Kunnskapsløftet - virker det?

  • 01.11.2012 kl.17:24 i Blogg

I går ble den forskningsbaserte evalueringen av Kunnskapsløftet presentert. Det har fått enkelte kommentatorer til å gå av litt av skaftet. På Dagsavisens forside får skolereformen "stryk", og i Ukeavisen ledelse mener Magne Lerø at "Høyre-skolen" har fått en "kilevink". Også Aftenposten fremhever primært de dårlige nyhetene.

Men gir dette et riktig bilde av evalueringen?

Den som er interessert i hvordan og hvorfor Kunnskapsløftet ble til, kan f.eks. lese her og her.

Reformen er nå evaluert for 60 mill. kroner av 10 forskningsmiljøer, som har utgitt til sammen 40 rapporter.

At det er mye som fortsatt kan bli bedre i norsk skole, er helt klart. På noen områder har det så langt skjedd liten eller ingen forbedring. Det er f.eks. fortsatt stort frafall i videregående opplæring (det har vært like stort siden tidlig på 1990-tallet), og det er ikke skjedd noen forbedringer av betydning i yrkesopplæringen (hvilket har ført til at både Regjeringen og opposisjonen har fremmet og delvis iverksatt forsterkende tiltak).

Men er slike funn nok til å gi reformen "stryk"?

Etter min mening, nei.

Lederen for evalueringen, professor Sten Ludvigsen, har kalt reformen "en stor suksess". Han mener reformen har vært en "meget god samfunnsmessig investering", og at den er "nødvendig for skolens utvikling". Han omtaler den som en reform "i tiden" og peker i den forbindelse på særlig tre hovedfunn: Reformen har flyttet fokus mot viktige områder som 1) elevenes kunnskap, 2) lærernes arbeid og 3) ledelse og styring.

Jeg tror politikerne - i motsetning til enkelte kommentatorer - har fått med seg dette. Det er i hvert fall grunn til å merke seg at det fortsatt er bred oppslutning om Kunnskapsløftet - både fra Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet og SV. Men: Det kan være delte meninger om elementer i reformen; om hvordan den har vært fulgt opp, og om hva som er veien videre.

Eller som Sten Ludvigsen oppsummerte i et foredrag han holdt sist mandag:

Er reformen riktig tenkt?

Er reformen riktig gjennomført?

Har reformen noen effekter?

Eller sagt med atter andre ord: Hvis man finner at det på enkelte områder ikke er mulig å spore noen effekter til nå - eller  i verste fall negative effekter - hva er da årsaken? Skyldes det feil ved selve reformen, eller skyldes det andre, utenforliggende forhold? Skyldes det at det har gått for kort tid siden reformen ble implementert? Skyldes det at retningen i reformen er riktig, men at tiltakene ikke har vært kraftige nok? Skyldes det at gjennomføringen har vært for dårlig? Eller skyldes det at man i gjennomføringen har sviktet viktige sider ved reformen og i stedet konsentrert seg om andre og mindre viktige ting?

Dette vil nå bli diskutert, bl.a. av de politiske partiene, som må stake ut kursen videre. Alle ønsker de å videreføre de sentrale elementene i reformen og stå fast på det retningsvalget og systemskiftet som skjedde da Kunnskapsløftet ble innført. Men måten de vil gjøre det på, vil altså variere. Uansett er det ikke i seg selv oppsiktsvekkende at kursen må justeres etter hvert som man vinner erfaring - det var åpenbart allerede da reformen ble vedtatt og senere innført.

Til slutt ett tema som har vært mye fremme - nemlig påstanden om at forskjellene i norsk skole har økt etter implementeringen av reformen. Påstanden krever en presisering:

Det er riktig at det er tegn til at forskjellene mellom skoler og kommuner øker. Hvordan det skal vurderes, avhenger av hva årsaken er. Ifølge evalueringen skyldes det bl.a. at skoler med god ledelse er flinkere og raskere til å innføre reformen enn dårlige skoler er. Er det da en god eller dårlig nyhet?

Jeg syns primært det må være en god nyhet: Gode skoler får gode resultater og er gode for alle elever. Det kan ikke føre til at de skal bli dårligere for at de skal bli mer like de dårlige skolene. Det må snarere føre til at man jobber enda mye mer med å løfte de dårlige skolene og få bedre ledelse der.

Det er også tegn til større forskjeller mellom kommuner. Det var på sett og vis ventet og er en forutsigbar effekt av at vi har så mange små kommuner i Norge. Skolen er faglig sett blitt for kompleks og krevende til at man kan drive skole uten meget høy kompetanse. Det samme gjelder på andre områder, og det er en viktig årsak til at vi trenger en kommunereform.

Men er det også blitt større forskjeller mellom elevene?

Her vil jeg reservere meg.

Bakgrunnen for påstanden er en delrapport fra NOVA, som viser en helt marignal økning (men altså en økning) i forskjellene mellom elevene.

Enkelte av forskerne mener at man måtte vente dette, så lenge en effekt av reformen er at flere elever løfter seg til et høyere nivå - og at det egentlig er positivt at ikke forskjellene har økt mer når man tar i betraktning at det blir stadig flere minoritetsspråklige elever (eller innvandrere) i norsk skole.

Men jeg mener at det også er grunn til å stille spørsmål ved NOVAs metode.

Den er basert på forskjeller i karakterer. Alle vet at karakterer ikke nødvendigvis er et presist uttrykk for elevenes kompetansenivå, men så lenge alt annet "står stille", kan en sammenligning av karakterer likevel være relevant.

Problemet nå er imidlertid at alt annet ikke står stille. Evalueringen viser at det er blitt mye større oppmerksomhet omkring elevenes læring og kunnskap - og at vurderingspraksisen i skolen er i betydelig og positiv endring. Det kan bety at det nå er en strengere vurderingspraksis enn det var før reformen, og at dette fører til at det ikke er like lett å måle utvikllingen i forskjellen mellom elevene.

Hva så med veien videre?

Det er mye som er viktig, men la meg peke på tre ting:

For det første er det fortsatt riktig å satse på bedre lærere. Vi trenger en bedre lærerutdanning, mer og bedre etter- og videreutdanning, mer differensiert lønnsfastsettelse og mer interessante karriereveier for lærere - for å nevne noe.

For det andre trengs det mer differensierte tiltak i møte med ulike grupper av elever.

Og for det tredje trengs det fortsatt sterk, tydelig og god skoleledelse, som kan skape et trygt, kompetent og ambisiøst lærings- og arbeidsmiljø på skolen.

 

hits