Felles borgerlig politikk

  • 16.05.2012 kl.17:04 i Blogg

Noen mener at det mest interessante som skjedde p Hyres landsmte, var en debatt som fant sted i en lunsjpause - arrangert av Unge Hyre.

Unge Hyre hadde greid samle alle de fire borgerlige partiene, representert ved fire meget sentrale politikere - nemlig Bent Hie, Ketil Solvik-Olsen, Ola Elvestuen og Kjell Ingolf Ropstad. Formlet var diskutere hva det borgerlige prosjektet skal vre, dersom de borgerlige partiene vinner valget.

Ogs jeg deltok i debatten, iflge enkelte medier som en slags Kirsten Giftekniv. Jeg fikk i hvert fall anledning til presentere noen synspunkter p hva som kan vre felles politikk.

Etter min mening er det avgjrende at man ikke bare inngr kompromisser og hestehandler, der ett parti fr gjennomslag for sin hjertesak mot at et annet parti for gjennomslag for sin. Partier som skal samarbeide, srlig i regjering, br ogs ha noen prosjekter som er genuint felles.

Etter min mening kan det tenkes flere slike prosjekter, som forener de borgerlige partiene og skiller dem fra de rdgrnne - fordi de har et annet verdigrunnlag enn sosialdemokrater og sosialister. La meg nevne noen:

Ett fellesborgerlig synspunkt er at samfunnet bygges nedenfra - ikke ovenfra. Det er enkeltmennesker, familier, sivilsamfunnet og frivillig sektor, smbedriftene og kommunene som bygger samfunnet - det er ikke staten og regjeringen som bygger "det norske hus". Det fr konsekvenser for den tillit man viser og frihet man gir til enkeltmennesker og familier, bedrifter og kommuner - og hvilken betydning man tillegger dem nr oppgavene skal lses.

Et annet fellesborgerlig synspunkt er at alle - og ikke bare noen - m f vre med bygge samfunnet. Borgerlige innstilte mennesker tror ikke at all skaperkraft sitter i departementene, p Stortinget eller hos politikerne - de tror at private, ideelle og kommersielle, ogs kan ha kvalitet, kapasitet og kreativitet til bidra. Det fratar ikke det offentlige ansvaret for at et gitt tilbud finnes, men det gjr det mulig for flere dele p arbeidet. Dette fr konsekvenser for hvem som fr vre med bygge og drive f.eks. skoler, sykehjem og veier.

Et tredje fellesborgerlig synspunkt er at valgfrihet for borgerne er et gode. Borgerlige innstilte mennesker vet at kt mangfold i befolkningen m mtes med kt mangfold i tilbudet, og at det ikke er riktig tvinge alle til velge slik enkelte politikere vil. Demokrati er ogs ta hensyn til mindretallet. Det fr konsekvenser for muligheten til velge f.eks. skole og hjemmehjelpstjeneste.

Et fjerde fellesborgerlig synspunkt kan vre synet p maktspredning og maktbalanse - f.eks. innenfor forskning og utdanning, presse og partier, kulturliv og frivillig sektor - eller mellom arbeidsgivere og arbeidstakere og mellom ulike arbeidstakergrupper. Makt m balanseres mot annen makt - derfor kan ikke all makt sitte ett sted. Dette kan f konsekvenser for finansieringsordninger for bl.a. forskning, kultur og frivillige organisasjoner og for mten man forvalter den skalte trepartsmodellen p.

Nr alle vrens landsmter n er avsluttet, kan det konstateres at det fortsatt er betydelig bevegelse p borgerlig side.

Venstre foretok en betydelig snuoperasjon og er n beredt til forhandle med alle de borgerlige partiene, dersom det blir borgerlig valgseier.

Fremskrittspartiet holder s langt fast p sin regjeringsstrategi, men stemte ned flere forslag som ville ha vanskeliggjort et borgerlig samarbeid.

Ogs Hyre strakte ut en samarbeidende hnd, bl.a. med Torbjrn Re Isaksens utspill om arbeidslivspolitikken - et utspill han senere riktig nok har presisert og delvis trukket tilbake, men som likevel inneholder en klar invitasjon til samarbeid, bl.a. med Kristelig Folkeparti.

KrFs regjeringsavklaring gjenstr fortsatt, men utspillene fra partiledelsen blir stadig tydeligere: Bde Dagfinn Hybrten, Knut Arild Hareide og sprreunderskelser blant partiets tillitsvalgte tyder p at partiet velger Hyre fremfor Ap og de borgerlige partiene fremfor de rdgrnne. Et endelig vedtak fattes i september.

Ogs lunsj-debatten p Hyres landsmte viste at partiene nrmer seg hverandre - bde i sak og i mten de diskuterer p.

Om det leder de borgerlige partiene inn i regjeringskontorene, gjenstr se. Det eneste som er sikkert, er at krangling og uklarhet ikke frer dem dit - og det har de tydeligvis lrt.

hits