Tigging: Sosial dumping i stor skala

  • 14.07.2012 kl.10:42 i Blogg

Det er noe rart med debatten i Norge.

Hvis det kommer en ufaglrt ES-borger til Norge, tar en ledig jobbi byggebransjen, skaffer seg et bosted, tjener 120 kroner timen, betaler skatt og dermed fr tilgang til basale velferdsordninger,kalles det sosial dumping.

Etter Regjeringens mening er det sosial dumping av utenlandske arbeidstakere bde nr det skjer brudd p helse-, milj- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og nr lnn og andre ytelser er "uakseptabelt" lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller ikke er i trd med allmenngjringsforskrifter der slike gjelder.

Det er sosial dumping ogs dersom den det gjelder, selv oppleveren formfor sosial jumping. Iflge norske regler er det nemlig sosial dumping, selv om vedkommende tjener fem ganger mer enn han gjorde i hjemlandet, og selv om inntekten og levestandarden stiger raskt etter ankomst til Norge.

Sosial dumping er et sterkt negativt ladet uttrykk. Det likestilles med "utnytting" og "utbytting", og det betraktes som svrt"nedverdigende" for demdet gjelder. Derforer det forbudt..

Hvis det derimot kommer en ufaglrt ES-borger til Norge og tar jobb som tigger til 10 -20 kroner dageni etfullstendig "svart" og uregulert arbeidsmarkedog uten kunne skaffe seg et bosted eller forsrge seg selv, kalles det ikke sosial dumping, ogdet er ikkeforbudt.

Det er ikke forbudt, selv om de det gjelder, aldri - ved hjelp avtigging - vil kunne ha hp om oppleve noen form for sosial jumping. Tigging bidrar ikke til sosial mobilitet, og det lser heller ikke noen grunnleggende problemer for dem som tigger.

De fleste som reiser mye i fattige land, vet dette: Man gir ikke til tiggere, selv om det skjer unntak, fordi det ofte er veldig vanskelig la vre. Grunnen til at man ikke gir, er ikke, som Dagsavisens redaktr Kaia Storvik skrev i gr, at vi har begynt "hate fattige" eller har sluttet vre solidariske. Vi gir ikke, fordivi vetat det ikke lser noen problemer, men snarere forsterker dem.

tillate en utlending jobbe hvitt for 120 kroner timen, er det samme som gi han sjansen til en klassereise. gi penger til de utenlandske tiggerne i Norge, er det samme somvre medog skape en permanent underklasse.

S hvorfor er det frste forbudt - og det andre tillatt?

En kjettersk tanke kunne vre denne: Det er ikke slik kommentatorer som Kaia Storvik tror; at vi ikke orker se p eller hater de fattige. Kanskje er det tvert om; at vi s inderlig vel, tler den urett som ikke rammer oss selv.Bygningsarbeideren som tjener 120 kroner timen, derimot, er, slik mange oppfatter det,en trussel mot vr egen rikdom. For som Regjeringen ppeker: Sosial dumping er forbudt ogs fordi det "eruheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge, fordi det kan fre til en urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press p opparbeidede rettigheter" for norske arbeidstakere.

Sagt med andre ord: Bygningsarbeideren som tar til takke med litt lavere lnn enn tariffen i Norge, er en trussel for norske arbeidstakere. Tiggeren er det ikke.

En annen forklaring er at man ikke foruts denne utviklingen den gangen Bondevik II-regjeringen opphevet tiggerforbudet, slik ogs tidligere justisminister Odd-Einar Drum nylig har uttalt. At tilstrmningen av tiggere til mange av Europas byer skulle ta form av en slags uformell arbeidsinnvandring, sto nok ikke klart for alle.

S kan man sprre: Er tigging et arbeid?

Enkeltstende tilfeller av tigging er selvsagt ikke et arbeid - ei heller farlig for noen.

Systematisk tigging, derimot, slik det n bedrives i Oslo og i andre byer i Europa, er et arbeid, som bde er tidkrevende, strevsomt og antagelig ogs ganske kjedelig og - ja -tidvis nedverdigende. Problemet med dette arbeidet er imidlertid at det ikke er noen som har etterspurt det, at det er totalt uproduktivt, at det kaster svrt lite av seg, og at det er helt uregulert. Her er det ingen myndigheter eller fagforeninger som passer p, hverken arbeidstid, arbeidsmilj eller lnn - eller om det er noen "arbeidsgivere" som str bak, som grovt utnytter sine "ansatte".

Jeg har i utgangspunktet vrtmot forby tigging, ut fra denliberale grunnholdningat mennesker m f gjre hva de vil, s lenge det er frivillig, og de ikke skader andre. Men jeg er blitt mer usikker.Jeg syns at motstanderne av forbud,som f.eks. Kaia Storvik,gjr det altfor lett for seg selv nr de nyer seg med stemple sine meningsmotstandere som "farlige", "populistiske" eller "usolidariske". De har muligens et poeng nr de sier at et forbud i seg selv ikke vil lse noen grunnleggende problemer - men er det ikke ogs motsatt? Lser tigging noen grunnleggende problemer?

De gjr det ogs altfor lett for seg nr de selektivt plukker forskning -ofte svrt overfladisk forskning - for "bevise" at det som foregr bak og rundt tiggerne, egentlig er noks uskyldig. Det forundrer meg bl.a. at s f viser til denne grundige artikkelen, som sto i Aftenposten for en tid tilbake. Etter min mening virker det godt dokumentert at det i det minste ogs forekommer menneskehandel, kriminalitet, grov utnyttelse av barn, seksuelle overgrep og bakmenn som ikke bare organiserer, men som ogs utnytter tiggerne p det groveste.

Romfolkets situasjon er tragisk. Heldigvis er bde Europardet, men srligEU i stigende grad engasjert i forske gjre noe med den. Det er et svrt vanskelig arbeid. Men nr norske politikere viser til at det er utfordringer som primrt m lses p europeisk niv, betyr det ikke at de fraskriver seg ansvar. Norge, og Oslo kommune,tar selvsagt del i dette arbeidet! Norge er en del av Europa - dets fortid og fremtid - og videltar heldigvis i alle slike programmer,selv om vi har valgt st utenfor EU. Norge er bl.a. blant de store bidragsyterne til arbeidet for romfolket i deres hjemland.

Sprsmlet som n diskuteres i Norge, betyr antagelig lite i den store sammenhengen, men likevel: Vil et forbud mot tigging (i en eller annen form) gjre situasjonen for romfolket bedre eller verre - eller spiller det ingen rolle?

Jeg tror ingen kan si noe sikkert om det. Jeg tror likevel atdet gjre det vanskeligere tigge, kan gjre det lettere hjelpe og motivere til forske finne andre og bedre mter livnre seg p, slik man f.eks. har greid med dette pilotprosjektet. Samtidig vil det selvsagt kunne ramme kriminelle bakmenn og andre som profiterer p tiggerne. I tillegg er detenpminnelsetil regjeringene i Europa omat EU-systemet ikke bare er et system for "fri flyt". Det er ogs et system som forplikter landene til srge for sine egne borgere. Fordi noen land i Europa er fattigere enn andre, mottar disse landene store overfringer fra EU-fellesskapet. Noe er direkte remerket tiltak for bl.a. romfolket. Og adgangen til reell arbeidsinnvandring gjelder fortsatt alle borgere i ES.

I parantes bemerket: Lederen for aksjonen "Folk er folk" sier til VG i dag at han vil forske konstruere en type jobber som raskt skal gi romfolket adgang til en rekke norske velferdsytelser. Det gjenstr se hvorvidt dette er mulig (det vil jo bl.a. antagelig vre sosial dumping), men en ting er sikkert: Blir det mulig, vil det f innvandringsmotstanden i Norge til eksplodere. Jeg tror det er viktig innse at det er en potensiell konflikt mellom en sjeners velferdsstat og en liberal innvandringspolitikk. Jeg er blant dem som mener at denne konflkten kan lses, slik jeg mange ganger har skrevet om p bloggen min fr. Mendet kan ikke skje med aksjoner - kun med langsiktig arbeid og gjennomtenkt og fornuftig politikk.

Et argument, som av de fleste kommentatorer anses for illegitimt, er hensynet til andre som ferdes i byen. Jeg syns ikke dette er et helt illegitimt eller irrelevant moment.

Byrommet - vrt fellesrom - er for alle. P samme mte som vi br begrense antall forbud mot handlinger som ikke plager andre enn en selv, m det vre visse restriksjoner p hva vi kan gjre i det rommet som vi skal vre i sammen. Det m og skal tas hensyn i fellesrommet: Vi kan ikke forsple, bygge, brke eller ta oss til rette slik vi vil, der andre ferdes med like stor rett som oss selv. Det m vre et ml at flest mulig kan trives og finne sin plass i det pne fellesskapet som byen representerer.

Det er ingen selvflge at byrommet er pent for alle - eller at alle vil ferdes i byen. Den som har reist litt rundt i verden, har sett utallige byer, der de mest velstende har trukket seg tilbake fra fellesrommet - inn i sine private hager ogrom - i verste fall med skremmende vakthunder og piggtrd p gjerdene. Tilbake i byen er de fattige, farlige og forlatte.

Noe slikt vil ikke skje i Norge. Men det illustrerer betydningen av ta vare p fellesrommet, og at alle vil nske ferdes der.

Romfolket og tiggerne utfordrer vreliberale holdninger.

Det sier noe om kvaliteten p samfunnet vrt hvordan vi hndterer dem som ikke passer inn i flertallets foretrukne samfunnsmodell.

Samtidig er det hjerteskjrende se hvordan barnfrarves sine fremtidsmuligheter ogdmmes til en evig tilvrelse som tiggere.

Derfor m vi sprre: Er tilrettelegging for tigging virkelig en god og verdig mte hjelpe medmennesker p?

hits