Norge stadig mer marginalisert

  • 27.01.2011 kl.15:28 i Blogg

Jonas Gahr Støre har vært i Brussel for å møte EUs utenrikssjef Catherine Ashton. Ved årsskiftet ble Generaldirektoratet for utenrikssaker lagt ned, og de ansatte ble overført til EUs nye utenrikstjeneste - EEAS. Nå har Ashton offentliggjort en foreløpig oversikt over hvordan EEAS skal organiseres, og der er ikke engang Norge nevnt.

Til nå har ansvaret for Norge vært organisert sammen med land som USA, Japan og Canada - mens Ashton nå vil organisere oss sammen med "Russland, østlige partnerskap og Vest-Balkan". Vi får visstnok heller ikke en egen "desk", slik mange andre land får.

Dette liker ikke UD, så Støre har nå forsøkt å lobbe seg til en bedre løsning. Om det lykkes, gjenstår å se. Uansett vil nok oppmerksomheten omkring Norge gradvis bli mindre.

Så lenge vi ikke er medlem av EU, er EØS-avtalen nødvendig, spesielt for næringslivet og som en slags plattform for øvrig samarbeid med EU. Men i virkeligheten blir det en stadig dårligere avtale.

Det blir stadig vanskeligere for Norge å få tilgang og oppmerksomhet i EU, bl.a. fordi EU blir større, fordyper samarbeidet og blir mer komplekst. Dynamikken i EU er stor.

EØS-avtalen krever av samme grunn stadig flere ekstraavtaler.

Avtalen får dessuten mindre betydning etter Lisboa-traktaten, som bl.a. gir EU-parlamentet økt innflytelse.

Norge blir altså stadig mer marginalisert pga utviklingen innad i EU. Men vi blir også mer marginalisert pga utviklingen i verden: Endrede globale maktforhold, Russlands rolle og nordområdene gjør det mer krevende å være lille Norge, som ikke har den støtten og kompetansen som EU-samarbeidet ville gitt oss.

Islands mulige inntreden i EU vil gjøre EFTA, og dermed også EØS-avtalen, enda mer svekket.

Alt dette kommer på toppen av det demokratiske underskuddet EØS-avtalen har gitt oss. 6 - 7000 rettsakter er så langt implementert i norsk lov - nærmest i det stille. I Norge er det mangel på debatt, og hvis vi får debatt, kommer den for sent.

Vi skulle selvsagt vært medlem av EU. Det er viktigere i dag enn det var i 1994 - både strategisk og i forhold til de nye globale utfordringene. I tillegg er det nå, som før, viktig og riktig av hensyn til freden, demokratiet og utviklingen av Europa. I 1994 ble det påstått at EU var en rikmannsklubb vi ikke burde være medlem av. I dag er det Norge som er rikmannsklubben, mens EU har tatt opp i seg Europas fattigste land.

Våre politikere viser til at det ikke er flertall for EU-medlemskap, og at det ikke er stemning for en medlemsskapsdebatt. Det minner nesten om ansvarsfraskrivelse. En EU-debatt må også initieres og ledes av noen. Og når man tar i betraktning hvor viktig Regjeringen og Stortinget mener at EU er for Norge, Europa og verden er det utrolig at temaet nesten ikke blir berørt i den politiske debatten.

For en tid tilbake skrev jeg en kronikk om dette - om hva norske politikere egentlig mener om EU. Jeg har sjelden eller aldri fått mindre respons på noe jeg har skrevet. Debatten ties nærmest ihjel.

Man fristes nesten til å sitere Ola Dunk når man tenker på Norges forhold til EU:

Nå er jeg så mett at jeg er i ferd med å bli alvorlig irritert.

hits