Syretesten

  • 06.05.2010 kl.13:15 i Blogg
De siste par dagene har jeg vært med på to interessante seminarer. Det ene var et seminar ved Universitetet i Bergen, som dreide seg om Sentraladministrasjonens historie etter 1945, et omfattende bokverk skrevet av Tore Grønlie og Yngve Flo. Et viktig tema i debatten var forholdet mellom embetsverket og politisk ledelse, og hvorvidt byråkratene greier å være lojale og politisk nøytrale.

Det andre seminaret foregikk på Institutt for samfunnsforskning og dreide seg - i kjølvannet av programserien Hjernevask - om forskernes nøytralitet. Greier forskerne å være politisk nøytrale?

Etter min mening - og antagelig de fleste andres mening - er det umulig å tenke seg en forsker som er 100 prosent politisk nøytral, og som arbeider helt uavhengig av sitt eget verdigrunnlag. Forskningen påvirkes politisk på ulike måter - i valg av tema, hypoteser og vinkler, de rådende oppfatninger, fagfellenes oppfatninger osv. Men hvor ideologisk forskningen blir, avhenger antagelig både av faget, fagfeltet, om det er kvantitativ eller kvalitativ forskning og av kvaliteten på selve forskningen.

Spørsmålet er om det gjør noe?

Etter min mening er det ikke nødvendigvis et problem. Men det kan bli et problem, hvis ensidigheten blir stor innenfor faget eller et viktig fagfelt, hvis man begynner å underslå data som kan peke i "feil" retning, hvis man fremstiller motstanderen som dum og/eller hvis man unnlater å gjøre oppmerksom på at man faktisk har et ideologisk standpunkt. Er man politisk, må man også ha evne til kritisk selvrefleksjon. Og de som er brukere av forskningen, som f.eks. politikerne, må selvsagt også være kritiske.

Det er vel noen av disse fellene sosiologene har gått i i det siste. Ifølge en undersøkelse blant sosiologene stemmer 9 av 10 på Ap, SV eller Rødt. Blant de som jobber med forskning blant sosiologene, stemmer ca. 50 prosent SV, ca. 30 prosent Ap og nesten 10 prosent Rødt. Selvsagt påvirker dette forskningen!

På seminaret om sentraladministrasjonen hevdet embetsmannen i panelet at byråkratiet, i det store og hele, faktisk klarer å opptre politisk nøytralt. Jeg er langt på vei enig i det, uten at jeg her skal gå nærmere inn på begrunnelsen. Men som han sa: Den virkelige syretesten på om byråkratiet greier å opptre politisk nøytralt kommer den dagen vi får en flertallsregjering med Frp, som ønsker å gjennomføre Frps politikk. Greier ikke byråkratene det, har de sviktet sin rolle.

Og slik kunne man kanskje også si til forskerne: Hvis de ikke greier å møte Frps meninger med like stor respekt og nysgjerrighet som de møter andre partiers meninger med, har de sviktet sin rolle.
hits