Dømmekraft

Man kan ikke lage regler for alt. Det er bl.a. umulig, og heller ikke ønskelig, å regulere alt våre politikere og eks-politikere foretar seg. Til syvende og sist må hver enkelt  også utøve et skjønn og fatte beslutninger etter beste evne. En statsråd, f.eks., som utviser svært dårlig skjønn, vil neppe beholde tilliten. God dømmekraft er en viktig bestanddel i ethvert godt lederskap.

Jeg har den siste uken vært på reise og har derfor ikke greid å følge alle sider av det såkalte gavebråket rundt Regjeringen. Men jeg har fått med meg at i hvert fall én statsråd, Liv Signe Navarsete, nettopp i egenskap av å være statsråd, har tatt imot et armbånd til en verdi av 26.500 kroner. Hun syntes visstnok det var greit da hun fikk gaven, siden hun fulgte reglene (eller mangel på regler) og, etter sigende, betalte skatt av gaven.

Selv syns jeg det er utrolig at en statsråd syns det er greit å beholde en slik gave. Hva slags vurdering og dømmekraft ligger til grunn for å komme til en slik konklusjon? Statsråden har formodenlig hørt om at store bedrifter nærmest har  nulltoleranse mot å gi og motta gaver, så hva fikk henne til å tro at det er i orden at Regjeringen kan gjøre det?

Statsråder mottar mange gaver. Nesten alle besøk som en statsråd er på – enten det er besøk i en bedrift, på en skole, i en kommune eller i et annet land – ender med at man mottar gaver. Det er antagelig mer "lukrativt" å besøke Karzai enn å besøke en småbedrift i Lofoten, men prinsippet er det samme: Det vanker gaver.

Det kan selvsagt fremstå som svært uhøflig og sårende å takke nei til gaver der og da. Spørsmålet er derfor hva man gjør med gavene etterpå. Bør de returneres med en forklaring på hvorfor man dessverre ikke kan motta gaven? Bør de doneres til departementet og staten? Eller kan man beholde dem?

Etter min mening bør det ikke være så vanskelig å utøve et fornuftig skjønn i slike tilfeller. Selv donerte jeg stort sett alle gavene jeg fikk, til departementet.

Generelt må det være greit, syns jeg, at man beholder gaver av svært begrenset verdi, som f.eks. en blomst, en CD eller en bok. Alle gaver av større betydning bør få en minister til å reagere – i hvert fall hvis han eller hun har dømmekraften i behold.

8 kommentarer
    1. Veldig einig med deg i at ein ikkje verken kan eller bør laga reglar for alt. Effekten av reglar for alt muleg er å ta ansvaret frå den enkelte – eit ansvar den enkelte sjølv må ha sjølv om det av og til kan vera vanskeleg. Men i dette tilfellet er det ikkje ein gong vanskeleg..

    2. De menneskelige sidene – konsekvensen av nettopp den dårlige dømmekraften til side: Det er umulig for en politiker i 2006 (gavetidspunktet) å påberope seg god tro. Korrupsjonsbestemmelsene som kom i 2003 er sentral, norsk straffelovgivning som ministeren nok også deltok i behandlingen av i Stortinget?
      De viktige koblingene i saken begynner å komme frem:http://www.nettavisen.no/nyheter/article2977326.ece Sentrale regjeringspersoner og Norges mektigste mann. Dette er langt fra første gang denne koblingen har vært/er problematisk. Absolutt alle bjeller bør ringe høyt for en presumptivt oppegående, norsk topp politiker.
      Denne saken, samt debattene om Bjarne Håkon Hansen (og andres) nye roller viser hvor umodne vi fremdeles er ift disse problemstillingene som handler om håndtering av risiko for utilbørlig påvirkning.

    3. Hylekoret er i gang ser jeg. Og jeg ser at moralistene er kommet på banene og alt klart å trekke inn korrupsjonsbestemmelsene når det gjelder de gaver i alle fall noen av dagens ministre har forsøkt å holde skjult for offentligheten.
      Den ene av disse forferdelige sakene gjelder Liv Signe Navarsete som tok i mot et armbånd av Røkke som etter taksering vise seg å ha en verdi av kr 26 500.
      Nå er vel 26 500 kroner i overkant av hva en uføretrygdet familie med et par unger klarer å få ut av statskassen i løpet av en måneds tid. Og de av oss som tilhører denne gruppen vil nok oppfatte en slik sum som mange penger.
      Tar man derimot i betraktning det generelle lønnsnivået her til lands – og ministerlønninger spesielt, så er vel ikke akkurat en gave til skarve 26 500 NOK et stort nok beløp til å frykte at en minister vil selge sjela si for det?
      Nei, jeg klarer faktisk ikke å bli opprørt over Liv Signe Navarsete handling i denne saken. Og spesielt ikke siden hun har vist stor klokskap og innberettet armbåndet til beskatning. Det vitner om både orden og ansvarlighet.
      Da er det en helt annen sak med ministeren som nesten ingen tør kritisere, nemlig Jonas Gahr Støre. Han var nemlig frekk nok til ved flere anledninger å gå tollfritt gjennom tollen med alle sine ?personlige teppegaver? han hadde fått av sin venn, presidenten i Afghanistan.
      Som med Navarsete, så er jeg ikke det minste opprørt over at Gahr Støre har fått noen dyre gaver, men derimot av at han lurte med seg gavene tollfritt hjem. Nå vet man heller ikke om Gahr Støre noen gang har innberettet ?gavene sine? til skattefuten (for ingen journalister ser ut til å tørre å grave mer i denne saken).
      At Gahr Støre leverte teppene tilbake til DU ? etter pressen hadde skrevet om det. Ja det ble faktisk omtalt som noe positivt av nesten et samlet pressekorps.
      Ja så gal har faktisk verden blitt.

    4. Hylekoret er i gang igjen ser jeg. Og moralistene har selvsagt kommet på banene og alt klart å trekke inn korrupsjonsbestemmelsene når det gjelder gaver i alle fall noen av dagens ministre, mer eller mindre har forsøkt å holde skjult for offentligheten.
      Den ene av disse forferdelige sakene gjelder Liv Signe Navarsete som tok i mot et armbånd av Røkke, eller rettere sagt av en bedrift Røkke har interesse i – og som etter taksering vise seg å ha en verdi av hele kr 26 500. Og gaven fikk hun etter å ha døpt en nybygd båt til ca 1 milliard kroner, noe som da også er helt vanlig å gi i norske shippingkretser.
      Nå er vel 26 500 kroner i overkant av hva en uføretrygdet familie med et par unger klarer å få ut av statskassen i løpet av en måneds tid. Og de av oss som tilhører denne gruppen vil nok oppfatte en slik sum som riktig mange penger.
      Tar man derimot i betraktning det generelle lønnsnivået her til lands – og ministerlønninger spesielt, så er vel ikke akkurat en gave til skarve 26 500 NOK et stort nok beløp til å frykte at en minister vil selge sjela si for et beløp som dette?
      Nei, jeg klarer faktisk ikke å bli særlig opprørt over Liv Signe Navarsete handling i denne saken. Og spesielt ikke siden hun har vist stor klokskap ved å innberettet armbåndet til beskatning, noe som vitner om at hun både er ærlig og ansvarlig.
      Da er det en helt annen sak med ministeren som nesten ingen tør kritisere, nemlig den kjekke Jonas Gahr Støre. For han var nemlig frekk nok til ved flere anledninger å gå tollfritt gjennom tollen med alle sine ?personlige teppegaver? som han hadde fått av sin venn, presidenten i Afghanistan.
      Men som med saken om Navarsete, så er jeg ikke det minste opprørt over at Gahr Støre har fått noen dyre gaver. Det jeg derimot opprøres av er at han derimot lurte med seg gavene tollfritt hjem. Og i tillegg vet heller ingen om Gahr Støre noen gang har innberettet ?gavene sine? til skattefuten, og ingen journalister ser ut til å tørre å grave mer i denne saken?
      At Gahr Støre leverte teppene tilbake til DU, vel og merke etter at pressen hadde skrevet om det. Ja det ble faktisk omtalt som noe positivt av nesten et samlet norsk pressekorps. Ja så gal har faktisk verden blitt?

    5. Det er kanskje på tide at noen tar jobben med å stevne presidenten for missbruk av offentlig stilling for å spre perrsonlige synserier?

    6. Moralen er altså;
      “når jeg får gave så lar jeg den ikke bli en påvirkende faktor hvis den er liten nok”
      Jo takk, for det er betryggende at man skal stole på f.eks Clemets dømmekraft. Noe som ikke er poenget forsåvidt. Et poeng er de som ved sin makt har plassert personen i posisjonen til å ta i mot disse gavene, og deres syn på saken. Men et annet poeng, som sikkert vil favne leserne her mer, er konkurrentene til Røkke og hva de synes, og hvor leie de er for at det ikke var dem som gir ut armbånd i hytt og pine.

    7. @ Norskgoy:
      Nå ante jeg ikke at du hadde noen moral, men la gå med det. Imidlertid kan ikke det tøvet du skriver om Røkkes eventuelle konkurrenter, stå ubesvart. Det er nemlig kotyme å gi relativt dyre dåpsgaver til gudmor når skip døpes. Og dette er en godt rotet skikk som faktisk har pågått i flere hundre år allerede…

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg