Det er nesten litt skremmende å se med hvilken intensitet og forakt enkelte kaster seg over fastleger som gjerne vil fortsette å praktisere en form for reservasjonsrett når det gjelder abort. Under NRKs program Debatten forleden, kokte det nærmest på twitter, og skjellsordene satt løst. Leger som har problemer med samvittigheten, ble kalt “mørkemenn” og fikk beskjed om å finne seg en annen jobb.
Forbausende mange ser på loven om selvbestemt abort som et uproblematisk og ubetinget gode. Selv ser jeg på loven som et nødvendig onde. Abort er og blir et etisk dilemma, som ingen ennå har “løst”. Det er en konflikt mellom to parter, og uansett hva man velger å kalle det – om det er et embryo, en “celleklump”, et foster eller en person – så innebærer abort at man tar liv, eller i det minste et spirende liv. Det er mulig det er etisk uproblematisk for noen, men det kan umulig være “feil” å betrakte det som et etisk problem.
Heldigvis anerkjenner også myndighetene at abort er et etisk dilemma. Spørsmålet om svangerskapsavbrudd anerkjennes som et så dyptgripende moralsk spørsmål at helsepersonell har fått en lovbestemt rett til å reservere seg mot å delta i slike handlinger. Leger og sykepleiere skal altså skånes for å måtte utføre handlinger som strider mot deres egen samvittighet, enten fordi de har en religiøs overbevisning, eller fordi de mener at det strider mot selve legegjerningens raison d’être, som nettopp ikke er å ta liv.
For noen leger er ikke “handlingen” bare selve abortinngrepet, men også andre handlinger, som leder frem til abortinngrepet, som f.eks. å henvise til abort, gi råd om abort osv. Det er på denne bakgrunn at også enkelte fastleger ønsker å reservere seg, slik at de blir forskånet for å utføre handlinger som sterkt strider mot deres egen samvittighet.
Men dette vil ikke Regjeringen og, hvis vi skal tro Debatten, heller ikke Høyre. Bare KrF mener at også fastleger må kunne fortsette den praksisen med å reservere seg som de i virkeligheten lenge har fulgt. Hva Venstre og FrP mener, vet jeg forresten ikke.
Jeg syns flertallets holdning er unødig steil, og at det bør være mulig å ta hensyn til de relativt få legene det gjelder. Det er flere grunner til det:
For det første dreier saken seg ikke bare om ett, men om flere viktige prinsipper. Ett av dem er at alle, i dette tilfellet alle kvinner, skal ha rett til alle lovbestemte helsetjenester. Men et annet prinsipp er at vi i et liberalt demokrati bør fremelske meningsmangfold, beskytte samvittighetsfriheten og respektere mindretallets syn.
I den grad disse prinsippene kommer i konflikt med hverandre, bør vi spørre oss selv om det er mulig å ta hensyn til begge. Etter min mening er svaret ja.
Såvidt jeg har forstått, er det i dag ca. 200 av i alt 5000 fastleger som praktiserer en form for reservasjonsrett. Det er visstnok ingen som kan vise til noen praktiske problemer av betydning som en følge av at de gjør det. De driver ikke sabotasje eller sivil ulydighet, men har i hvert enkelt tilfelle gjort avtale med kommunen og kolleger, slik at de kan reservere seg uten at det skaper praktiske problemer for kvinner som søker abort. Ingen er heller uenig i at kommunen må kunne velge ikke å ansette en lege som vil reservere seg, f.eks. hvis dette vanskeliggjør kommunens mulighet til å gi alle kvinner de lovfestede helsetjenestene de har krav på. Etter min mening bør man også kunne finne frem til ordninger som gjør det helt klart for pasientene hvilke leger som har reservert seg, slik at alle pasienter er godt informert om det og eventuelt kan skifte lege, hvis de ønsker det.
Jeg syns dessuten ikke man skal gjøre disse legene til et større problem enn de faktisk er. Blant de 4800 andre fastlegene er det kanskje noen som ikke er åpne om at de har problemer med å henvise til abort, mens andre kan være litt for ivrige. I det hele tatt finnes det mange fastleger vi pasienter kan ha noe å utsette på. Motsatt kan det tenkes at det finnes pasienter, også kvinner, som foretrekker å gå til en lege som har reservert seg. Leger er forskjellige, men det er også pasientene. De er alle mennesker.
Jeg frykter at vi en dag, om ikke så altfor lenge, kommer til å legalisere aktiv dødshjelp i Norge. Mange vil nok betrakte det som et fremskritt også. Men jeg håper inderlig det da blir mulig for norske leger å reservere seg, både mot å gi dødshjelp og å henvise til det.
Jeg respekterer helsepersonell som utfører aborter. Men jeg vil helst leve i et samfunn som også respekterer helsepersonell som helst ikke vil utføre eller henvise til en abort. Når det er mulig å gjøre det uten å gå på akkord med kvinners lovbestemte rettigheter, bør vi gjøre det.
Hei Kristin,
Jeg har stor sans for mange av dine meningsytringer, men denne svært kontroversielle holdningen overrasker og skuffer meg.
Skal vi virkelig akseptere at leger kan reservere seg mot å utføre lovfestede helsetjenestene som kvinner har krav på i henhold til norsk lov? En ting er at leger kan reservere seg mot å utføre selve inngrepet. Derimot er det fullstendig uakseptablet å reservere seg mot sentrale forpliktelser i legegjerningen som de selv har valgt å påta seg, slik som henvisning til abort, skrive ut resept på prevensjonsmidler eller gi kvinner nødvendig rådgivning i en vanskelig situasjon.
Det kan ikke bli slik at legens egen overbevisning om den er av religiøs, politisk eller kulturell karakter, skal styre hvilke tjenester vi kvinner kan forvente å få hos en lege. Om vi åpner for dette, vil det kunne oppstå mange nye dilemmaer og etiske utfordringer som legen også kan tenke seg å reservere seg mot. Skal vi måtte sjekke ut hvilke tjenester fastlegen tilbyr før vi oppsøker hjelp?
Vi vet at det er mange og lange ventelister på fastleger mange steder i landet. Når over 200 leger ønsker ulike reservasjoner vil det naturligvis bli en utfordring for pasientene å orientere seg. Kanskje vil det til og med bety at vedkommende som trenger akutt hjelp faktisk ikke får nødvendig helsehjelp.
Skal vi også akseptere at leger reserverer seg mot henvisning til sterilisering, ultralyd, behandling av psykiske lidelser og annen medikamentell behandling han/hun ikke finner etisk forsvarlig?
Nei, har du først valgt legegjerningen har du også en forpliktelse til å gjennomføre det som er lovpålagte rettigheter til nødvendig helsehjelp. Ellers er det helt greit å velge et annet yrke. Denne debatten har fullstendig sporet av, begrepet pasienten i sentrum får en ny dimensjon i forhold til reservasjonsretten. Hvem er det legene faktisk er til for?
I Oslo og enkelte andre steder trenger man ikke lege-henvisning for abort: man kontakter sykehuset direkte.
Siden det er fritt sykehusvalg i Norge, er dette en mulighet for alle i landet. Det ville være en smal sak å innføre dette som standard ved alle sykehus som utfører abort.
Dette er en grasiøs løsning som ivaretar både kvinners rett til selvbestemt abort og legers rett til å reservere seg mot å henvise til abort.
Dette vet selvfølgelig helseministeren og hennes rådgiverei Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD). Likevel har HOD gjort et stort nummer av at et “problem” med “egenrådige allmennleger” uten at noen i HOD kan tallfeste omfanget av dette “problemet”.
Har HOD en annen agenda? Det kan se ut som man forsøker å avlede oppmerksomheten fra det kjedelige faktum at flere tusen allmennleger har protestert mot HODs fastlegeforskrift.
Med vennlig hilsen
Joe Siri Ekgren
allmennlege
1. Jeg er for aktiv dødshjelp, og var med da FrP gikk inn for dette på landsmøtet. Det var en klar intensjon at en ikke skulle tvinge helsepersonell til å gjennomføre aktiv dødshjelp.
2. Er ikke det beste å spore debatten inn på selve fastlegeordningen?
Veldig godt innlegg!
Jeg kan godt skrive under på at leger kan være i overkant ivrige på å “pushe” abort. Jeg opplevde det som krenkende da vår daværende fastlege begynte å legge ut om abort da min kone og jeg ventet nummer 1, et barn som var planlagt, i et stabilt forhold (vi hadde da vært gift i 4 år..)
Synes det er prisverdig av KrF å fronte motstanden mot dette rabiate forslaget. Jeg opplever det Norske samfunnet som mindre og mindre tolerant ovenfor de av oss som har et kristent livssyn og som frivillig ønsker å leve etter en kristen etikk. Særlig SV og også veldig sterke krefter innen Ap tråkker stadig vekk på etikken og verdiene jeg ønsker å bygge mitt liv på.
Det er vel dette ? om leger kan beordres til å ta liv ? det handler om for de som har bedt om en formalisert reservasjonsrett. Derfor en grei øvelse før eutanasidebatten. Jeg antar at synet på abort spriker blant legene som i befolkningen. Noen ser industrielt på det, andre religiøst, andre igjen ut fra et humanistisk grunnsyn der menneskeverdet er hellig ? selv uten gud. Jeg befinner meg i den siste posisjonen. Mitt eget ståsted er at retten til abort er, slik Kristin Clemet skriver, et nødvendig onde. Jeg ser ikke det ikke-levedyktige fosteret som like mye verdt som et ferdig menneske, i dette tilfellet mor. Grensene for hva som er levedyktig flytter seg med tekonologi, etikken vil også tilpasse seg historien. Selv gud blir revidert av teologene med jevne mellomrom.
Jeg er mot eutanasi. Å assistere ved selvmord skal ikke institusjonaliseres. Jeg vil kjempe mot forslaget den dagen det kommer, og vil søke støtte for mitt syn hos kolleger, pasienter og allmennhet. Dermed ikke sagt at jeg aldri har bidratt eller vil bidra til å hjelpe et lidende menneske jeg er glad i ut av lidelsen i en ekstrem situasjon. Men det forblir uuttalt. ?Det man ikke kan tale om må man tie om? sier Ludvig Wittgenstein. Slik er dette.
Jeg respekterer de som ikke vil ta sine hender i konsekvensene av dagens abortlov. Den er pragmatisk. Staten pålegger ingen leger å henvise til eller utføre abort. Derimot tilligger disse oppgavene noen legejobber som det står kolleger fritt å søke og inneha. Det er altså ikke sammenlignbart med en alminnelig verneplikt.
Om etisk meningsmangfold: Ja. Selvsagt. Verden er tjent med debatter om liv og død og etiske dilemmaer. Men det er noe annet enn å kreve at de myndighetene man er på kollisjonskurs med skal innvilge en egen reservasjonsrett for de som ikke vil ta det oppdraget som altså fastlegejobben medfører. Og ? for å gjenta meg selv ? en reservasjonsrett som attpåtil forutsetter at andre kolleger gjør den skitne jobben. Jeg er heller ikke komfortabel med aborter an sich.
Det er kommet eksempler på leger som har ytt motstand mot uetiske oppdrag opp gjennom historien. Ære være dem for det. De har aldri påberopt seg en statlig beskyttelse, snarere tvert om stått opp mot makten og tatt konsekvensene.
Til slutt: Det er nok ikke slik at denne debatten bare handler om abort. Så langt har reservasjonsretten omfattet reproduksjon. I en tid der ny-fundamentalisme har god grobunn tror jeg vi skal være på vakt mot en praksis der kollegiet innvilges formell, statsautorisert reservasjonsrett fra oppgaver de finner i strid med egen etikk.
Takk for en god kommentar
TAKK for et sårt tiltrengt og GODT innlegg om dette temaet!
Jeg ble slått ut av det menneske synet som kommer hver gang abort blir tema.jeg har hatt mange jenter som bare vil ta abort – Det er ikke bare “typen” som vil dette , ofte er det helt andre grunner b.l.a friheten til jenta sjøl.Mestringen med en liten baby og at de blir “fanget” som person.De kan jo få DEN ungen senere. Ingen kan få reprise på noe de har valgt bort. Det rare er at de samme jentene har sittet og stri grått hos meg ETTER PÅ. Kjære folk : DET ER IKKE ANGREFRIST PÅ ETT ABORTERT BARN -HVERKEN FOR JENTA ELLER DE SOM UTFØRER DET AV LEGER O.S.V sorry.Det er en menneskelig side oppi dette.Det er ett kaldt sammfunn vi lever i.Skulle ønske at flere tenkte seg om.Hvem har gitt meg låv og rett til å bestemme over ett annet menneske ?? Barnet er et eget individ.Så til legene : Honnør til dere som står fram og sier klart fra :dette vil dere ikke være med på.Hurra for dere. Så sitter det sikkert noen å leser dette å tenker- hva å hvem tror hun at hun er ??? Jeg fikk barn da jeg 20 år. Da jeg var 25 år hadde vi 3 barn som vi elsket over alt på jord… Vi var aldri inne på tanken abort. Det er jeg glad for nå da vi kjemmper for sønn nr 2 med alvårlig kreft. Tenk folkens før dere går til ett sånt skritt.Til dere som er over den perioden dere kan føde barn hjelp heller de som er inne på tanken på abort. DET ER DEN TYNGSTE LØSNINGEN .
Hjertelig takk til Kristin Clemet for disse tankene! Måtte dette nå fram til besluttende myndigheter og påvirke til å se og skjønne og omgjøre denne berømmelige forskriften som nylig kom! Det er uverdig for vårt samfunn med den harde og steile ensrettinga myndighetene legger opp til i moralske spørsmål. Samvittighetsfrihet må beskyttes og respekteres som et dyrebart gode for land og folk!
Nyleg fekk eg ein telefon frå ei eldre kvinne? Trur du eg mister fastlegen min? Eg høyrde redsla i røysta hennar. Fastlegen har vore hennar trygge forankring i mange år. Men han reserverer seg for abort. Kristin Clemet fortener stor takk for denne kommentaren. Eg håpar inderleg at ikkje minst Høgre tek dette på alvor. Ellers vil det kunna få dramatiske konsekvensar framover. Nei til reservasjonsretten er prinsipielt uakseptabel, men også eit signal om eit statsstyrt innhumant samfunn!
Det er ingen som mener at folk skal tvinges til å ta del i aborter, hverken helsepersonell eller andre. Og det er ingen som mener at folk som ikke ønsker å ta del i aborter ikke skal respekteres. Dette er ren og skjær tåkelegging av debatten.
Hele denne diskusjonen handler om ett enkelt og greit krystallklart spørsmål: Hvis du ikke føler at du kan henvise en kvinnelig pasient til abort, bør du da få lov til å jobbe som akkurat den typen lege som henviser kvinner til abort?
Det finnes så utrolig mye du kan ta deg til som lege dersom du ikke vil ha noe med abort å gjøre. Du kan bli nevrokirurg, indremedisiner, ortoped, barnelege, dermatolog, psykiater, plastikkirurg, anestesilege, eller velge blandt en haug av andre retninger. Jeg kjenner faktisk bare til to spesialiseringer innen medisin hvor du overhodet kommer i kontakt med aborter, så alt pratet om “yrkesforbud” er bare oppkonstruert vissvass – de øvrige mulighetene er nesten uendelige.
Og da er spørsmålet om du skal få lov til å finsikte deg inn mot akkurat en av de ytterst få retningene innen medisin som har noe med abort overhodet finnes som problemstilling, og så deretter snu deg rundt å skrike “vilikke!!!”
I nær sagt alle andre situasjoner ville vil snakket mer eller mindre åpent og ærlig om at slik fremferd kun er barnslige og kverulerende nykker. Dette er å oppsøke bråk med viten og vilje helt unødvendig. Når du har så mye å velge blant ut fra en medisinsk embetseksamen, da er det ikke synd på deg om du faktisk må gjøre hele den jobben som følger med den retningen du selv av egen fri vilje velger å følge.
Dette handler hverken om respekt eller toleranse, uansett hvor vagt og innyndende man formulerer seg.
Dette er eit etisk dilemma og det er veldig freistande å seie at det må vere lov til å reservere seg og la ein kolegea ta problemet. For meg er dette ein dobbelt moral som ikkje held. Kvifor kan ikkje fastlegane eller dei kommunalt tilsette jordmødrene lære seg kunsten å veilede desse jentene i det etiske dilemmaet dei er i, slik at den avgjerda dei tek er godt nok gjennomtenkt. Så langt eg har skjøna er bevistheit på kva dei vel bort eller kva dei vel, viktig for reaksjonar som svært ofte oppstår i ettertid. Difor er det så viktig at den legen dei kjem til tek seg tid til ein eller fleire samtaler, berre slik kan valet gjerast på eit best mogeleg grunnlag.
Det jeg sitter igjen med er: Leger er forskjellige, men det er også pasientene. De er alle mennesker.
Mektig sterkt poeng!
Takk Kristin! Bra skrevet ! Belyser et viktig tema!
Et annet vitig tema er: Svært mange leger påvirker og gir personlige råd pm å gi abort Er det lov ?????
Hva med å gi råd om å ikke ta abort? jeg kjenner INGEN som har angret på at de valgte å få et barn..Jeg kjenner også kvinner som har blitt voldtatt og som valgte å føde dette nye livet. Og som absolutt ikke angrer. Alle har rett til å leve :)Mvh Kari
For meg er dette feil. Jeg vet ikke om min lege har reservert seg mot å henvise mot abort. Jeg har aldri tatt abort. Men jeg har et sterkt funkjsonshemmet barn og valgte å teste i uke 9 for å se om også neste barn var sykt. Etter å ha sett menage barn med denne diagnosen ha et vondt og kort liv var vi i tvil om vi ville beholde hvis barnet vi ventet var sykt. Det hadde vært en enorm tilleggsbelastning hvis legen da hadde sagt at han hadde reservert seg mot å henvise til abort. Alle jeg kjenner som har tatt abort har tatt et vanskelig valg og trenger støtte, ikke fordømming. Å ha et funksjonshemmet barn er INGEN dans på roser. På 10 år har jeg samlet mange permer fulle av søknader, avslag, klager, møtereferat, referat fra Habilitering, epikriser. I perioder har vi vært innlagt flere måneder i året. Selv om vi kan bevise behov for f.eks nattevakt og avlastning er det ingen selvfølge at man får det. Ikke idylliser det å ha et funksjonshemmet barn og si at alle har rett til et liv. Hvilket liv? Og hva med foreldrene? La folk få selv bestemme uten å fordømme.
Hva om lærere hadde reservert seg mot å undervise i religioner de selv ikke trodde på?
Taxi-sjåfører hadde henvist f.eks muslimer til andre taxi-kjørere? Og har en taxi-sjåfør rett til å nekte å kjøre kvinner til eller fra et abortinngrep?
Jeg forstår veldig godt de som forsvarer prinsippet om at leger må forholde seg til gjeldende lovverk og den avtalen som gjelder for fastleger. Men er det ikke mulig å vise litt forståelse andre veien også? Selvsagt kan legen jobbe i andre stillinger, men når man spesialiserer seg og velger en yrkesretning er det som regel ikke helt likegyldig hva man velger. Hvis man trives som fastlege og ellers gjør en strålende jobb, burde det være mulig å få fritak for en bitteliten del av ansvarsområdet – når dette kan ivaretaes godt på andre måter. Det er trist at samfunnet tydeligvis ikke har plass for fastleger som gjør grundige, etiske vurderinger de ønsker å etterleve.
Bra blogg, Kristin!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
Når leger blir gitt mulighet til avvikende syn på abort, viser det at det er lov å være uenig med flertallet i forståelse av grunnleggende momenter ved å være menneske. Dette mindretallet bør også arbeide der. Ikke minst i så alvorlige spørsmål er det viktig at ikke alle er like. Det vil si å akseptere den som er annerledes.
Likte utsagnet ditt: Leger er forskjellige, men det er også pasientene.
Det er flere parter her, som så ofte ellers. Noen synes det er godt ikke å få abort presentert som første alternativ.
Det verdi konservative partiet uten verdier. Dere stemte mot i 1978, så ble dere sosialdemokratisk, på alle områder. Så ble Høyre fagforening for homser og lesber. De er som LO, i AP, må ha en sentral plass i ledelsen. Abort og homoekteskap er mord på en nasjon og ett folk. Ikke nødvendigvise ett verdisyn, men ren logikk.
Presis og meget god analyse av Kristin Clemet. Sånne H- politikere trenger vi flere av!!
Jeg kunne ikke vært mere enig med deg Clemet!! Jeg blir så glad av å lese at det faktisk finnes sånne som deg enda!! Selv er jeg er en Krf-velger…
Jeg så debatten på tv, og jeg blir skremt av at det finnes mennesker som mener at de kan bestemme over liv og død på denne måten!!!
La oss si at vi lar “de relativt få legene” det er snakk om få lov til å plukke de bitene av yrket de gidder å utføre. Hva blir da det neste?
Skal vi nekte kriminelle helsehjelp? Hva med pedofile? Eller utlendinger – jada, det er rasister blant legene også?
Hvorfor skal vi tillate at autorisert helsepersonell skal unndra seg det som ligger til grunn for autorisasjonen? Skal også sykepleiere nekte å ha med tidligere abortpasienter å gjøre, da? Eller avstå fra å pleie de som evt. kunne tenke seg å ta abort en gang i tiden?
Problemet mitt er ikke nødvendigvis at folk har de paternalistiske holdningene de har. Problemet mitt er når de ikke gidder å gjøre jobben sin ihht. den autorisasjonen de har søkt om. Det innebærer å gi NØDVENDIG helsehjelp, og det er ikke nødvendigvis legen som skal definere nødvendigheten her, men den abortsøkende kvinnen.
Samvittigheten må vi ta vare på. Hvis vi sier at en ikke skal følge den, kan vi oppleve situasjoner der urett eller feil blir begått fordi man velger å la overodnede ta avgjørelser mens man selv trekker på skuldrene.
Det er ikke noe problem for noen at enkelte fastleger får reservere seg av samvittighetsårsaker. At helseministeren og sv-politikeren i TV debatten tramper ned enkeltindividet var som forventet. At Høyre-kvinnenes leder tok på seg de samme støvlene og tråkket på retten til personlig integritet var svært skuffende.
Vel,for min del ble jeg pressa av min mor(jeg bodde hjemme og gikk på VGS da)til å ta abort 2 ganger. 19.august 1993 etter en ferieflørt i Tyrkia og for 2.gang 5.januar 1995 etter å ha oppdaget at jeg ble gravid i desember 1994 etter at det ble slutt med min daværende kjæreste.
Det var f.eks vondt å se folk med barnevogn i ettertid da og tenke at man selv kunne hatt barn.
For meg er det viktig at jenter selv kan bestemme om de vil ta abort ,jeg var jo over 18 år den gangen ,men jeg hørte altså på min mor.
jeg har hatt et godt liv på mange måter ,men i perioder savna det å ha en egen familie.
Når det gjelder leger så må de få ha sitt syn på at det er uetisk for dem å henvise en gravid som vil ta abort eller gi ut p-piller.
mvh
Kjersti Nyhagen
Miljøpartiet De Grønne.
Bra innlegg, men jeg er nok litt uenig med deg.
Dersom man lønnes av Staten som fastlege må det forventes at man utøver yrket i henhold til stillingsbeskrivelsen og ikke minst loven krever. Det er helt greit at enkeltmennesker har moralske problemer med abort, men da må man ta det inn over seg at fastlege er en stilling man ikke kan fylle.
Sikkert mange som har gjort denne sammenligningen før meg, men synes det er åpenbare paralleller til pasifisme. De fleste skjønner uten diskusjon at en pasifist ikke kan jobbe som yrkessoldat på skarpe oppdrag i utlandet. Er man pasifist er det helt enkelt et yrke man ikke kan fylle.
Yrket lege i Norge innebærer at man må gjennomføre/henvise til selvbestemt abort etter loven. Har man reservasjoner er jo det helt greit, men da må man altså finne seg noe annet å drive med.
Du nevner demokrati… Er ikke nettopp en av fundamentene i et demokrati at de lover og regler våre folkevalgte politikere vedtar faktisk skal håndheves? Da kan vi ikke ha et system der statens egne ansatte “får lov” til å ignorere loven når det er i strid med deres egne oppfatninger.
Takk for mye bra Kristin
Plutselig kan 200 leger bli borte ? Om Statssekretær Robin Martin Koss og kompani får det som de vil,mer demokrati ?
Norge går svært utfordrende tider i møte med stor under dekning av helse personell de neste ti år,pga dette må alle Negative tanker ryddes av veien hva er negative her, jo nettopp at disse leger som vegrer seg skal ” bort” dette er i seg selv helt horribelt med tanke på den under dekning vi har av helse personell og som øker år for år tenk hvilken utrolig resurs disse 200 legene er for samfunnet totalt. Håper virkelig debattanter mot de 200 leger klarer å tenke lengre en sine egne ønsker å meninger som kan få store følger for mange flere en bare de få menneskene som i praksis blir i dag sent videre til en annen lege der de oppnår sine ønsker
mvh Fred Lyngmyr
Jeg tviler på at dette egentlig er et veldig stort problem der ute. Er det ikke en ide å bare merke de legene som reseverer seg med en liten stjerne eller noe sånt, så er det fritt frem å velge en annen lege fra oversikten på Nav? Fokuset burde heller vært på hvordan man kan forebygge de 15 000 abortene årlig. Folk må bli flinkere til å beskytte seg i forkant, da riktig bruk av prevensjon reduserer sjansen for graviditet med over 99 %. Kostnadseffektivt for samfunnet, og ikke minst sparer det kvinnen for det vanskelige valget å kvitte seg med et barn…
Takk for en tydelig kvinnerøst i denne debatten Kristin Clemet. Vi kvinner har- etter min mening- lenge vært litt tause i den offentlige abortdebatten, ihvertfall når det det gjelder å ha andre tanker og meninger enn det som er opplest og vedtatt som rett. Eller rettere sagt: Det er opplest og vedtatt at man ikke skal stille spørsmål, eller være kritisk i det hele tatt i abortdebatten. Den norske abortloven er en vedtatt lov, og gjelder følgelig som en hvilken som helst annen lovparagraf. Men den ble i sin tid vedtatt med en eller muligens to stemmers overvekt. Den gikk med andre ord så vidt igjennom. Og det er fortsatt et etisk dilemma for mange. Jeg vil som deg Kristin, helst leve i et samfunn der det fortsatt finnes forskjellige røster som lyder. Hvor man ikke kommer i kategorien Ibsens “Folkefiende” hvis en går imot den store hop og våger å være mindre politisk korrekt. Selvfølgelig er det også viktig at “helsepersonellhjertet” er på rett plass for de kvinnene som er i denne svært sårbare situasjonen og står overfor valget mellom å fortsette eller å avbryte et svangerskap.
I en mindre by i dette landet, finnes det en fastlege med en religiøs overbevisning som gjør at han ikke kan berøre sine kvinnelige pasienter fysisk. Såvidt meg bekjent, er ikke dette noe som kommunen han jobber i ser på som et problem. Vi har et mangfold av leger og annet helsepersonell, som gjør en fremragende jobb. På tross av at det er mennesker av kjøtt og blod med forskjellige etiske verdigrunnlag.
Hjertelig takk, en slik holdning er velkommen! At kvinner skal ha rett til selvbestemt abort, det må vi som folk godta, den debatten skal jeg ikke gå inn på her. Jeg vil her bare applaudere. Retten til å reservere seg må da være like selvfølgelig som retten til å ta abort? Det er fullt ut forståelig at leger ikke ønsker dette, nettopp med tanken om at man ikke ønsker å være den ansvarlige som “henviser til å ta liv”. For noen starter livet i det det er unnfanget, og det må vi som samfunn akseptere. Vi viser ellers til at vi er et storsinna og åpent samfunn, som omfavner ulikhet og egne standpunkter, men vi skal tydeligvis ikke være det når det kommer til denne saken. Å henvise til abort når en selv mener det er et liv som er skapt, kan som det påpekes sammenliknes med aktiv dødshjelp når en har en slik holdning. La nå legene få være mennesker, med menneskelige holdninger. Å tvinges til å skrive en slik henvisning som går på samvittigheten løs, det hadde vi ikke godtatt i andre yrkesgrupper. Vi hadde bedt om å få reservere oss mot det, og legestanden bør i så måte heller ikke presses inn i en slik antikvarisk støpeform- som en homogen masse uten egen mening. Jeg gir min stemme til at legene må få beholde retten til å si nei, helt i tråd med at vi er et slikt storsinna samfunn med respekt for andres meninger og holdninger.
Denne praktiske løsningen med legenes reservasjon er forståelig og akseptabel for de fleste i dette landet. Alternativen, hvor lege følger sin samvitighet og fraråder søkeren abort, med det resultat at søkeren må finne hjelpen et annet sted, er forkastelig misbruk av legens kostbare tid.
Statsrådens forslag om ‘å finne seg noe annet å gjøre’ sier alt om statsråden. Jeg føler bare ubeskrivelig avsky overfor henne. Hva skjer i dette landet? Hvordan kan en slik person være statsråd???
Kristin: kjempe bra og saklig innlegg!
Ine Foss: legene er til for å REDDE LIV
Veldig bra innlegg! Helt klart et etisk dilemma, som ingen vet helt svaret på i dagens samfunn. Forstår godt at enkelte leger er imot dette. Det burde alle respektere!! Vi er alle mennesker og forskjellige
Et fantastisk bra innlegg i denne debatten! Overrasket over at Høyre går så hardt ut i denne debatten. Flere fastleger med fulle pasientlister risikerer å måtte slutte i jobben. Eneste dette fører til (siden reservasjonsretten ikke har vært noe problem), er at mange mister en fastlege som de selv har valgt og er fornøyde med.
Høyre trenger nok litt mer Clemet og Lønning…
Jeg har alltid vært imot abort. Jeg er født og oppvokst på bibelbeltet, i en kristen familie. Abort var noe som rett og slett var uaktuelt.
Så kom jeg i samme situasjon som så utrolig mange andre. Jeg ble gravid og det var ikke planlagt. Vi har barn fra før, den økonomiske situasjonen er ikke bra og jeg er i tillegg veldig syk med to kroniske sykdommer.
Vi (min mann og jeg) ble revet i to. Selv om vi ønsket å beholde dette barnet var det så mange ting som talte imot. Vi hadde selv satt oss i denne situasjonen, og vi måtte ta konsekvensene.
Jeg har ikke tall på hvor mye tårer, fortvilelse og følelse av håpløshet som rev i oss begge. Kunne jeg leve med å ta abort? Kunne jeg noen sinne tilgi meg selv?
Mitt opp i alt dette fikk jeg time hos fastlegen min. Hun var forståelsesfull. Lyttet og gav meg råd. I min bunnløse fortvilelse var hun der. Hun henviste meg til abort. Jeg dro på sykehuset, fikk piller som jeg skulle ta hjemme. Jeg kom hjem, klarte ikke å ta pillene. Jeg skal føde barnet.
Hadde jeg i min situasjon kommet til et fastlege som dømte meg, som viste så tydelig at det jeg gjorde var så forferdelig at hun ikke ville henvist meg til sykehuset vet jeg ikke hva jeg ville gjort.
Jeg mener og tror de fleste kvinner ikke tar abort med et lett hjerte. Jeg tror det er en avgjørelse som river i hjertet, som man må leve med for resten av livet.
Jeg bryr meg overhodet ikke om hva fastlegers holding er. De har en jobb. Det er ikke dem som tar abort. Skill privatliv og jobb. Klarer du ikke det har du ingenting å gjøre som fastlege.