Stortingspresidenten vs. Sylvi Listhaug

  • 17.09.2012 kl.21:47 i Blogg

Det er ubegripelig at ikke noen reagerer p stortingspresident Dag Terje Andersens uttalelser om den snart mtende varareprepresentanten til Stortinget, Sylvi Listhaug fra FrP.

Iflge Andersen representerer Listhaug et "demokratisk problem", og han "liker drlig" at Stortinget har ftt en folkevalgt som henne. Bakgrunnen er at Listhaug er ansatt i First House, som tilhrer en bransje stortingspresidenten penbart finner veldig problematisk.

Etter min mening er det helt uhrt at en stortingspresident uttrykker denne formen for mistillit til en stortingsrepresentant. Stortingsrepresentanter er ikke ansatte i en organisasjon som stortingspresidenten er sjef for - de er valgt av oss, folket. Hvem vi velger har stortingspresidenten ingenting med.

Det er, heldigvis,praktisk talt ingen restriksjoner p hvem som kan velges til det norske storting. Det er, av hensyn til tredelingen av statsmakten, gjort et unntak for ansatte i departementene, hyesterettsdommere og diplomater. Men ellers kan hvem som helst velges - enten det er direktrer, bnder, fengselsfugler, rdmenn, arbeidslse, rrleggere, fagforeningsledere, lrere eller fotballspillere. Det eneste kravet som stilles, er at den som velges, har passert 18 r og har vrt bosatt i Norge i minst 10 r. (Rettelse: Rebecca Borschhar gjort meg oppmerksom p at denne 10-rsregelen er fjernet, men at de har glemt fjerne den fra en del offisielle nettsteder - derfor feilen fra min side.)

I Norge har i praksis de politiske partiene monopol p stille opp kandidater til Stortinget. Partiene vil ofte vre opptatt av en rekke forhold ved kandidatene, som de mener er viktige for at velgerne skal stemme p dem. Det gjelder slike ting som kandidatenes alder, kjnn, bosted og yrkesbakgrunn - der partiene ofte vil vre opptatt av en viss variasjon. Men partiene er ogs opptatt av andre forhold, som anses viktige for at kandidatene skal oppn tillit og overleve mtet med mediene. Derfor er partiene ofte opptatt av kandidatenes vandel; om de har noen "stygge" historier i fortiden som plutselig kan komme frem, om de oppfrer seg ordentlig, flger lover og regler osv.

Alt dette er vel og bra, men det er et forhold mellom partiene og kandidatene - og dernest mellom kandidatene og velgerne.

En stortingspresident, derimot, har ingenting med hva partiene og velgerne til slutt velger. Om han liker eller misliker visse stortingsrepresentanter, s er dette noe han br holde for seg selv. Akkurat som det er likhet for loven, br alle valgte representanter behandles likt i og av Stortinget, uavhengig av deres bakgrunn. En stortingspresident kan ikke hengi seg til synserier om hvem som er gode nok til sitte p Stortinget, s lenge de oppfyller de formelle krav somstillesopp.

Det finnes ingen regler som tilsier at ansatte i kommunikasjonsbransjen ikke kan velges til Stortinget eller mte p Stortinget som vararepresentanter.

Hvis stortingspresidenten og andre mener det er en god ide forby akkurat dette yrket (eventuelt bare hvis de ikke oppgir hvilke kunder de har), str det dem fritt fremme forslag om det.

Meg bekjent er det ingen som s langt har fremmet noe slikt forslag. Grunnen er antagelig at det ville bringe en eventuell forslagsstiller opp i store og merkelige avgrensningsproblemer.

Stortingspresidenten begrunner, iflge mediene,sin uttalte mistillit til Listhaug med at hun "jobber med rdgi, og drive pvirkning for betalende kunder, samtidig som representanten er med avgjre lover og vedtak i Stortinget" - og at kundene ikke er kjent for allmennheten eller Stortinget.

Men hvis dette er problemet, m jo et eventuelt forbud mot stille til valg eller vre stortingsrepresentant ogs gjelde alle andre i samme situasjon - ssom f.eks. advokater, arkitekter og en hrskare konsulenter.

Eller for ta et annet eksempel: Riktig nok vet vi at en bonde kan tjene p fatte et bestemt vedtak i Stortinget; det er i og for seg pent. Men har virkelig stortingspresidenten oversikt over hvor mye den enkelte bonde p Stortinget og i regjeringen tjener p et gitt vedtak? Og hvorfor er det ikke relevant ha full penhet om det fr vedtak treffes?

Eller hva med tidligere ansatte i interesseorganisasjoner, fagforeninger osv. - hvilken tillit kan vi ha til at de ikke viderefrer kontakten og fremmer interessene til sin gamle arbeidsplass - eller kanskje en arbeidsplass de bare har permisjon fra? Ja, risikoen m vel nesten anses for vre strre enn den er for at en tidligere ansatti f.eks. First House fortsetter jobbe for sine (hemmelige) kunder?

Sylvi Listhaug har, p grunn av stortingspresidentens uttalelser, skt om fritak fra mte som vararepresentant i hst. Det er en sknad som neppe vil bli imtekommet, ettersom det norske systemet i liten grad innvilger slike fritak. I andre land, som f.eks. vre naboland, er det mulig slutte som parlamentsmedlem midt i en periode, fordi man velger gjre noe annet. I Norge skjer det bare i unntakstilfeller, som f.eks. nr man blir kallet til viktige internasjonale stillinger eller (sic!) kan bli statssekretr. At man kan fratre for bli statsrd, er en selvflge.

Jeg er i tvil om dette systemet br endres. Skal det skje, krever det en omfattende vurdering og lovendringer.

Men desto viktigere er det at vi ogs holder fast ved den andre siden av systemet, som tilsier at alle (unntatt de f jeg har nevnt) har rett til forske gjre seg fortjent til den tilliten man m ha for bli valgt til Stortinget.

Og har man lyktes med det, har en stortingspresident ingen rett til forske rive ned tilliten - eller forske forandre reglene underveis.

hits