Svarte og hvite vaskehjelper

  • 12.05.2011 kl.12:23 i Blogg

I det siste har det versert to debatter der vaskehjelpen har sttt sentralt.

Den ene debatten dreier seg om selve fenomenet vaskehjelp; om det er greit at folk kjper slike tjenester til hjemmet, eller om det vil skape et nytt samfunn som vi ikke vil ha?

Arbeidsministeren argumenterer p denne mten: Vi m "passe oss for at det vi ikke gidder gjre selv, gjres av folk fra fattige land til en veldig drlig lnn. Det kan vi ikke akseptere".

Slik argumenterer ogs Klassekampen: Det er feil ha vaskehjelp, fordi det har vrt avdekket "grove tilfeller av sosial dumping", fordi renholdsarbeidere er "blant de mest underbetalte", og fordi renholdsbransjen sliter med svart arbeid. Klassekampen mener nok ogs at det er galt ha vaskehjelp uansett, fordi det er innfre tjenerskapet p nytt.

Magnus Thue i Minerva syns ogs det er problematisk med vaskehjelp. Han frykter et "etnisk differensiert arbeidsmarked med innvandrere i de lavt betalte jobbene", og deter visstnok ikke"sunt for oss kulturelt sett". Han mener det er et "sykdomstegn p en kultur og et samfunn som ikke er brekraftig", og at lsningen er "slutte importere s mye" ufaglrt arbeidskraft, slik at den vi har, blir dyrere.

Den andre debatten dreier seg om Civitas forslag om vurdere innfre et skattefradrag for kjp av hjembaserte tjenester, slik de har i Sverige.

Ogs dette er venstresiden imot. Iflge Manifest virker det nesten ikke Sverige, og dessuten er det feil gi skattefradrag til de rikeste for at de skal ha mulighet til skaffe seg en underbetalt "hushjelp".

Dagens Nringsliv er neppe motstander av vaskehjelp generelt, men er likevel skeptisk til forslaget om skattefradrag, fordi logikken vr visstnok halter. Dersom det er slik jeg tidligere har hevdet - at det vil bli et kt behov for hjemmetjenester i fremtiden - ja, s trengs det heller ikke skattefradrag for at det skal skapes flere jobber, skriver DN.

Jeg tror, nr alt kommer til alt, at vi likevel har noen poenger.

Ettersprselen etter og nsket om kjpe hjembaserte tjenester - enten det er renhold,hndverksarbeid eller hagearbeid - kommer til ke, og det kommer ikke bare til vre "de rikeste" eller folk p den politiske hyresiden som kjper slike tjenester. Det er nok allerede svrt utbredt ogs blant dem som snakker s nedsettende om kjp av slike tjenester.

Tilbudet av slike tjenester, fra profesjonelle leverandrer, kommer ogs til ke. Bde i NHO Service og i HSH er det et stigende antall medlemsbedrifter innen renhold og hjemmetjenester.

Men samtidig har vi et problem: Bruken av "svart" arbeid er svrt utbredt. Det er et problem for dem som blir tvunget til arbeide "svart", og det er et problem for de bedriftene som prver vre serise. f slike tjenester utfrt "svart", koster ofte under halvparten av hva det koster kjpe dem "hvitt". Det frister penbart veldig mange.

Jeg vet ikke hvor ofte jeg har hrt at det er "umulig" f tak i en "hvit" vaskehjelp eller praktikant. Det er bare tull. I de store byene, som i Oslo, er det ikke vanskelig f tak i noen som gjr slikt arbeid "hvitt". S de som velger gjre det "svart", gjr det med pne yne, og de bidrar dermed til opprettholde uakseptable forhold i dette markedet. Det arbeide "svart" og kjpe tjenester "svart" er penbart s sosialt akseptert at det knapt hindrer noen. Iflge den organiserte bransjen er inntrykket at det erde som kjper slike tjenester "hvitt", som gjr det som flge av en bevisst og gjennomtenkt holdning. Sagt med andre ord: Det vanlige er se ganske lett p det.

Dette er n viktig grunn til at dette markedet ikke bare vokser av seg selv. Jeg tror rett og slett det m hjelpes ut av en ond sirkel, der altfor mye arbeid gjres og kjpes "svart".

"Hvite" vaskehjelper har ikke mindreverdig arbeid, slik mange etterlater inntrykk av, selv om de gjr arbeid som stadig frre nordmenn gjr. Det dreier seg nemlig ikke bare om at vi ikke "gidder". Det er frst og fremst en konsekvens av at vi har et veldig hyt utdanningsniv.Men akkurat dt vil ikkendvendigvis skape nye etniske skiller, slik Magnus Thue synes tro. Innvandrere, eller srlig etterkommerne til innvandrere, utdanner seg like mye og til dels mer enn etnisk norske, og derfor vil heller ikke de vre vaskehjelper i fremtiden. Men arbeidet m fortsatt gjres, og fortsatt vil det vre mennesker i vrt land som nsker og trenger slike jobber. Det kan vre nyankomne innvandrere, og det kan vre mennesker som, av ulike grunner, har lav formell kompetanse. Alle tar tross alt ikke videregende skole eller hyere utdanning, selv om mange gjr det.

Iflge et av de store firmaene innenfor renhold og hjembaserte tjenester, er det srlig arbeidstakere fra ES-omrdet som rekrutteres. Andelen etnisk norske er minst i Oslo, men strre andre steder i landet - hvilket antagelig kan sees i sammenheng med andelen hyt utdannede p stedet.

Det er visstnok srlig to grupper som sker til denne bransjen: Den ene gruppen bestr av hyt utdannede mennesker som nettopp har kommet til Norge, men som enn ikke har ftt godkjent utdanningen sin her, og som trenger tid til lre seg norsk. De arbeider ofte som renholdere mens de venter p godkjenning av utdanningen, tar tilleggsutdanning for f den godkjentog for lre norsk og f referanser.

Den andre gruppen har liten eller ingen kompetanse og har et lengre perspektiv p jobben de tar. Disse kommer svrt ofte fra den uregulerte delen av konomien, dvs. fra "svart" arbeid.

Dette er selvsagt ikke hyinntekstgrupper, men en rsinntekt p ca. 300.000,- - som jeg fikk oppgitt som en cirka rslnn i dette firmaet - er heller ikke "slavekontrakt". komme inn i ordnede arbeidsforhold er selvsagt ogs av uvurderlig betydning for mange av dem som bare har oppholdt seg i den "svarte" delen av konomien.

Det er ingen i disse firmaene - og neppe noen av dem som jobber der - som selv oppfatter seg som "tjenerskap" eller "hushjelper", eller som mener at de gjr "negerjobber" og "drittjobber". Ser man p hjemmesidene til de som driver i bransjen, brukes det et helt profesjonelt sprk. Men de forteller at de sliter med dette vis vis bl.a. pressen og andre som deltar i samfunnsdebatten.

Forleden ville f.eks. en avis - nettopp i anledning denne debatten - fotografere et par renholdere som arbeidet i et hjem. Og vinklingen var klar p forhnd: Firmalogo skulle ikke synes, renholderne skulle bare vre i bakgrunnen, de skulle presenteres som "to venninner", enda de er to arbeidskolleger osv. Avisen nsker alts ikke fremstille dem respektfullt og som de profesjonelle arbeidstakerne de er - nei, de skal fremstilles som nrmest usynlige og utnyttede tjenere.

Slik kan mytene leve videre - mens de som tilsynelatende vil disse arbeidstakerne best, er de som mest ivrig ogs fortsetter snakke dem ned og motsetter seg ordninger som kan styrke deres muligheter for f ta del i et ordinrt, "hvitt" arbeidsmarked.

Det lukter litt dobbeltmoral - bde p den ene og andre mten.

hits