KrF i offerrollen eller i en offensiv rolle?

  • 05.11.2012 kl.11:38 i Blogg

I Aftenposten i dag er det en stort oppsltt artikkel om KrF. Det viser seg at bde Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland ogEinar Steensnshar advart Knut Arild Hareide mot at KrF gr i regjering med Hyre og sikkert ogs FrP. Resonnementet er at det vil g utover partiet, fordi KrF er et lite parti, mens Hyre er stort og dermed vil overkjre lille KrF. Dette mener de, fordi de har erfaring fra Bondevik II-regjeringen som satt fra 2001 til 2005.

Dette er ingen nyhet for oss som er litt mer enn vanlig interessert i politikk. "Alle" har skjnt, slik jeg ogs har skrevet om p bloggen min fr, at de avgtte lederne i KrF har vrt skeptiske til regjeringssamarbeid med Hyre (og selvsagt srlig FrP), og at de har fortalt dette til Knut Arild Hareide - ikke bare p tomannshnd, men ogs offentlig. Slik sett er Hareide n i en vanskeligere situasjon enn de tre andre partilederne p borgerlig side.

Nyheten i Aftenposten var alts ingen bombe. Likevel var det - sett med KrFs yne - godt at den ble sluppet n og ikke rett fr valget. Da kunne man risikert at de gamle partilederne avsporet hele valgkampen for KrF og Hareide - og kanskje ogs for flere.

Aftenposten beskriver selv i dag hva som fr de tre KrF'erne til advare mot et regjeringssamarbeid med Hyre. De flte - i perioden 2001 til 2005 - at KrFs profil ble visket ut, at de mtte svelge i seg for store skattelettelser, at de ikke fikk ros for det som gikk bra, og at partiorganisasjonen derfor surnet.

De fr svar, bde fra Hareide og Aftenpostens kommentator, som minner dem om at det er andre tider, at partiene og utfordringene har forandret seg, og at det er strategisk merkelig at de vil lukke drer allerede 10 mneder fr valget.

Jeg er enig i analysen, men syns det mangler ett aspekt.

Jeg satt i Bondevik II-regjeringen, og sett fra innsiden var det ofte gtefullt se hvordan KrF kom i problemer og slet med motivasjonen. Innad mtte de nemlig ikke et Hyre som var spesielt "gjennombruddshissig", slik Stanghelle skriver, eller som forskte overkjre KrF. Hyres statsrder var ikke underlagt noen streng partidisiplin; vi opptrdte sjelden eller aldri samlet fordi vi hadde ftt beskjed om det; vi fikk snarere mange beskjeder om ta ekstra hensyn til smpartiene og kanskje srlig KrF. Vi syntes derfor ofte at vi strakk oss svrt langt, srlig mlt mot oppslutningen til partiene - og det gjaldt bde i regjering og i Stortinget, siden vi var en mindretallsregjering. Jeg kan forst at skattelettelsene - i en periode med mye trangere konomi enn det har vrt under den rdgrnne regjeringen - symbolsk sett var vanskelig for etparti som KrF, som nok er mer begeistret for ke de offentlige utgiftene enn Hyre er - mendet er verdt minne om at dette var lettelser som var avtalt i forhandlinger fr regjeringen ble dannet, som for en stor del ble stttet av Arbeiderpartiet, og som hadde en god virkning p norsk konomi. Uansett og alt oppsummert: De minste partiene hadde klart en overproporsjonal innflytelse i Bondevik II-regjeringen, dvs. at det nettopp ikke frst og fremst var kjttvekta som gjaldt.

Likevel: Uansett hvor mye Hyre ga og ga etter innad, forble det vanskelig for KrF utad. Hva kan det skyldes?

Jeg tror, som sagt, det er ett aspekt som er undervurdert, og det er personene og hvordan de ser p sin oppgave som politiske ledere. I politikken er det, som ellers, ikke bare et sprsml om hvordan man har det, men ogs om hvordan man tar det. Om evnen og viljen til "selge" noe offensivt og ikke defensivt - og om viljen til skryte fremfor syte.

Etter min mening har KrF altfor ofte og helt selvvalgtinntatt offerrollen fremfor innta en offensiv rolle. Og her tror jeg, med all respekt for de gamle partilederne, at Knut Arild Hareide har en fordel. S langt har han inntatt en langt mer positiv og offensiv - ofte ogs humoristisk og lett selvironisk - rolle enn det vi har vrt vant med fra KrF tidligere. Han minner faktisk i s mte litt om sitt forbilde - Jon Lilletun - som ogs hadde en egen evne til se det positive i situasjonen, selv om den kunne vre vanskelig.

Av de mange forklaringene p KrFs problemer under Bondevik II-regjeringen, er derfor denne, etter min mening, undervurdert: KrF valgte selv, i altfor stor grad, fremstille seg selv som et offer.

Knut Arild Hareide har ikke anlegg for det, og det tror jeg er en stor fordel, bde for han, KrF og for det borgerlige samarbeidet.

hits