Nei til datalagringsdirektivet!

  • 13.04.2010 kl.13:29 i Blogg
Lrdag ble det gjennomfrt flere demonstrasjoner mot datalagringsdirektivet (DLD). Demonstrasjonenviser at det er stor motstand mot implementere direktivet i norsk rett, og at motstanden er bred: Samtlige politiske ungdomsorganisasjoner er motstandere av direktivet og av innfre direktivet i Norge.

Datalagringsdirektivet har vrt p hring siden januar. I disse dager gr hringsfristen ut, og i den forbindelseforsker PST skremme: Norge vil bli mye mer utsatt for terrorisme og bli en frihavn for kriminalitet, hvis ikke direktivet blir innfrt. Overdrivelsene str i k, og skremselspropagandaen fremfres uten nrmere dokumentasjon og med svrt liten respekt for de opplagte dilemmaer en rettsstat str overfor i valget mellom effektivitet og kriminalitetsbekjempelse p den ene siden og fortsatt person- og integritetsvern p den annen. Tilhengerne av datalagringsdirektivet og, for den sakens skyld, alle andre etterforsknings- og registreringsmetoder som berrer personvernet, br egentlig takke Georg Apenes og alle andre voktere av personvernet for at de finnes. Uten dem hadde vi forlengst befunnet oss i det totalitre samfunn.

I forbindelse med demonstrasjonen p lrdag fikk noen av oss ekstra mye ros: Enkelte motstandere av EU-medlemskap mente - antagelig ikke helt uten ironi - at det var spesielt heroisk bde vre for EU-medlemskap og mot datalagringsdirektivet. Vi setter jo p en mte noe av det kjreste vi vet, nemlig ES-avtalen, i fare ved si nei til et direktiv som kanskje er ES-relevant. Et nei til direktivet kan jo true ES-avtalen.

Det er flere grunner til at dette argumentet ikke er s godt som man kanskje kan tro:

For det frste: Ja-siden er ikke primrt tilhenger av ES-avtalen. Svidt jeg husker, er det bare ett parti som ser ES-avtalen som den beste tilknytningsformen vi kan ha, og det er KrF. Andre mener at det er en avtale vi br kvitte oss med, eller de mener at den er et ndvendig onde eller, til nd, et ndvendig gode mens vi venter og hper p noe bedre. Nei til EU og SV, for eksempel, er motstandere av bde EU og ES. Hyre og Arbeiderpartiet er for EU-medlemskap og ser p ES-avtalen som en nest beste lsning - et ndvendig onde - s lenge Norge ikke er medlem.

Problemet med ES-avtalen er at den er en husmannskontrakt. Vi blir i praksis tvunget til implementere en enorm mengde regler i norsk rett - uten ha noen mulighet for pvirkning. Og bde fordi vi ikke kan pvirke, og fordi vi som regel kommer inn i prosessen lenge etter at debatten er ferdig i EU, blir det vanligvis heller ingen debatt her hjemme.

Men alts: Vi som er p ja-siden, er ikke p ja-siden fordi vi drmmer om passivitet, manglende pvirkningskraft og underkastelse. Vi er p ja-siden, fordi vi vil vre med ta ansvar for og forme Europa. Vi vil vre med i EU, fordi vi da kan gjre vr stemme gjeldende og ha en legitim plass i debatten om f.eks. datalagringsdirektivet. Vi regner ikke med vinne alle politiske kamper i EU, for det gjr vi jo heller ikke i kommunestyret eller i Stortinget, men vi regner med ha langt, langt strre innflytelse innenfor enn vi n har utenfor.

ES-avtalen er, prinsipielt sett, ille nok som den er. Den ville vre enda mye verre, hvis den ogs formelt tvang oss til implementere alt som kommer fra EU. Men det gjr den ikke. Vi har en reservasjonsrett - vi kan nedlegge veto.

Det sier seg selv at en slik reservasjonsrett ikke br brukes i utide. ES-avtalen er (dessverre) svrt viktig for Norge, og en slik avtale er ikke et lekety for Norge. Men nr det er alvorlig ment og nr viktige prinsipper str p spill, er det selvsagt helt legitimt - og viktig - bruke reservasjonsretten. betrakte det som spesielt imponerende at ja-siden vil gjre det, virker som en nedvurdering av alvoret i vr motstand mot datalagringsdirektivet.

Et nei til direktivet vil selvsagt kunne ha konsekvenser. I verste fall setter det ES-avtalen i fare. Men det er kanskje p tide ta den egentlige debatten: Skal vi vre medlem av EU eller skal vi ikke? Nesten alle syns n mene at ES-avtalen er svrt uheldig for norsk demokrati. Nesten ingen liker den. Nesten alle mener at vi enten br melde oss helt ut eller helt inn. S om resultatet skulle bli en ordentlig debatt om realitetene, s er det kanskje ikke s dumt?

For det annet: Nr dette er sagt, m jeg ogs skynde meg legge til at lite av dette er veldig sannsynlig. I en betenkning av juss-professorene Fredrik Sejersted og Finn Arnesen reises det sprsml om hvorvidt ES-trusselen overhodet er relevant nr det gjelder datalagringsdirektivet. De mener at det kan argumenteres for at direktivet faller utenfor ES-avtalens virkeomrde og alts ikke er ES-relevant- eller at det bare er svrt beskjedne deler av ES-avtalen som blir berrt, slik at konsekvensene av en eventuell reservasjon vil bli tilsvarende beskjedne.

Det er alts slett ikke sikkert at en reservasjon mot innfre direktivet vil ha noen store konsekvenser. Dessuten er det jo fortsatt flere EU-land som selv har problemer med direktivet, hvorav Sverige er ett.

For det tredje: ES-avtalen er en typisk pragmatisk avtale. Da vi ikke ble medlem av EU, mtte vi finne en annen lsning p et praktisk problem. Datalagringsdirektivet, derimot, berrer svrt viktige prinsipper i et liberalt demokrati - nemlig retten til privatliv, til autonomi og til anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Forvaltningen av slike prinsipper kjennetegnes nettopp av at det m g en grense, og at de ikke kan selges ut bitvis, bare fordi det er bekvemt.

ES-avtalen svekker norsk demokrati. Datalagringsdirektivet vil svekke det enda mye mer.

I boken Til forsvar for personvernet, som Civita nettopp har utgitt, skriver Lars Svendsen at frihet m innebre muligheten til realisere det gode liv p ens egen mte.

Det er dette som er kjernen i det liberale demokrati, og det er denne kjernen som n str p spill.
hits