Marie Simonsens verden

  • 08.03.2011 kl.14:19 i Blogg

I en artikkel i Dagbladet i går argumenterer og ironiserer Marie Simonsen over en artikkel som jeg nylig har skrevet i siste utgave av Minerva, og som senere er gjengitt i en kortversjon i Dagbladet 1.mars.

Jeg vet ikke om Marie Simonsen misforstår meg med vilje, eller om jeg muligens har veldig vanskelig for å uttrykke meg. Men la oss ta det punkt for punkt:

Simonsen syns det er utrolig at borgerlige feminister - og jeg - er opptatt av retten til å være hjemme med barn. Selv syns jeg det er selvsagt at både kvinner og menn må kunne velge å være hjemme med barna sine, og det er det jo også mange som er. Men dette er ikk,e som Simonsen etterlater inntrykk av, en slags tilbakevending til livet som mormoren og moren hennes levde; de som var hjemmearbeidende hele sitt liv. I dag gjelder det svært få, og det vil sannsynligvis gjelde enda færre i fremtiden.

Det som er aktuelt i dag, er at man velger å være hjemme en del av tiden, ved at man arbeider lite eller ingenting en kort periode av livet, som regel mens barna er små. Simonsen tror åpenbart at jeg bare skriver om andre kvinner når jeg skriver om dette, siden jeg selv "har gjort karriere", men det er feil: Jeg arbeidet mindre og var mer hjemme da mine barn var små - og det er jeg glad for.

For å sitere SSB: "Det er få som i dag betrakter seg selv hovedsakelig som husmor eller hjemmearbeidende. De fleste kvinner er yrkesaktive store deler av livet, og perioder med fulltids hjemmearbeid er gjerne bare midlertidige avbrekk fra denne situasjonen..... Bare to prosent av gifte eller samboende kvinner er hjemme på heltid og anser seg selv om primært hjemmearbeidende. Tar man med de som vurderer seg selv som hovedsakelig hjemmearbeidende og som jobber utenfor hjemmet, blir tallet tre prosent. Inkluderer man også yrkesaktive kvinner som jobber noen få timer i uken, men som ikke regner seg selv som husmødre, blir tallet ni prosent."

Å respektere valgene som disse kvinnene har gjort, syns jeg, ærlig talt, ikke er så bakstreversk at det gjør noe.

Simonsen skriver at det å være hjemme med barna sine er en "luksus (de fleste) ikke kan unne seg". Underforstått: Det er bare velstående vestkantkvinner som kan unne seg å være hjemme mens barna er små.

Men også dette er feil. Dagens husmor er, stadig ifølge SSB, "ingen luksuskvinne". SSB finner i det hele tatt ikke støtte for det som ser ut til å være Simonsens hypotese om "de moderne husmødrene som velutdannede kvinner som tar et avbrekk i karrieren... eller som rikmannsfruer som bruker tiden til å dyrke egne interesser". De kvinnene som er hjemme, er altså helt alminnelige kvinner.

Simonsen mener også at jeg tar feil når jeg sier at det typiske (nesten karikerte) mannlige livsløpet er "gullstandarden" i likestillingspolitikken, fordi kvinner nettopp ikke jobber som menn, men f.eks. som lavtlønte omsorgsarbeidere på et sykehjem. Men Simonsen feiler igjen: Jeg har aldri sagt at det typiske mannlige karrierelivet er gullstandarden for kvinner. Det jeg har sagt, er at det er gullstandarden for likestillingspolitikken, altså for politikerne.Det er politikerne, og ikke vanlige kvinner, som mener at vi må kvoteres inn i ASA-styrene.

Så for å oppsummere: Fulltidshusmoren er nesten borte. Hun er i alle fall svært sjelden. Når kvinner nå utdanner seg så mye som de gjør (les: mer enn menn) er det også temmelig usannsynlig at hun kommer tilbake.

"Deltidshusmødre", derimot, dvs kvinner som i en kortere periode jobber lite eller ingenting utenfor hjemmet, er det langt flere av, og det syns jeg overhodet ikke er rart. Tvert om kan det å velge å være litt mer sammen med barna enn man ville vært hvis man jobbet full tid hele tiden, være et godt valg for mange. Jeg håper også at det kan bli like naturlig for menn som for kvinner.

Og endelig: De som i dag velger å være husmødre i kortere eller lengre tid, er ikke primært velutdannede "luksuskvinner", de er helt vanlige kvinner.

Men viktigst av alt: De trives! SSB skriver at de "alt i alt er fornøyd med sin egen situasjon - både økonomisk og når det gjelder arbeidsfordeling i hjemmet" - selv om de i gjennomsnitt har mindre å rutte med enn de som jobber for fullt.

Kvinnene selv er altså fornøyd.

Men Marie Simonsen er ikke fornøyd med kvinnene.

hits