Fremskrittspartiet til eksamen

I dag har mange tusen elever i videregående opplæring eksamen i demokrati og menneskerettigheter. En av eksamensoppgavene dreier seg om Frp, og det fikk elevene vite i går – som ledd i forberedelsene til eksamen i dag. Opplysningen førte til en strøm av henvendelser til Frp – som til slutt la ut informasjon på sin hjemmeside om "tips som kan være interessante å lese" før man går opp til eksamen.

Mange sliter fortsatt med å knekke Frp-koden og forstå hva slags parti Frp er. Mange kaller dem "inkonsekvente", fordi partiet bryter med høyre/venstre-aksen og inntar standpunkter som både ligger til høyre og venstre for de andre partiene. Men det kan jo ikke være forbudt å tenke annerledes og nytt og bryte med industrisamfunnets logikk, der (nesten) alle standpunkter blir plassert langs en høyre/venstre-akse som ikke lenger er like relevant.

Da jeg forleden var på et debattmøte på Høgskolen i Oslo for å diskutere Maria Reinertsens bok "Ligningen for lykke", ble dette et tema – om enn ikke helt slik forsamlingen hadde tenkt. I boken sin stiller nemlig Reinertsen "naive" spørsmål om en del vedtatte sannheter og spør bl.a. hvor de finanspolitiske "lovene" kommer fra. Er f.eks. handlingsregelen og reglene for bruk av petroleumsformuen en del av skaperverket, rene og skjære tilfeldigheter, et resultat av byråkratenes makt eller en form for skjult politikk? Hun prøver altså å tenke "utenfor firkanten".

Boken har nok vakt størst begeistring på venstresiden, og slik var det også på Høgskolen i Oslo. Men da jeg bemerket at det partiet i Norge som nå er mest opptatt av å tenke "utenfor firkanten" og stille slike kritiske spørsmål, er Frp, så ble muligens begistringen litt mindre. For slik er det jo med Frp: Partiet er så mislikt i mange kretser at det ikke engang får anerkjennelse når det får "rett".

Slik var det også forleden, da det ble kjent at en omfattende evaluering av bistandspolitikken sterkt kritiserer den bistanden som går gjennom FN-systemet. FN-organene blir beskyldt for ineffektivitet, byråkratisering, manglende prioritering og det som verre er – og Norad selv fremhevet at FN for lenge har vært en hellig ku. Kritikken var så kraftig at utviklingsminister Erik Solheim raskt var på banen og sa at Regjeringen ville ta konsekvensen av kritikken og redusere bistanden der den ikke virker eller virker for dårlig.

I slike situasjoner må det være litt underlig å være i Frp. Frp har nemlig lenge, nokså alene, sagt det samme. Frp har kritisert FN for ineffektivitet og manglende resultater, og partiet har ønsket å redusere støtten. Men det har stort sett bare ført til kritikk. For å ta et tilfeldig oppslag, i Stavanger Aftenblad, fra et møte i valgkampen mellom Jonas Gahr Støre og Ketil Solvik-Olsen:
 
"I synet på FN er det virkelig forskjell mellom oss og Fremskrittspartiet. Det vil være en dramatisk endring av norsk utenrikspolitikk å redusere støtten til FN slik Frp vil gjøre, hevdet Gahr Støre til kraftig applaus fra et overfylt auditorium på UiS."

Litt senere i samme artikkel:  "Når vi ser at FN-systemet ikke fungerer godt nok, må vi si åpent fra om det", sier Frp's Solvik-Olsen – antagelig ikke til noen applaus overhodet.

Man skulle kanskje tro at både pressen og de andre partiene ville være litt rause nå når det fremkommer at det altså har vært en kjerne av sannhet, og vel så det, i Fremskrittspartiets kritikk. Men nei. Ingen innrømmer dem egentlig det.

Når det er sagt, så er det også litt underlig å være den som skal forsøke å analysere og forstå Frp. Standpunktet i bistandspolitikken er på sett og vis logisk for et liberalistisk parti, som er skeptisk til byråkratisering og omfattende statlig gavebistand. Men så skjer det plutselig noe annet, som er umulig å tolke inn i en liberalistisk kontekst.

For hvordan skal man egentlig tolke at Frp – av alle – kritiserer Regjeringen for ikke å gripe inn i lønnsoppgjørene, før de er ferdige, for å tilby partene en ekstraordinær likelønnspott? Det kan umulig være liberalisme? Men er det sosialisme? Eller er det bare populisme?

Jeg fikk i hvert fall store problemer med å forklare en elev jeg traff, hva slags parti Fremskrittspartiet er – da det rett før eksamen ble klart at Siv Jensen ville gripe inn i lønnsoppgjørene å skape det samrøret mellom organisasjonene og staten som et høyreparti vanligvis vil være svært skeptisk til.

Kanskje Frp bør utlyse en konkurranse blant alle de elevene som i dag skriver om Frp?

Hvem har skrevet den beste oppgaven om Frp?

Fins det en elev som har knekket Frp-koden?

7 kommentarer
    1. Som Frp’er må jeg si meg enig i at noe må gjøres med dette årlige skuespill som avspilles i samme ødelggende stil hvert enda år. Nå streiker de kommuneansatte! Hva er en STREIK og hva er STREIKERETTEN?
      Er streikeretten en naturlov som f.eks. tyngdekraften? Er det naturlig at når to parter i en forhandling ikke blir enig så skal det gå ut over tredjepart? Tenk om forhandlinger i kontraktsammenheng (kjøp/salg) kunne løses på samme måte. Streik er et furtevåpen som avgikk ved døden sammen med Martin Tranmæl! Det er sykt å se hvordan pleiepersonalet på sykehjem og sykehus kynisk blir brukt til å tvinge gjennom krav som man på intelligent forhandlervis ikke får gehør for.
      Om det var dette Siv hadde i tankene vet jeg ikke, men tiden er overmoden for å avskaffe dette udemokratiske/ uintelligente furteriet. Det minner meg om barn som ikke får nøyaktig den isen de har bestemt seg for. SKRIK SOM FAN!

    2. Båsinndeling og -ismer er vel snart bare anvendt av FrP, Høyre (alt til venstre er sosialisme) og SV (alt til høyre er libralisme, unntatt når det svelges kameler …).
      Frp-koden går ut på å si det de tror folk vil høre til enhver tid i alle media, helst uten å presentere tall/fakta eller programfeste det. Og de kan nesten ikke annet enn å klage.
      Siv Jensen har selv gitt koden til alle:
      “-Det er mye som ikke står i partiprogrammet, som likevel er partiets politikk”.

    3. Jeg antar at karakterene her bli svært avhengige av hvor godt elevens partisyn stemmer med synet til den som retter. Derfor mener jeg det er helt forkastelig å gi denne typen stiloppgaver.

    4. Jeg har alltid forundret meg over at det er slik at når formålet er godt – det være seg helse, skole eller u-hjelp – er det ufint å diskutere hvordan man skal få mest mulig ut av pengene. Omsorg for formålet burde jo være en ekstra spore til å sørge for at pengene er vel anvendt.
      Når jeg likevel nøler med å gi Fremskrittspartiet blomster for å være kritiske, skyldes det at jeg ikke tror at Frp’s kritikk er drevet av omsorg for mottagerne, men først og fremst er en unnskyldning for å kutte u-hjelpen slik at de kan bruke pengene til gode formål i hjemlandet.

    5. Makan til indoktrinering og autoritær maktbruk fra AP sin side. Jeg ser ingen grunn eller brukbare argumenter til å subjektivisere APs partihat-kampanje igjennom utdanningen!
      Jeg har selv gått opp til nynorsk eksamen under AP-regjeringen og etter å ha strøket en gang med nynorsk ordboken min med, så klarte jeg å bestå den andre gangen uten å ha med ordbok.
      Heldigvis så jeg at alle oppgavene omhandlet om politiske tema, “trond giske sa ditt og datt” “Jonas Gahr Støre gjorde ditt”.
      Jeg er soleklart sikker på at hadde jeg ikke skrevet så stygt mellom linjene mot FrP der oppgaven handlet om fremmedfrykt, så hadde jeg sikkert strøket sekundet sensoren leste de to først linjene av stilen min.
      Jens begynner mer og mer å ligne en listig Josef Stalin. Han kontrollerer media, offentlig sektor og prøver å skvise ut penger fra hvem og hvor som helst.
      Det mest kriminelle med AP regjeringen er at de vinner valg med mindretall av norges befolknings stemmer. Dere er ikke majoriteten lengre.
      Mvh
      Steffan K. Kinn

    6. Er det så vanskelig da.
      Prinsipielt representer FrP en politikk som ikke er i nærheten av å bli ført i Norge.
      For å få makt til å utøve sitt prinsipprogram, velger de å føre en mer pragmatisk linje, all den tid Norge er et sosialdemokrati.
      Det kan diskuteres hvorvidt dette er “ærlig” eller ikke, men partiprogrammet er jo nå engang helt åpenlyst publisert.
      Det har da også sin effekt gjennom at FrP faktisk har politisk innflytelse i Norge, i motsetning til mer rendyrkede prinsipielt anlagte småpartier, som f.eks Rødt, som argumenterer tro mot sine egne idealer, men som uttad bare blir oppfattet som useriøse.
      Må likevel sies at det finnes en hel del politikere i FrP, og da spesielt i lokallagene, som ikke deler noen som helst verdier med det prinsipielle FrP, fraksjoner som har det pragmatiske FrP som sine kjerneverdier.
      Alle partier har store og små fraksjoner, men forskjellen er at partiene i sentrum ikke har stor variasjon mellom ført politikk og ønsket politkk.

    7. Gjennom alle år har jeg alltid vært så godt som overbevist om at vår gode fru Clemet i sin ungdom må ha havnet i feil parti siden hun representerte Høyre – og ikke FRP. Og jeg er ikke mindre overbevist om dette etter å ha lest hennes siste innlegg herover.
      Ellers er jeg enig i at FRPs ledelse stundom kan ta standunkt som får en sart liberal sjel som min, til å steile KRAFTIG…

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg