Moderate muslimer i flertall

I går fikk vi vite at Politiets sikkerhetstjeneste, PST, er i ferd med å bedømme trusselsituasjonen i Norge som litt mer alvorlig enn før. Bakgrunnen er noen få og små miljøer som er inspirert av ekstrem islamistisk ideologi eller jihadisme. Mohyeldeen Mohammad, som nå er blitt landskjent for sine vanvittige holdninger til bl.a. demokratiet og homofile, er blant dem PST holder et øye med.

Spørsmålet mange nå stiller seg, er hva denne situasjonen vil føre til. Vil debattklimaet hardne til? Er det fare for at Norge blir islamisert? Vil muslimene i Norge bli enda mer stigmatisert – eller føle seg mer stigmatisert?

Eller kan det hende at denne situasjonen kan lede til noe godt, fordi de uakseptable holdningene kommer frem og kan debatteres i det åpne rom – og fordi stadig flere moderate muslimer nå trer frem og tar avstand fra det ekstremistene står for?

Jeg har mest tro på det siste – og det er ikke helt uten grunn.

I internasjonal presse kan vi nå lese hvordan de moderate muslimene er på fremmarsj – både i Europa og i de muslimske land. I land som Jordan, Indonesia, Libanoen, Bangladesh og Pakistan foregår det nå en rask og dramatisk holdningsendring i favør av de moderate kreftene. Oppslutningen om ulike former for voldelige aksjoner er blitt mye mindre. Kampen mot jihadisme – altså den voldelige ideologien – gir resultater.

Også i Europa skjer det endringer. Spådommene som mange fremmet for få år tilbake, om en massiv radikalisering av europeiske muslimer, har ikke slått til. Muslimene i Europa er like mye motstandere av å bruke vold som befolkningen for øvrig.  I Storbritannia er trusselbildet blitt mindre alvorlig og er nå på det laveste siden 9/11.

Et veldig tydelig bilde i Europa er dessuten at muslimene etter hvert får de samme holdningene og verdiene som er gjengs i landet de lever i. Mange franske muslimer syns f.eks. at utroskap er moralsk akseptabelt, tyske muslimer er veldig negative til dødsstraff, mens britiske muslimer har et restriktivt syn på pornografi. Alt sammen i tråd med det befolkningen for øvrig mener i de respektive land.

 

5 kommentarer
    1. Klimaet mellom ulike religiøse grupper har i mange tusen år vært svært anspent, og i tider med økende globalisering er det kanskje bare bra at vi får opp en debatt på disse temaene. Forhåpentligvis vil debatten medføre at ytterliggående radikale grupper får sett argumenter og gjennom det utvikler en forståelse som gjør at vi som mennesker kan leve i harmoni, uavhengig av religiøs knyttning.
      Samtidig er det vell så viktig at vi i vesten er ydmyke nok til å lære av andre kulturer, som eksempelvis holdninger til utroskap..
      Hvor denne utviklingen ender er det som du nevner, vanskelig å forutsi, men debatten må komme. Utfallet er det vi som avgjør.

    2. Hva er moderate muslimer?
      Det er antatt at det er mange av dem, og at de er ikke støtter radikale islamister. Det er til en viss grad riktig når det gjelder manglende støtte til terrorisme. Men utifra mitt personlige forhold til muslimer (hvorav en er min beste venn), så finnes det svært få “moderate” muslimer når det f.eks. gjelder holdninger til homofile. De vil ha forbud og strenge straffer, gjerne dødsstraff, og det samme gjelder overfor folk som ikke lenger vil tro på religionen (frafalne). Det finnes ikke mange muslimer som ikke støtter disse standpunktene, særlig ikke om de får anledning til å uttale seg privat. Dette betyr at det er meget store grupper av mennesker i Norge som under gitte forhold ville kunne støtte en samfunnsomveltning foretatt av mindre gruppe av radikale. Det er til dels en av forklaringene på hvorfor det er vanskelig å få et ekte demokrati i muslimske land, fordi store grupper av folket ønsker at Koranen og Hadithene skal følges, og da kan man ikke lage lover etter demokratiske verdier. Jeg opplever at få av de ansvarlige politikere i Norge er urolige overfor dette.
      Mange er mest opptatt av at muslimer ikke må bli utsatt for rasisme. Men det er vitterlig ikke rasisme å ta til motmæle mot en rekke religionsinspirerte holdninger som er direkte angrep utrolig mange av Norges innbyggere. Jeg kan nevne noen: ateister, homofile, kvinner som har hatt sex med en annen enn den de er gift med, samt religiøse som ikke tilhører islam, jødedom og kristendom. Vel, de to siste gruppene er annenrangs, men kan tolereres og vil ikke gi grunnlag for straff.
      Noe som også er alvorlig er at de som av andre regnes som moderate muslimer, i virkeligheten ikke lenger er troende. Men det er forbundet med så stort stigma og fare for straff, at man finner få med muslimsk bakgrunn som kaller seg ikke-troende. Disse kan imidlertid i noen sammenhenger uttale seg liberalt. Det finnes i svært liten grad, i motsetning til i kristendommen, liberale muslimer. Det er fordi man ikke har anledning til personlig tolkning av skriftene. Evt. tolking kan bare foretas av skriftlærde. Ergo blir det svært få som man etter norske forhold ville kunne kalle moderate muslimer. For det er vel ikke moderat å vill straffe ateister og homofile?

    3. Ærlig talt, Kristin.
      Er man moderat bare man ikke ønsker å drepe og lemleste for å oppnå sine politiske ambisjoner?
      Hva med mennesker som med helt og holdent fredelige midler ønsker islamisme som politisk ideologi? Helt greit så lenge de ikke steiner noen homoer på veien til “drømmesamfunnet”?
      Må si jeg ikke forstår din mangel på ryggrad når det kommer til å stå opp og forsvare ditt eget drømmesamfunn, som jeg håper og regner med ligger langt vekk fra en autoritær, islamistisk stat – uansett måten denne hadde blitt oppnådd på.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg