I Aftenposten i dag kan vi lese noe veldig merkelig. Det er Utdanningsforbundets nye leder, Mimi Bjerkestrand, som presenteres, og det gjør Aftenposten på denne måten: "I dag starter en ny skoledag for Mimi Bjerkestrand. Som ny leder av Utdanningsforbundet er 45-åringen talskvinne for 150.000 lærere og en million barnehagebarn og skoleelever" (min uth.).

Utdanningsforbundet er lærernes fagforening. Men plutselig er altså fagforeningens øverste leder også blitt den fremste tillitsvalgte for barnehagebarna og elevene! At Aftenposten kan sette noe sånt på trykk er absurd, men kanskje ikke så overraskende.

Det er absurd, fordi det ikke er noe selvsagt sammenfall mellom lærernes interesser og elevenes interesserer. Slikt sammenfall kan selvsagt forekomme, men det er ingen automatikk i at det er slik. Jeg tror bl.a. det skal bli svært vanskelig å sannsynliggjøre at lærernes arbeidstidsavtale er konstruert primært med elevenes interesse for øyet.

Nå kan det hevdes at Utdanningsforbundet ikke bare er en fagforening – det er også en slags profesjonsorganisasjon. Det er riktig. Men i den grad fagforeningsinteressene og andre mer skolefaglig nøytrale synspunkter kommer i konflikt med hverandre, vil det være fagforeningsinteressene som vinner frem. Utdanningsforbundet er altså først og fremst en fagforening.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Barnehagebarnas og elevenes interesseres ivaretas gjennom valg – til kommunestyret og til Stortinget – og i det daglige gjennom de organer skolen har, som f.eks. elevrådet og foreldrenes arbeidsutvalg.

Aftenpostens fremstilling er altså ytterst absurd. At den likevel ikke er så overraskende, skyldes den plass mediene etter hvert har gitt mange av fagforeningene i vårt land. Enten det gjelder politiet, helsevesenet eller skolen, så har fagforeningslederne fått en unik plass i det offentlige rom. Ikke bare for å kjempe for sine egne, helt legitime interesser – men også for å være en slags overdommere i den politiske debatten – som om de representerte en slags objektiv fasit. Mediene, herunder også NRK, har i det hele tatt en underlig servil rolle overfor flere av fagforeningenes ledere.

Så for å slå det helt fast: Utdanningsforbundets nye leder er ikke elevenes talskvinne. Elevene må la sin stemme høre på andre måter – gjennom valg, gjennom foreldrenes valg og ved selv å engasjere seg i skoledebatten i og utenfor skolen.