Hvem lekker til Dagens Næringsliv?

  • 22.03.2010 kl.18:51 i Blogg
Det er tydelig at Dagens Næringsliv har en eller flere meget gode kilder til Regjeringens budsjettarbeid.

Hvert år, når regjeringen starter arbeidet med neste års statsbudsjett, er det alltid mange spekulasjoner i mediene. Den som har vært på innsiden, vet imidlertid at det meste er spekulasjoner, og at det sjelden formidles presis informasjon om det som faktisk foreslås og skjer i budsjettforhandlingene.

Men denne gangen er det annerledes. Det er tydelig, for den som har vært på innsiden, at Dagens Næringsliv har en eller flere kilder som kan fortelle hva som foregår. Avisen har bl.a. kunnet fortelle at innstramningsbehovet er betydelig mindre enn mange har trodd - og hvordan finansministeren har tenkt å kutte utgifter og øke inntektene.

At en avis har så gode kilder, er svært uvanlig. Det er nemlig imponerende lite lekkasjer fra regjeringsapparatet, og pressen har som regel store problemer med å bygge opp kilder i departementene, som virkelig er villige til å lekke. Sentralforvaltningen i Norge er både effektiv og kompetent, men også meget lojal mot politikerne.

Alle saker som skal behandles i regjeringen, foreligger skriftlig og distribueres i et stort antall eksemplarer i departementene. Likevel er det ytterst sjelden at et regjeringsnotat, eller innholdet i dem, kommer på avveie. Med budsjettdokumentene er det som regel enda bedre kontroll: De distribueres i langt færre eksemplarer, er merket "strengt fortrolig" og nummerert, og låses gjerne ned. Er det ekstremt sensitivt, blir kanskje saken omdelt og samlet inn igjen mens regjeringen sitter samlet. Og avlyttingsmuligheter er det ikke, for mobiltelefoner er forbudt når regjeringen møtes.

Det er selvsagt flere grunner til at budsjettforhandlingene må være hemmelige. Noe av det man diskuterer, kan være børssensitivt. Noen tiltak kan være helt avhengige av at de holdes hemmelige til de blir iverksatt for at de overhodet skal virke. Atter andre diskusjoner bør holdes hemmelig, simpelthen for at regjeringen skal tørre å ta diskusjonen og tenke fritt.

Så hvem lekker fra budsjettet til Dagens Næringsliv? Jeg vet ikke, men i prinsippet er det tre muligheter:

Det kan være noen i embetsverket. I så fall må det komme fra Finansdepartementet eller fra de relativt få medarbeiderne rundt om i departementene som får innsyn i dokumentene. Jeg holder det for svært lite sannsynlig, ettersom det knapt noen gang har skjedd før og derfor vil være helt i strid med det alle regjeringer erfarer, nemlig at embetsverket er til å stole på. Skulle det bli oppdaget, ville det dessuten være en karrierebrems av dimensjoner.

Det kan være noen i Regjeringen - eller andre i politisk ledelse. Jeg tror heller ikke dette er sannsynlig. Dersom ett regjeringsmedlem begynner å lekke fra budsjettet, vil det kunne være sterkt ødeleggende for samholdet og lojaliteten innad i Regjeringen, og det kan sette hele arbeidsfellesskapet i fare. Det ville dessuten være svært risikofylt, siden man ikke vet hva effekten av en lekkasje kan bli, om det blir oppdaget osv. Mitt tips er derfor at det heller ikke er noen i Regjeringen som lekker til Dagens Næringsliv, og at andre i de politiske ledelsene neppe ville tørre å "spille så høyt".

Den tredje muligheten er at det er noen på Stortinget som lekker, og det virker igrunnen mest sannsynlig.

Stoltenberg II-regjeringen har innført en litt særegen form for rødgrønn parlamentarisme, der de rødgrønne partiene på Stortinget i uvanlig stor grad blir konsulert før Regjeringen beslutter hva den skal mene eller gjøre.  Det er altså vid åpne diskusjoner med stortingsgruppene, også om mulige innstramninger og påplusninger i budsjettet, lenge før Regjeringen har igangsatt sitt arbeid.

Denne åpenhetskulturen har nok en pris. I Stortinget er man mye mer vant til "spillet"; man omgås pressen hele tiden, og fristelsene til å lekke og forsøke å være "lur", er mye større enn i Regjeringen.

Så dette er mitt tips: Dagens Næringsliv har fått uvanlig godt innsyn i Regjeringens budsjettarbeid - takket være den særegne form for "stortingsregjereri" som Stoltenberg II-regjeringen har innført.

Det blir spennende å se om denne måten å jobbe på, vil danne mønster også for fremtidige regjeringer.

Mange i Stortinget vil nok ønske det.

Men det er ikke sikkert at fremtidige stats- og finansministere ønsker det.
hits