Kvinner og matematikk

  • 01.11.2012 kl.00:50 i Blogg

Jeg har alltid vrt motstander av lovfestet kjnnskvotering til ASA-styrene.

Mine argumenter er primrt prinsipelle, og de kommer jeg ikke nrmere inn p her.

Jeghar imidlertid ogs enkelte andre argumenter.

Ett slikt argument er at jeg syns det er feigt av politikere konsentrere likestillingsarbeidet om et s lettvint og, etter min mening, lite viktig tiltak - fremfor gjre noe med det som virkelig er vanskelig og betyr noe.

Det er lettvint bare vedta en lov om hva som skal gjelde for andre (les: ASA-selskapene og privat sektor) - fremfor gjre noe med det som er vanskelig, og som gjelder politikernes "eget" domene, nemlig den skjeve kjnnsfordelingen i store deler av offentlig sektor.

Det er feigt, ogs fordi ASA-styrene sannsynligvis er mye mindre viktige for fremme likestilling p lang sikt enn store deler av offentlig sektor er. Sagt p en annen mte: Det hjelper neppe s mye p likestillingen at noen "direktr-kvinner" fr flere styreverv i ASA-selskapene, hvis andelen kvinnerblant ansatte ibarnehagene og skolene stiger mot 100 prosent. Et barn som bare ser ett kjnn i omsorg og skole i hele oppveksten, blir sannsynligvis mer pvirket av dette enn det blir - nr det omsider er voksent - og oppdager at begge kjnn er godt representert i ASA-styrene.

Debatten om kjnnskvotering til ASA-styrene i Norge har vrt s politisk korrekt at hverken journalister eller forskere har greid holde seg nytrale. Sannheten er imidlertid at resultatene s langt ikke er mye skryte av.

Det er riktig nok - og det skulle bare mangle - kommet flere kvinner inn i ASA-styrene (men mange ASA'er er ogs omgjort til AS'er for slippe unna kvoteringskravet) - men ellers er det ingen spesielle resultater spore. Mange psto at kvoteringsloven ville fre til at flere kvinner fikk ledende stillinger, og - ikke minst - at selskapene ville bli mer lnnsomme, fordi kvinnene ville bringe inn en annen og viktig kompetanse og erfaringsbakgrunn, som visstnok skal vre veldig "i tiden". Torger Reve skrev om dette spesielle kvinnelige konkurransefortrinnet i boken sin "Duften av kvinne".

Men s langt, alts, er det ingen kt lnnsomhet spore. Noen kjetterske forskere pstr at det snarere er tvert om, dvs. at lnnsomheten har gtt ned,men det har ftt tilhenger-forskerne til sl tilbake: Riktignok kan det ikke spores noen kning i lnnsomheten, men det er heller ikke motsatt: Kvinner reduserer ikke lnnsomheten.

Forskningsresultatene s langt virker helt entydige: Det er ikke mulig spore noen positive effekter av kvotering til ASA-styrene - annet enn at det er blitt flere kvinner i styrene. Likevel fortsetter politkere og andre fortalere for kvoteringsloven hevde at de egentlig er helt sikre p at det er slik: Selskapene blir bedre og mer lnnsomme av at kvinner kvoteres inn i styrene.

Jeg skriver alt dette fordi jeg syns det er pfallende hvordan denne argumentasjonen er helt fravrende nr vi - bl.a. i dag - diskuterer de begredelige resultatene i matematikk blant lrerstudenter.Nok en gang er detdemonstrert at det str svrt drlig til, og diskusjonen er igang (igjen) om rsaker og mulige tiltak for forbedre situasjonen.

Men ingen nevner dette:

Det er store kjnnsforskjeller i matematikkfaget og i realfag generelt.

Jenter er ikke ndvendigvis mindre flinke enn guttene i grunnskolen - men motivasjonen, selvoppfatningen og holdningene er langt drligere. Jenter er simpelthen - av en eller annen grunn - mye mindre motivert for matematikk enn gutter er.

Kjnnsforskjellene manifesterer seg ogs i rekrutteringen til realfag lenger opp i utdanningssystemet: Det er en klar overvekt av gutter og menn som velger (krevende) matematikk og realfag, bl.a. i videregende og i hyere utdanning.

Samtidig finnes det noen andre, veldig tydelige kjnnsforskjeller,bl.a.irekrutteringen til skolen: Det er en klar overvekt av kvinner blant lrerne i skolen, og det blir stadig skjevere. I 2006/07 var 92 prosent av lrerne i smskolen kvinner, mens det var 69 prosent p mellomtrinnet og 51 prosent p ungdomstrinnet - sistnevnte omtrent som i videregende skole. Men ser man samtidig p aldersfordelingen blant lrerne, ser man at det bare gr en vei: Det kommer til bli stadig flere kvinner p alle trinn, mens mennene - slik det ser ut n - langsomt, men sikkert, forsvinner ut av skolen.

Til sammen blir alts mnsteret, slik det ser ut n, som flger: Skolen befolkes, i stadig strre grad, av lrere som er lite motivert for matematikk og derfor, sannsynligvis, ogs kan mindre matematikk - fordi de, i strst mulig grad,har valgt det bort i skolegangen.

Derfor m mansprre:

Hvis det er s viktig med kjnnsbalanse i ASA-styrene - hvorfor er det ikke like viktig i skolen?

Hvis bedre kjnnsbalanse i ASA-styrene frer til bedre beslutninger, slik mange tror - hvorfor tror de ikke at bedre kjnnsbalanse i skolen vil fre til bedre lring?

Og hvis kvinners antatte kompetanse og erfaringsbakgrunn virker positivt for ASA-styrene - hvorfor virker ikke kvinners dokumenterte lave motivasjon og drlige holdninger til matematikkfaget negativtp elevenes lring i matematikk?

Jeg bare spr - og syns det hadde vrt fint med en reaksjon og en diskusjon :)

hits