres. Jeg får litt hetta når jeg tenner min Scand Baltic 29 og bruker ca. 1350 liter diesel. Og den er avgiftsfri!
Dere politikere, noen litt pensjonerte zur Zeit, må ta det inn over dere at noe konkret mot gjøres. Det må smerte på den private lommeboka. Det er ingen vei utenom.
Det er vel få andre debatter der man ustraffet kan betegne motpartens argumenter som tull og fanteri – og høste politisk gevinst.
Hvis disse menneskene virkelig trodde på det de forfekter, ville de da ikke gjort det de kunne og betalt det det kostet? I Norge har vi penger nok til å gjennomføre en rekke tiltak for produksjon av fornybar energi. Hvis alle privathus fikk påmontert en liten vindturbin på taket, for eksempel, ville man kunne spare inn energieffekten fra et helt gasskraftverk…
For min del har jeg levd lenge nok til å ha sett istider komme og gå. Vi mennesker kan nok tjene på å spare på energiforbruket for kommende generasjoner, og sørge for miljøet vårt, men den krisemaksimeringen som foregår i dag hadde vært mer aktuell på dinosaurenes tid. Mediene var bare mindre utviklet på den tiden…
Å reflektere på klima debatt holdninger er interessant
Det er interessant med tanke på hvordan den “kontrolleres” av en part som fremviser urealistiske forventinger og krav – i tillegg til å være unyansert som allerede velbeskrevet.
Løsningen på nåværende/fremtidige klimaproblem må løses med ny teknologi og konstruktive alternativer som ikke er basert på at vår “levestandard” må forverres for å tilrettelegge for forbedret “levestandard” hos e.g. mennesker i Kina/India.
Hanne Bjurstrøm i sitt innlegg ved Civita frokostmøte var illustrativ. Hun beskrev godt forhandlings situasjonen og hovedkonflikene. Da hun reflekterte ved evnt løsning fremkom urealistiske og lite reflekterte forhåpninger – hun returnerte til en unyansert holdning til underliggende eksisterende situasjon og derved til veien videre og mulige alternativer.
Jeg trodde Høyre støttet klimahysteriet?
Er det i det hele tatt vesentlig å diskutere i hvilken grad klimaendringene er menneskeskapte? Det blir som å diskutere i hvilken grad et menneskes livsproblemer er forårsaket av vedkommendes narkotikaforbruk; om du går rundt og påpeker at heroinen i grunnen ikke har så mye å si, så blir du ikke respektert, selv om det i grunnen kan være sant at volden vedkommende ble utsatt for i barndomstida er en viktigere del av årsaksbildet!
For å være helt ærlig så er dette innlegget (og lignende) ikke så veldig frelsende uansett graden av menneskelig innvirkning på miljøet, akkurat som det ikke hjelper en psykisk syk person at leger diskuteter hvilken “modell” en skal benytte for å stille hans diagnose!
Det er problemet som spiller en rolle. Flisespikking og kverulering gjør ikke problemet mindre.
Jeg synes også at klimadebatten har utviklet seg til hysteri. Det er foreløpig ingen grunn til å kjøpe høyere gummistøvler eller bli vegetarianer på grunn av “klimakrisen”. Det er jo et faktum at CO2 har blitt sluppet ut i lagt større omfang enn man forutså, mens temperaturøkningen har stagnert eller tenderer mot kaldere. Jeg forstår nå bedere hvorfor vitenskap og religion gjennom historien har gått over i hverandre. Vi snakker tross alt om en CO2 hypotese. Den er sikkert sannsynlig men fortsatt ikke bevist og viler kun på en statistisk sammenheng. Når vi samtidig får høre at statisikkgrunnlaget manipuleres, så bør vi stoppe opp å tenke før vi gjennomfører omfattende og kostbare tiltak. Det påstås at det var en varmeperiode på 30-taller som overgikk den vi har nå. Pussig at det ikke ble noe klimadebatt den gangen. Folk hadde andre ting å tenke på, usikre fremtidsutsikter, bekymringer om penger til mat, varme og elementære velferdsgoder, akkurat som folk i fattige land i dag.
Stein-Ivar: Du har selvsagt et poeng.
Kristin Clemet som vår lokale dr. Strangelove?
Aage Borchgrevink anmelder i dagens (29/8) Aftenposten tre bøker relatert til klimapolitikk. Brorparten av anmeldelsen er en ukritisk gjenfortelling av ‘Merchants of Doubt’ av Naomi Oreskes og Eric M. Conway, som angivelig blottlegger en konspirasjon som har lammet den internasjonale miljøpolitikken i en generasjon. Anmeldelsen avsluttes med en fortolkning av norske forhold med henvisning til Kristin Clemet og dette blogginnlegg.
Kristin, du er åpenbart i dårlig selskap, for Borchgrevink skriver:
“Denne boken dokumenterer hvordan en gruppe konservative vitenskapsmenn fra militærindustrien, på vegne av tobakk-, kull- og oljeindustrien, i over en generasjon har arbeidet for å diskreditere viten skap og politikk. Dr. Strangelove er gjenoppstått som klimaskeptiker.[…]
Forfatterne nøyer seg ikke med å beskrive hvordan denne gjengen av markedsentusiaster […] lyver og bedrar, men understreker også at de er gjennomført usympatiske typer.[…]
Også i Norge tviles det på klimaforskningen. Tenketanken Civitas leder, Kristin Clemet, bruker for eksempel bloggen sin til å gjengi et angrep på Al Gore og Norsk Polarinstitutts rapport om issmelting[…]
[D]et er tankevekkende hvor tett hun følger oppskriften til de amerikanske tvilsmestrene: Gjør detaljen til hovedsaken, ignorer motpartens budskap, og om ingenting annet nytter, ta mannen i stedet for ballen. Primitivt, kan hende, men som Oreskes og Conway viser, utvilsomt effektivt.”
Jeg for min del synes det er tankevekkende hvor primitivt Brochgrevinks angrep på Clemet er. Og effekten er vel heller tvilsom.
Jeg har startet en debatt om Borchgrevinks anmeldelse på Aftenpostens debattsentral:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=18&ThreadID=306097