I det siste nummeret av Samtiden skriver tidligere Civita-praktikant Torstein Ulserød om hvordan politikere ofte må finne på politikk for å vise handlekraft og vise at de gjør noe. Ofte er problemet de skal løse imaginært, andre ganger vet de ikke hvordan de skal løse problemet eller hvordan de skal løse det uten samtidig å skape et nytt og større problem. Men kravet fra mediene, interessegrupper og opposisjonen er at man gjør noe, og dermed finner man altså på noe. Som f.eks. å ha fokus på problemet, eller – hvis problemet er virkelig stort – å ha skarpt fokus på problemet og være tydelig når man snakker om det. Men et “tydelig fokus” løser ikke alltid problemet, og det er kanskje heller ikke meningen.
Helseministeren, for eksempel, har hatt et veldig tydelig fokus på bruken av deltid i sykehusene. Hun har krevd at sykehusene skal redusere bruken av deltid med 20 prosent i løpet av året. Ifølge NRK har det foreløpig, dvs. halvveis ut i året, ikke skjedd noe som helst. Bruken av deltid er like omfattende som før.
Spørsmålet helseministeren kanskje bør stille seg, er om det hjelper å utstede dekreter, eller om hun kanskje heller bør forsøke å gjøre noe med det underliggende, reelle problemet.
Det underliggende problemet er sannsynligvis arbeidsmiljøloven og/eller praktiseringen av den, herunder fagforeningenes rolle, hvilket etter hvert er ganske godt dokumentert i den offentlige debatt. Sykehusene (og mange andre) får simpelthen ikke regnestykket til å gå opp, dersom de både skal ivareta pasientenes behov og følge alle de lover, regler og avtaler som finnes om arbeidstid.
Men å gjøre noe med dette reelle, underliggende problemet vil nok helseministeren ikke.
I stedet må hun finne på lissom-politikk og utstede “ordrer” som om sykehusene kan styres etter en sovjetinspirert planideologi.
Av og til virker slike “tiltak” på helt kort sikt, men en grunnleggende løsning på problemet er det ikke. I dette tilfellet har det, hvis NRK har rett, ikke virket i det hele tatt.
Men hva skal man gjøre med Arbeidsmiljøloven for å komme dette “problemet” til livs? Jeg kan vanskelig se for meg at FrP sine cowboy-forslag vil løse knuten… Er ikke heller det underliggende “problemet” at helseforetakene og omsorgsinstitusjonene trenger både den fleksibiliteten og den økonomiske fordelen det er å ha mange gående på deltidsstillinger?
Lars Sigur Tjelle:
Kan du vennligst forklare, gjerne spesifisere hva du mener er cowboyaktig i FRPs forslag til endringer av Arbeisdmiljøloven?
Videre vil jeg gjerne ha din forklaring på hvorfor du mener dette er spesielt vanskelig for helseforetak og omsorgsinstitusjoner, mens du helt unnlater å nevne hva det kan bety for næringslivet generelt og SMB-bedrifter spesielt?
Jon Reina:
Jeg tror ikke Clemets blogg er stedet for en ordveksling oss i mellom, så dette er et punktum, og ikke en invitasjon, i all respekt og vennskapelighet.
Til det første: FrP’s forslag om en kraftig liberalisering av AML, f.eks. øking av ukentlig arbeidstid, øking av mulighet for overtid osv. Dette har jeg kun fra noen “cowboy”-aktige oppslag i media, så noe inngående kjennskap til dette kan jeg ikke påberope meg.
Til det andre: jeg tok i grunnen ikke mål av meg til å drøfte alle sider ved dette spørsmålet i en liten, ubetydelig kommentar, men siden du spør, kan jeg godt tenke meg at dette er en stor utfordring også for små og mellomstore bedrifter.
Lars Sigurd Tjelle:
Jeg respekterer ditt punktum til videre debatt. Vil bare nevne at jeg oppfatter svarene dine som gode og fyldestgjørende.