Kristin Clemets blogg

Jeg tror mange også politkere har lagt merke til at Sandberg og Kristoffersen gjennom mange år ikke har skydd noe middel for å prøve å skade Steinerskolen. At et seriøst forlag har gitt ut en bok full av skjeve fremstillinger og usannheter er i seg selv bemerkelsesverdig. Mye av det som påstås er svært langt fra den virkeligheten mange kjenner, for hvem har ikke et søskenbarn på Steinerskolen. Det er et tegn på at poltikere er orientert at de ikke reagerer på denne boken.

Dette er ikke isolert til friskoler. Denne regjeringen driver en religiosnfiendlig politikk hvor religiøse organisasjoner og trossamfunn skal presses til å mene det samme som regjeringen.

Eksemplene er mange; fra endringene i lovverket om hvem som kan ansettes, til plassering av den nye biskopen, for ikke å nevne SVs standpunkt i Hijab-debatten.

Vi har, og har hatt, barn på Steinerskole i mange år og kan ikke si oss enige i at Steinerskolene fritas for kritikk, tvert imot....

Vår hverdag er preget av "skandale oppslag" i pressen med jevne mellomrom. Da puster både vi og barna dypt og tenker, "jaja da gå vi inn i ennå en periode hvor vi må forsvare og forklare hvorfor barna går på denne "merkelige" skolen". For barna/ungdommene som elsker skolen sin er all negativ fokus ubehagelig, for oss foreldre en tidstyv. Vi blir lei av å skulle fortelle mer eller mindre uinteresserte kollegaer, naboer m.fl. hvorfor vi er så veldig fornøyde med våre fire barns skolegang på en stor og veldrevet Steinerskole. En skole som vi opplever er inkluderende, fri for mobbing, med engasjerte lærere som lærere barna og ungdommene våre å bli gode, nyskjerrige og engasjerte borgere. Vi er begeistret over pedagogikken som har gjort dem glade i alle fag og særlig even til å "se" realfag slik at de alle har en glede av matematikk. Som en elev her i 3. vrg sa forleden til en avis, "vi lærer ikke bare en formel, vi er med på å finne den." (Vår skole har fordypning i realfag.)

Vi er en "vanlig" norsk familie som er svært glade for valget vi har tatt. Ulempen er altså at vi med jevne og ujevne mellomrom er gjenstand for uvanlig stort fokus, det beskjedne elevtallet tatt i betraktning. Kritikk, debatt og fornying er alltid bra, men det er noe frusrerende at vi fornøyde brukere ikke kommer til ordet.

Jeg tror mange har en oppfattning av "noe typisk Steinersk", vår erfaring at det ikke finnes, skolen et gjennomsnitt av det norske samfun og har barn og foreldre fra alle lag og med svært varierte politiske og relgiøse syn representert.

Vår skole har svært gode faglige resultater å vise til i de nasjoneale prøvene (best og nest best på både barne- og ungdomstrinnet) i vår by, Stavanger, uten at det blir belyst i media. At vi skårer meget godt på kommunens trivselsundersøkelse er vi vel så stolte av.

Fagplanene vår er godkjent etter å ha måttet justeres i forhold til myndigheters krav.

At politikere ikke har kommet på banen etter siste utspill om okkultisme m.m. er kanskje fordi kritikken denne gangen var så hinsides at man har vanskelig for å ta den alvorlig. Det hadde i alle fall vi foreldre, vi snakker vanligvis mye sammen når vi møtes i hentesituasjoner, på foreldremøter osv. når vi er inne i en periode med forkus på oss og vårt, denne gangen bare smilte vi og ristet litt på hodet. Det Steinerskolene ikke har vært gode på, og som de har, helt velfortjent, fått mye kritikk for, er deres manglende åpenhet og evnte til å ta tilbakemeldinger fra foreldre. Vår skolen har blitt mye bedre på dette området. Dialogen mellom skole og foreldre er nå svært god, det var den ikke for noen år siden. Da var det ikke alltid lett å være kritisk forelder.

I de aller fleste andre land heter Steinerskolene Waldorfskoler, da blir koblingen mot Rudolf Steiner og alle hans meninger mindre og skolene blir vudert for sin alternative pedagogikk som vi foreldre er opptatt av, og ikke på grunnlag av mer eller mindre dårlig oversatte skrifter fra RS og som IKKE er grunnlag for dagens skolers undervisning.

For ordens skyld, når det gjelder IT undervisning så har ikke barna det i de laveste klassene det. Det betyr ikke at barna ikke er PC kyndige, vår yngste på 7 er vel så bevandret i NRKS Superia (og annet) som alle andre 7 åringer. Hun sitter like mye foran (må begrenses) PCn som andre barn på hennes alder. All kommunikasjon mellom hjem og skole er via mail og skolens gode hjemmeside. De eldre barna bruker "It´s learning" som andre elever gjør.

Det ville være litt merkelig å velge en undervisning hvor barna våre stilte på siden av det norske samfunnet når de gikk ut. Vi er selvfølgelig like opptatt av at våre barn får det beste utgangspunkt for den voksne verden som andre foreldre. Vi er bare oppatt av at det skal være lov å ha en alternativ metodikk for å komme dit.

Det er faktisk ikke riktig at politikere ikke reagerer på såkalte skandaleoppslag om Steinerskolen. Da VGs oppslag om "kroppstyper" kom hev Bård Vegar Solhjell seg på og skulle "granske Steinerskolen". Han var opprørt, sjokkert osv. Etter det jeg forstår hadde han deretter møter med representanter for skolen som informerte om pedagogikken og skolens ideer. Etter dette gikk KD ikke videre med saken. At politikere alltid skal kaste seg etter tabloide oppslag kan jeg ikke forstå at du mener Clemet? Kanskje fraværet av dette i støyen etter Sandberg og Kristoffersens bok faktisk viser at norske politikere ikke alltid gjør det? Selv har jeg som Steinerforelder (om enn kun i barnehage foreløpig) måttet stå til rette for alt dette fra kolleger og venner. Etter litt forklaring kan noen forstå, mens andre (og gjerne SV'ere for den saks skyld) har sin forutinntatte mening. Steinerskolen er et pedagogisk alternativ, verken mer eller mindre!

Arne Øgaard skriver at vi "ikke har skydd noe middel for å prøve å skade Steinerskolen." Dette er en heftig påstand. Hva mener han? Vi har skrevet kronikker og samlet dokumentasjon i en debattbok, der Fritt Ord og Det Faglitterære Fond støttet prosjektet.

Enhver kritikk av steinerskolen og steinerbevegelsen har i alle år blitt møtt med påstanden om at kritikeren er ondsinnet. Det gjelder uten unntak, i hele verden, og helt siden Steiners dager. Det er en sekterisk måte å reagere på. En gjennomgang av kritikkens historie finnes også i boken "Det de ikke forteller oss - Steinerskolens okkulte grunnlag".

Arne Øgaard finner det også merkelig "at et seriøst forlag har gitt ut en bok full av skjeve fremstillinger og usannheter..."

Vel, svaret på det er enkelt. Cappelen Damm, som er Norges største forlag, ville selvfølgelig aldri gitt ut en bok som var full av skjeve fremstillinger og usannheter. Særlig ikke om et så kontroversielt tema som steinerskolen, der kultureliten er overrepresentert som brukergruppe. Alt i denne boken er grundig gjennomlest av kompetente folk i flere omganger, og all dokumentasjon er nøye gjennomgått. Det at Øgaard motsier kritikk er ikke det samme som å tilbakevise den. Derfor går oppfordringen tilbake til deg, Arne Øgaard. Hva i denne boken er usant?

Apropos ønsket om å skade. Arne Øgaard skrev mail til forlaget to måneder før boken gikk i trykken og påsto at det som sto i den var løgn. Clairvoyance?

Arne Øgaard besværer seg igjen over kritikk av steinerskolene. Hans krasse og nedlatende innvendinger er dessverre helt typisk fra steinerskolehold: Kritikk av steinerskolene er for en antroposof og steinerskoleinvolvert direkte naturstridig og derfor nødvendigvis alltid uriktig. Derfor så må det være noe galt med den som kritiserer. Kritikk blir evig og alltid (!) møtt på samme måte. En rekke herskerteknikker automatmobiliseres og trer umiddelbart i kraft: Direkte personangrep, mistenkeliggjøring av motiver og psykologisering av den som kritiserer. Sågar bedriver en sentralt ansatt steinerskolemann med direkte mobbing og trakkaseringer av navngitte kritikere på sine private nettsider. Noe iøyenfallende og absurd i en tid hvor både skoler, foreldre og myndigheter retter nødvendig fokus på mobbing i elektroniske medier som internett etc.? Grunntonen er: Har Arne Øgaard og hans steinerskolevenner rett, eller kritikere feil? Det finnes nemlig kun to måter å se og analysere steinerskolevirksomheten på. Hvem kan tale med autoritet når det gjelder en virksomhets svikt, feil og barokke elementer som kun er synlig innenfra? Hvem skal fortelle oss hva som svikter og er kritikkverdig om ikke den som er utsatt for slikt og rammet av feilene? Er ytringsfriheten og retten til å reise seg å si ifra at det pågår umoral og svikt et onde... fordi man skal ha medlidenhet med- og sympati for den virksomhet som rammes av kritikken? I stedet for modig å slippe til kritikeres budskap, og videre ikke minst våge å fordomsfritt lytte til ofre for svikt og maktmisbruk, så sables kritikere ned og ofre for virksomheten latterliggjøres og marginaliseres. Hvor ble det av alle de gode verdier og fordringer steinerskolene ellers gjerne vil identifiseres med? Gjelder de brått ikke; er det hele med gode etiske fordringer og personlig- som sosialt medansvar altså situasjonsbetinget og konjunkturbestemt? Finnes det altså gode og etisk akseptable grunner til å ramme og i verste fall ødelegge medmennesker? Og slike mennesker som rammes og ødelegges kan bare skylde seg selv? For det som foregår er kanskje karmisk bestemt? Dessverre er det et ikke uvanlig fenomen (bak gardinene vel og merke) at flere av de involverte fraskriver seg ansvar gjennom å henvise til "nødvendige tiltak", karma og reinkarnasjonsmessige hensyn. Kritiserer du er du mindreverdig; og egentlig fortjener du derfor ditt mer eller mindre ødelagte liv.

Videre så mobiliseres en rekke involverte til heller å skrive positive innlegg: I håp om at dette overdøver kritikk og dermed flytter fokus fra den som ligger nedslått i grøften?

Hvordan skal man da få vite hva som svikter og er feil når det fra steinerskolehold kontinuerlig argumenteres med at kritikere knapt fortjener tillit? Arne Øgaard m.fl. opptrer faktisk direkte nedlatende, inhumant og frekt. Noe som setter de etuske fordringer og verdier steinerskolene elelrs pynter sge med i et heller uheldig lys. Hans etiske blikk er mer enn selektivt: Det gjelder faktisk ikke folk som har negative erfaringer med steinerskolene eller kritikere. Slike kritiske mennesker får skylde seg selv og er mindreverdige individer man ikke skal ha tillit til?

At kritikere og varslere får en heller selsom og stygg behandling av arbeidsgivere og de som støtter deres interesser er et velkjent fenomen: Det ligger i ettertid flere ødelagte menneskeskjebner i kjølevannet av arbeidsgiveres hevntokter og stygge personangrep. Er det virkelig slik at det kun er en virksomhets egne godkjente talspersoner som skal ha regi og gis legitimitet og troverdighet... når den samme virksomhetens egen svikt og for mange ennå ukjente kritiske sider er tema?

Når steinerskolefolk registrerer kritikk, så opptres det alltid bagatelliserende, bedrevitende og arrogant; gjerne på en slik måte at kritikere blir tråkket på, og ofre for virksomhetene blir tråkket på på nytt. Også slik adferd er virkelig praktisert steinerskole-etikk.

Det finnes vel i Norge knapt noen mer hellig ku enn steinerskolene: Reaksjonene som kommer hvis noen skulle våge å fremme kritikk er helt parallelle med religiøse fundamentalisters blinde vrede og rystende menneskeforakt om de skulle oppleve at noen kritiserer. Reaksjonsmåtene i seg selv illusterer jo at kritikk i høyeste grad er berettiget og nødvendig! Synd de vel for n'te gang makter å skyve kritikken bort gjennom trakkaseringer, mobbing og personangrep. Den måte Øgaard m.fl. forholder seg til kritikk på er i seg selv direkte suspekt, og burde få enhver til å sette vilje bak ønsket om å rette adekvat og uavhengig søkelys på det som foregår bak denne massive barrikade av angrep og skittkasting. Rart de slipper unna med dette skitne spillet tiår etter tiår. Men det er nok igjen hovedsaklig der ansvaret ligger, som det sviktes. De sløve politikerne vender blikket bort: Det blir for ubehagelig å få vite om hva som skjuler seg bak flere av veggene. De rammes jo selv indirekte av det som eventuelt måtte krype frem fra mørket.

I sitt innlegg skriver Kristin Clemet at hun er skeptisk til at lærerne ved Steinerskolene tar hensyn til elevenes forskjellige kroppstyper, for det er det jo ingen andre skoler som gjør. I den forbindelse vil jeg anbefale Kristin Clemet å lese Rudolf Steiners tre foredrag fra vinteren 1908-1909, der han forteller om menneskets fire temperamenter. I boken/heftet: Menneskets temperamenter, vil Kristin helt sikkert få en enda større forståelse, for Steinerskoleelevenes farlige kroppstyper.

Men hva om en elev eller foreldrene overhode ikke føler at karakteristikken bygget på kroppstypediagnostikk stemmer? Da vil denne skolen utøve vold mot elevens personlighet.

Forøvrig er det en tiltakende tendens innen skoleverket at en diagnostisrer elever rund baut på grunnlag av visse summariske kriterier og kjører eleven inn i et pedagogisk eller behandlingsmessig regime som skader mer enn gavner - for eksempel den tiltakende praksisen med å gi elevene psykiatriske svindeldiagnoser som for eksempel ADHD, så Steinerskolen er ikke den eneste som overkjører barn obg barnefamilier med totalitære diagnoser og regimer.

"Elevene får hele sin personlighet bedømt på grunnlag av kroppstyper. Det foregår mobbing som ikke tas på alvor. "

Rent bortsett fra at dette jo er direkte løgn. Elevene får IKKE sin personlighet bedømt av kroppstyper. Det foregår IKKE noe mer mobbing ved steinerskoler enn ved offentlige skoler (trolig mindre). Steinerskoler holder gjennomgående høyere kvalitet enn offentlige skoler. Det er en GRUNN til at både statsministeren, utenriksminister og kongefamilien har gått der/sender barna sine dit.