Valgkamp og politisk debatt: Hva kan vi vente oss?

  • 10.08.2011 kl.14:45 i Blogg

Menge er spente p hva valgkampen n vil bringe og hva vi kan vente oss av den politiske debatten i tiden som kommer. Her er noen av tankene jeg gjr meg.

Jeg tror Arbeiderpartiet er hardere rammet enn vi andre kan forestille oss. Det er mye sorg, mange begravelser, mange etterlatte og skadde som trenger oppmerksomhet. Jeg tror vi kan komme til se et parti som nesten ikke greier drive valgkamp. Men som en rdgrnn politiker sa til meg i dag: Det behver de jo heller ikke. Det holder dele ut roser.

Jeg tror Arbeiderpartiet vil f strre oppslutning enn partiet ellers ville ftt. Det er ikke sikkert at partiet stjeler s mange velgere fra de andre partiene, men det kommer til rekruttere en del som alternativt ville latt vre stemme. De andre partiene, og kanskje srlig Hyre (fordi det var fullmobilisert) og FrP (fordi partiet er bragt opp i en litt vanskelig situasjon), vil nok kunnetape litt p det.

Jens Stoltenbergs popularitet er betydelig styrket. Det kunne gitt et strre utslag i et stortingsvalg enn det vil gjre i kommunevalget. Om det vil gi utslag i 2013, er umulig si. Historien har vist oss at partilederes popularitet kan svinge voldsomt, og at det ofte er liten sammenheng mellom ledernes og partienes oppslutning. Men det Stoltenberg n har vist, krever nok at ogs de andre partilederne,srlig de som har statsministerambisjoner,viser at de har format.

Stoltenberg er likevel ikke den eneste som har vist styrke i denne situasjonen. I mange kommuner er det ordfrere - hvorav Fabian Stang i Oslo har vrt den mest synlige - som har sttt for fremragende lederskap i en vanskelig situasjon. De kan kan komme fra mange partier, og deres innsats kan ogs f effekt p valgdagen nr det nettopp er de som skal velges.

Vi kommer til se at alle partier og alle ungdomspartier har ftt flere medlemmer. Det viser at mange har tatt beskjeden om mer demokrati og ikke bare rettet sitt engasjement mot ett parti - og at respekten for det partipolitiske arbeidet antagelig har kt. Flere partier kan vise frem imponerende tall, men jeg har ikke sett noen tall fra Arbeiderpartiet. Mitt tips er at srlig AUF har ftt mange nye medlemmer, og at mange ungdommer, som tidligere ikke har vrt engasjert, p ulike mter n flokker seg om AUF.

Vi kommer antagelig til se en mindre aggressiv retorikk enn vi har vrt vant med i tidligere valgkamper. Politikerne kommer antagelig til snakke mindre nedsettende om konkurrentene og vre mer opptatt av fremheve egne standpunkter. Det kommer til bli vanskeligere pst at "alt" er galt i landet vrt - men det blir antagelig ogs vanskeligere hevde at det bare er ett parti som har bygget landet. Det blir nok ogs mindre spill og spetakkel enn det pleier vre i medienes valgkampdekning.

Kanskje fr valgkampen noen trekk vi setter s stor pris p at vi gjerne vil bringe dem med oss videre til senere valgkamper. I s fall skal det bli spennende se om det er mulig - eller om vi, mer sannsynlig,fr et tilbakefall, straks den politiske debatten er mer normalisert.

Vi vil forhpentligvis se en mer edruelig debatt om innvandring, integrering og islamisering. De som er positive til innvandring og ikke ser eller frykter noen islamisering av samfunnet vrt, vil antagelig legge vekt p argumentere mer grundig og saklig - og ikke bare utstede avskyerklringer - mens de som er skeptiske til innvandring og frykter islamisering, vil uttrykke seg mer nyansert. Civita vil gi sitt bidrag i lpet av morgendagen - da vi utgir et notat omIslamisering av Norge?.

Som ledd i en slik mer opplysende debatt, tror jeg ogs vi vil se at flere tar et personlig ansvar for ta til motmle mot standpunkter de ikke deler, srlig p nettet. I skrivende stund foregr det f.eks. en omfattende debatt p Aftenposten.no etter et innlegg av Trine Skei Grande om islamofobi mm. Vi vil nok ogs se en viderefring - og en ansvarliggjring, tror jeg - av ytringsformene p nett. Og debatten om ytringsfrihetens grenser vil bli intensivert.

Vi kommer dessuten til fortsette debatten om ekstremisme; hva er det, hvilke avarter av politisk estremisme finnes, og hva gjr vi for bekjeme det? Ogs i denne debatten vil Civita gi sitt bidrag.

Selv er jeg ogs spent p debatten om Norges plass i det internasjonale samfunn. Vil vrt selvbilde i fremtiden vre like preget av selvforherligelse og selvtilstrekkelighet som fr? Selve terroraksjonen kan tale for at vi ikke lenger ser p Norge som s unikt som vi gjorde fr, og at vi i strre grad ser behovet for tilhre et strre fellesskap. Reaksjonen etterp, derimot, kan kanskje tyde p at vi n vil synes at vi er enda mer spesielle (og bedre?) enn vi syntes fr.

Vi fr ogs en debatt om sikkerhet, straffer, overvkning, politimetoder og selve aksjonen og redningsarbeidet i Regjeringskvartelet og p Utya. Noen vil selvsagt tale for lengre straffer, mer bevpning og mer overvkning - men statsministerens og politikernes tale om et mer pent samfunn har nok samtidigvrt en yepner for mange - for verdien av leve i et fritt og pent samfunn. Argumentene for personvern, mindre vpen og en human strafferettspleie vil derfor ogs st sterkt.

Et stort sprsml er journalistene. Kyrre Nakkims uttalelser av i gr, om at det representerer et demokratisk problem at politikerne forholder seg i ro i noen dager, bygger p en altfor snever og kortsiktig forstelse av begrepet demokrati. Det er derfor lett tro at det er journalistene og mediene - snarere enn folket - som n har et problem med de begrensninger politikerne har lagt p seg selv.Vi kan jo bare forestille oss hvilke rykterog temaer som n svirrer rundt i redaksjonene - om Breivik, om redningsarbeidet, om ofrene, om politiets arbeid - og hvordan mange brenner etter bringe betente temaer p bane, som f.eks. sikkerhetstiltak og overvkning, innvandring og islamisering. Samtidig vet de at det ikke bare er mediekritikere og "bedrevitere" som n vokter dem, men et helt folk. S prvestenen for mediene blir denne: Greier de bedrive serisog kritisk politiskjournalistikk uten trkke over?

Det finnes forhpentligvis bare ett menneske i dette landet som ikke er dypt ulykkelig over den tragedien som har rammet oss. I dagene etter viste vi at vi ogs i en s ekstrem situasjon er i stand til styrke demokratiet. N blir det spennende se om vi klarer overgangen til en valgkamp.

Ogs valgkampene og den politiske debatten i Norge kan bli bedre.

S igjen: Det er opp til oss.

hits