Frp og Dansk Folkeparti

  • 07.04.2010 kl.16:51 i Blogg
Mange i Fremskrittspartiet misliker sterkt at partiet blir sammenlignet med Dansk Folkeparti. De føler at Frp er mer i slekt med det danske Venstre og dyrker derfor forbindelser med dette partiet.

Hvilket parti det danske Venstre føler seg mest i slekt med, kan sikkert diskuteres: Formelt er det det norske Venstre som er søster- parti, mens mange vil mene at det er Høyre som politisk sett nå er mest i slekt med Venstre i Danmark. Men også Fremskrittspartiet dyrker altså forbindelsene til det danske Venstre. Samtidig er det neppe noen kontakt mellom Frp og Dansk Folkeparti.

Uansett hva Fremskrittspartiet måtte mene, er det imidlertid et faktum at mange sammenligner Frp med Dansk Folkeparti. Slik Dansk Folkeparti fremstår i norsk presse, kan det virke nokså upassende - men ser man Dansk Folkeparti fra Danmark, virker ikke sammenligningen like urimelig. 

I norsk presse har både Dansk Folkeparti, dansk innvandrings- politikk og dansk samfunnsdebatt ofte blitt demonisert. Uttrykket "danske tilstander" har blitt brukt om "mørkeblå" politiske tilstander, et brutal tone i samfunnsdebatten, en kynisk innvandringspolitikk og intoleranse overfor innvandrere. Dette kom bl.a. tydelig frem i forbindelse med den siste valgkampen i Danmark, da norske journalister ikke greide å skjule sin begeistring for og håp om en ny sosialdemokratisk regjering. At alle partier i Danmark, inklusive SF, var enige om de mest kontroversielle sidene ved dansk innvandringspolitikk, kom nesten ikke frem i norsk presse.

Selv har jeg ved et par anledninger forsøkt å korrigere dette synet på Danmark. I en artikkel i Dagbladet i mars 2007 skrev jeg bl.a. at det antagelig er "overraskende for mange nordmenn at innvandrere føler seg mer velkomne i Danmark enn i de fleste andre land. Motstanden mot et multikulturelt samfunn er lavere enn gjennomsnittet i EU, og hele 93 prosent av de dansker som arbeider sammen med personer med en annen etnisk bakgrunn, sier at det er problemfritt. Andelen innvandrere som føler seg godt integrert i Danmark øker, og det er kanskje ikke så rart. Arbeidsledigheten blant unge innvandrere er den laveste i hele OECD." Danmark kommer også helt på topp i en undersøkelse som måler befolkningens "vennlighet og imøtekommenhet overfor andre".

En relativt streng innvandrings- og integreringspolitikk og en "hard" tone i samfunnsdebatten kan altså eksistere side om side med tolerante og positive holdninger til innvandrere i befolkningen.  Om det er på grunn av eller på tross av Dansk Folkeparti kan sikkert diskuteres, men jeg tror faktisk DF skal ha en del av æren. Akkurat som en Mohyeldeen Mohammad kan lokke frem moderate muslimer, kan kanskje en Pia Kjærsgaard lokke frem mer liberale stemmer. Man så det godt i Danmark etter den første karikaturstriden: Plutselig flommet avisene over av innlegg og ytringer fra vanlige muslimske borgere.

Den danske journalisten og forfatteren Erik Meier Carlsen har nylig skrevet bok om dette og hevder at den "brutale" debatten og den voksende støtten til Dansk Folkeparti har gått hånd i hånd med stigende toleranse overfor innvandrere i befolkningen - fordi debatten har virket "rensende - som en katarsis". Klam konsensus er altså ikke alltid best.

Noe lignende ser ut til å ha skjedd i Norge: Samtidig som støtten til det innvandringskritiske Fremskrittspartiet har vokst, har de positive holdningene og toleransen for innvandrere vokst. Og den vokser mest blant dem som har mest kontakt med innvandrere selv. Vi har sett dette i undersøkelser før, men nylig kom en ny bekreftelse fra Norsk Monitor: Fra 1993, da det første gang spurte om dette og fram til i dag, er nordmenn blitt stadig mer positive til innvandrere. I dag sier 55 prosent at innvandrere fra fremmede kulturer er en berikelse for det norske samfunn. For 17 år siden sa bare 35 prosent det samme. Andelen som ser dette som en trussel har sunket fra 40 prosent til 25 prosent fra 1993 til i dag.

Erik Meier Carlsen fremsetter også en annen interessant påstand. Han mener at Dansk Folkeparti har bidratt til å styrke oppslutningen om velferdsstaten. Hvis også dette er et resonnement som kan overføres til Fremskrittspartiet og Norge, er det i hvert fall i strid med statsministerens syn. Han mener jo at Frp truer velferdsstaten og "den norske modellen".

Jeg tror Meier Carlsen har et poeng, og jeg tror at det også gjelder i Norge. For også Fremskrittspartiet har jo blitt en varm forsvarer av en sterk stat som tar et stort ansvar for veferdsoppgavene. Ja, partiet vil ofte bruker mer penger på offentlig velferd enn de andre partiene. Samtidig er en del av argumentasjonen som Frp bruker i innvandringspolitikken knyttet til velferdsstaten: I valget mellom å ha en sjenerøs innvandringspolitikk eller en sjenerøs velferdsstat velger Fremskrittspartiet det siste.

Mange er uenige med Fremskrittspartiet, både i innvandrings- politikken og i velferdspolitikken. Jeg er en av dem. Men de skadelige virkningene av partiet og dets politikk karikeres og overdrives ofte veldig.

Slikt rammer også andre partier, men det rammer som regel Fremskrittspartiet mest.
hits