Nytale om integrering

  • 10.02.2011 kl.12:14 i Blogg

Det er vanskelig å se hvilke ytre omstendigheter som gjør at Arbeiderpartiet nå må stramme inn integreringspolitikken, annet enn konkurransen fra Frp. Tvert om fremhever jo Jonas Gahr Støre, som har ledet partiets integreringsutvalg, at integreringen går bra. Likevel trengs det altså 99 tiltak for å få den til å gå bedre.

Tiltakene er tydeligvis lite kontroversielle. Mange av forslagene er fremmet av Høyre og, ikke minst, av Frp før - men blitt nedstemt av Ap og SV. Men nå blir det altså også Regjeringens politikk. Selv ikke Venstre fant så veldig mye å hisse seg opp over når først innstillingen forelå.

Det blir altså mindre forskjeller mellom partiene i integreringspolitikken, og den blir mer restriktiv. Ap flytter politikken i retning Frp. Snuoperasjonen pakkes riktig nok inn i en del politisk newspeak, slik at ikke Ap skal høres ut som Frp, men innholdet er omtrent det samme.

Forsøket på fortsatt å holde avstand til Frp virker litt patetisk. Før var det Frp's samfunnssyn og menneskesyn det var noe galt med. Nå er det bare retorikken og ordvalget som er feil. Skal vi tro Gahr Støre, er det Frp's måte å snakke om innvandrerne på som nå er hovedproblemet - ikke politikken. Støre er bl.a. kritisk til at Frp har en "vi" og "dem"-holdning - som om innvandrere og nordmenn ikke tilhører det samme samfunnet og er ett fellesskap.

Men akkurat denne fella går Støres utvalg i selv. Det er bl.a. påfallende hvordan den retorikken Arbeiderpartiet tar avstand fra i velferdsdebatten, med letthet kan brukes i integreringsdebatten. I velferdsdebatten blir ofte Ap og LO fornærmet hvis noen antyder at vi bør gå igjennom alle velferdsordningene for å se om de bidrar til aktivitet eller passivitet. I integreringsdebatten, derimot, vil Støre at "alle velferdsordninger nå skal gjennomgås for å se om de bidrar til aktivitet eller passivitet".

En annen pussig detalj er at det som er dårlig politikk for "oss", er bra politikk for "dem". Innvandrerelever skal f.eks. få fritt skolevalg, mens "vi andre" ikke kan få det.

I VG i dag skriver Eirik Mosveen som om Ap's integreringsutvalg er en fullstendig nyorientering av sosialdemokratiets integreringspolitikk. Men det er det ikke. De fleste ser ut til å ha glemt hvordan det hele startet, dvs. hvordan ferden mot en stadig mer restriktiv innvandrings- og integreringspolitikk egentlig kom til.

Det startet nemlig ikke med Frp - men med Arbeiderpartiet og LO. Den midlertidige innvandringsstoppen som kom på 70-tallet, og som varer ennå, kom etter press fra LO, som overbeviste Ap om at innvandrerne truet arbeidsplassene deres. Den gangen var Frp mest opptatt av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

I dag er det ingen som lenger tror at innvandrerne truer arbeidsplassene våre - vi trenger tvert om arbeidskraft - men nå er det velferdsstaten, kulturen og verdiene våre som er truet.

Det er alltid spennende å se hva som skjer med et parti når alle andre partier slutter opp om partiets politikk. At et parti "får rett", og altså får gjennomslag for politikken sin, slik Frp langt på vei nå har fått i integreringspolitikken, burde jo egentlig bare være en god nyhet og noe partiet burde være glad for. Men fordi partier ikke bare tenker på landet - men også på seg selv - kan en slik situasjon også føre til en viss desperasjon og ønske om å endre politikk for igjen å skape avstand til konkurrentene. Akkurat som Høyre kan slite med å finne nye tydelige posisjoner i skolepolitikken etter at "alle" har sluttet opp om kunnskapsskolen, vil Frp fra nå av kunne få problemer med å tydeliggjøre seg selv i integreringspolitikken. I Danmark har en tilsvarende situasjon ledet til at Dansk Folkeparti stadig har flyttet politikken sin, ettersom de andre partiene har kommet etter. Jeg håper ikke at det blir Fremskrittspartiets strategi.

Støre sier at det å stille krav, er et uttrykk for respekt. Jeg er nok enig i det, selv om graden av newspeak blir litt i overkant. Når begreper som "krav", "raushet" og "omsorg" nærmest likestilles, mister de sitt innhold. Sol er tross alt ikke regn.

Men det viktigste er at denne formen for nytale må gjelde alle. Hvis det er omsorgsfullt å stille krav til innvandrere, så er det vel omsorgsfullt å stille krav også til nordmenn. Men sannheten er altså at det er en påfallende forskjell i talemåter når Arbeiderpartiet snakker om innvandrere og integreringspolitikk og når de snakker om LO-medlemmer og velferdspolitikk.

hits