Minoritetsungdom og utdanningsvalg

  • 24.02.2011 kl.13:16 i Blogg

Hege Skjeie satt kaffen i halsen da hun leste om Jonas Gahr Støre, som - i forbindelse med diskusjonen om forslagene fra Arbeiderpartiets integreringsutvalg - så ut til å fraråde unge med innvandringsbakgrunn bare å velge de høystatusyrkene som familien foretrekker.

Jeg skjønner at Skjeie skvatt litt, men jeg skjønner også hva Støre mener. Stort sett er det jo bare positivt at innvandrere, som allerede er overrepresentert i høyere utdanning, i så stor utstrekning velger det vi kan kalle krevende utdanninger, som f.eks. realfag og medisin. Det som er dumt, er at det finnes en del utdanninger og yrker som overhodet ikke kommer i betraktning, f.eks. fordi de har lav status i det opprinnelseslandet deres foreldre kommer fra. Det har f.eks. vært vanskelig å rekruttere mange innvandrerungdommer til læreryrket, og det kan ha sammenheng med at dette yrket vurderes forskjellig i f.eks. Pakistan og Norge. Derfor mener Støre at vi bør styrke informasjonen om ulike utdanningsvalg, og det er jeg enig med ham i. Studenter med pakistansk bakgrunn har i mange år gjort en formidabel innsats for å styrke informasjonen selv, bl.a. gjennom store arrangementer for de foresatte i Chateau Neuf.

Likevel betoner kanskje Støre dette for sterkt som et særskilt innvandrerproblem, slik han også gjør når han omtaler innvandrere og ulike trygdeordninger. Sannheten er jo at familien (for ikke å si mor) igrunnen betyr mye, og antagelig mest, for alle som gjør et utdanningsvalg, enten de er innvandrere eller ikke. Utdanningsvalg og utdanningsnivå går derfor i stor grad i arv.  I noen familier og strøk er det utenkelig ikke å velge høyere utdanning, i andre miljøer er det utenkelig å bli lærer, og i atter andre ville man ikke drømme om å tenke på noen annet enn et praktisk yrke. Så når Støre skriver i sitt svar til Skjeie at "hele yrkeslivet (bør) oppleves som innen rekkevidde", og at ungdom med innvandrerbakgrunn må få "bryne egne ønsker og lyster mot en større bredde enn det som oppleses og vedtas i familiekretsen", så gjelder vel igrunnen det alle.

Det største problemet for innvandrere på arbeidsmarkedet i dag, gjelder vel antagelig ikke etterkommerne, men nyankomne innvandrere. De kan ha vanskelig for å få innpass, fordi Norge igrunnen ikke har noe velfungerende arbeidsmarked for de som har lav eller ingen kompetanse. Og det gjelder mange innvandrere, enten fordi de ikke fikk sjansen til å få skolegang der de kommer fra, eller fordi de ennå ikke har lært Norge eller det norske språk skikkelig å kjenne. Dette kunne vi kanskje gjort noe med, f.eks. ved å redusere skatten på lave inntekter.

Såvidt jeg har sett, er ikke dette med blant Ap-utvalgets 99 forslag for å bedre integreringen. Men det står noe som bør foranledige vurdering av et slikt tiltak. For som det heter: "Utformingen av norske velferdsgoder bør bidra til at det alltid skal lønne seg å ta arbeide, utdanning eller opplæring."

Det er et synspunkt jeg deler fullt ut, og det er selvsagt noe som bør gjelde alle - ikke bare innvandrere. Og det er et synspunkt som gjør det mulig å vurdere lavere skatt for de med lave inntekter.

hits