Hva skal til for at pressen sier unnskyld?

  • 03.05.2010 kl.17:27 i Blogg

I forrige uke sto det et helt spesielt innlegg på trykk i Aftenposten. Tidligere stortingsrepresentant for SV, Olav Gunnar Ballo, beklaget i sterke og tydelige ordelag at han i sin tid - for ca. 10 år siden - hadde latt seg rive med i en mediestorm mot daværende helsedirektør Anne Alvik. Den voldsomme kritikken av Alvik den gangen førte til at hun til slutt gikk av som helsedirektør.

Nå har Alvik skrevet bok, og det har omsider gått opp for flere at kritikken som ble rettet mot henne den gangen, var grunnløs. Lottelise Folge, som har anmeldt boken for Aftenposten, kaller det en "trist historie", og det synes da også alle å være enige om i dag. Ballo er dessuten ikke den eneste som har beklaget. Også Inge Lønning har i Vårt Land sagt unnskyld for måten han opptrådte på da saken stormet som verst.

Det er voksent gjort å si unnskyld. Men når får vi høre at journalistene og mediene sier unnskyld? Kommer det noen gang til å skje?

NRK Søndagsavisen i går var i så måte en talende affære. Saken skulle diskuteres, og både Ballo, Alvik og en medieforsker var i studio. Men den eller de journalistene som drev frem saken og kritikken mot Alvik, var ikke til stede. Aftenposten, som den gangen ledet an i kritikken, hadde visstnok ikke anledning til å møte i studio!

I stedet møtte Marie Simonsen fra Dagbladet. Hun fulgte ikke denne saken og kunne derfor ikke si noe som helst - annet enn alt det pressen vanligvis forsvarer seg med. Hun var bl.a. opptatt av å få frem hvor lett politikerne hev seg på kritikk når det var opportunt, og slik sett mente hun det var typisk for situasjonen at det nå var politikerne som måtte beklage.

Ja, det er typisk, men ikke på den måten Simonsen tror. Det typiske ved situasjonen er ikke at politikerne beklager, men at pressen ikke beklager. Det mest typiske var altså ikke at politikerne kom til Søndagsavisen og deltok i debatten, men at de ansvarlige i pressen ikke gjorde det.

Det burde de ha gjort, for dette er en sak Aftenposten til og med har fått et Skup-diplom for. Lottelise Folge siterer fra Skup-juryens begrunnelse: 

«I disse dager etterforsker politiet om en overlege ved Bærum sykehus kan stå bak en rekke tilfeller av drap ved aktiv dødshjelp. Alt tyder på at (journalistens) grundige reportasjer var avgjørende for at saken ikke ble begravd i helsebyråkratiets skuffer. Hans journalistikk avslørte ikke bare nære forbindelser mellom overlegen og den medisinske eksperten som først frikjente ham, men også til sentrale personer i Helsetilsynet. (Journalisten) fremskaffet videre alternative sakkyndige som konkluderte med at tilsynets ekspert tok feil og at dette var aktiv dødshjelp. Reportasjene tvang helseministeren til å gripe inn. Vi vet hvor vanskelig det er å trenge seg inn i et legemiljø hvor selvkritikk og åpenhet er en sjeldenhet. Men arkiver og opparbeiding av egen kompetanse styrte saken frem i offentlighetens søkelys. Dødshjelpdebatten er viktig. Døende pasienter er en spesielt svak gruppe. Ikke minst for dem har (journalistens) arbeid vært av stor betydning».

Det er talende at omsorgen for journalisten er så stor at han blir anonymisert.

Spørsmålet nå er om journalisten og Aftenposten noen gang vil beklage, og om denne Skup-prisen vil bli levert tilbake?

 

OPPDATERING:  I denne saken fikk Aftenposten kritikk fra flere hold. Aftenposten var imidlertid ikke enig i krtikken og publiserte dette innlegget i kjølvannet av debatten: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/haugsgjerd/Anmeldt-for-aktiv-dodshjelp-6268401.html

hits