FrP, SV og likestilling: Hvem er best?

De fleste av oss har hørt det mange ganger: FrP er et mannsparti og elendig til å tiltrekke seg kvinner, hvilket er både pinlig og typisk, siden FrP er et kvinnefiendtlig parti. FrP selv vil gjerne tiltrekke seg flere kvinner.

SV, derimot, er et kvinneparti, og det er ikke pinlig – snarere tvert imot. Det er kanskje litt typisk, men da av mange gode grunner, for SV er jo et kvinnevennlig parti, som alle kan se opp til. Fra SV selv hører vi sjelden noe om at de trenger flere menn.

Jeg har alltid undret meg litt over disse “sannhetene”.

Faktum er nemlig at både SV og FrP tiltrekker seg mer av det ene kjønnet enn av det andre. Men er det bedre å være et kvinneparti enn å være et mannsparti? Hvis likestilling og likevekt er målet, så er det vel ulikevekten som eventuelt er problemet og ikke hvilke kjønn det er mer eller mindre av blant partiets velgere?

Problemet for SV er nemlig ikke mindre enn FrPs problem, snarere tvert imot.

Ifølge TV2’s siste måling er Arbeiderpartiet og Høyre, målt på denne måten, helt likestilt. Det er en nøyaktig like høy andel menn og kvinner som kan tenke seg å stemme på disse partiene. 37 prosent av mennene og 37 prosent av kvinnene (av dem som har en partisympati) vil stemme på Ap – mens 28 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene vil stemme Høyre.

I FrP er fordelingen mer skjev: 15 prosent av mennene og 10 prosent av kvinnene vil stemme på partiet.

Fordelingen er likevel mye bedre enn i SV, for der er det 6 prosent av kvinnene og bare 1 – en – prosent av mennene som vil stemme på partiet. Logisk sett skulle man derfor tro at SV har et større likestillingsproblem enn FrP, og at det er SV, snarere enn FrP, som bør utfordres om dette.

Kvinnerepresentasjonen i stortingsgruppene reflekterer det samme bildet: Den er bedre i FrP enn i SV. I FrP utgjør kvinneandelen ca. 25 prosent – i SV under 20 prosent.

I SVs stortingsgruppe er altså situasjonen helt snudd på hodet ift velgergrunnlaget: Kvinnepartiet SV blir til et mannsparti på Stortinget. FrPs stortingsgruppe, derimot, ligner mer på sitt velgergrunnlag.

Forleden hisset Helga Pedersen seg opp til de store høyder, fordi hun mente at “høyrepartiene” var bakstreverske og kvinnefiendtlige, siden de ikke bruker kvotering. TV2’s måling viser at hun bommer på flere måter:

Det er ikke mindre likestilling i Høyres velgerkorps enn i Arbeiderpartiets, selv om Høyre ikke bruker formell kvotering.

Det er heller ikke bedre kjønnsbalanse i SVs velgerkorps enn det er blant FrPs velgere – snarere tvert om.

Dessuten er mange kvinnelige velgere tydeligvis ingen garanti for at kvinnene gjør seg gjeldende i Stortinget.

Selv ikke et rødgrønt kvinneparti som er begeistret for kvotering, kan garantere det.

1 kommentar
    1. Selv er jeg mest bekymret over at de rødhårede mangler representanter i flere partier. Det kan bety at ingen ivaratar deres synspunkter. Det er jo ikke slik som mange tror, at folk som velges inn på Stortinget er der for å ha perspektiv utover seg selv. De er som kjent valgt inn for å fremme sine egne interesser. Derfor er det et stort problem at det er så få rødhårede på Stortinget.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg