Hvert år utgir OECD en indikatorrapport for utdanningssektoren, som skal gjøre det mulig å sammenligne OECD-landene når det gjelder ressurser til utdanning, deltakelse i utdanning, resultater osv.

Rapporten fra 2012 viser som vanlig også hvor mange timer pr år lærerne underviser – og hvor mye av lærernes totale arbeidstid som brukes til undervisning. I statistikken skilles det mellom barneskole, ungdomsskole og videregående skole.

Rapporten for 2012 viser, som i tidligere år, at Norge ligger under gjennomsnittet i OECD når det gjelder undervisningstid. Lærerne underviser færre timer og bruker en mindre andel av arbeidstiden til undervisning enn gjennomsnittet i OECD. Samtidig viser rapporten at Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk: Nesten ingen andre land bruker like mye penger pr elev som Norge gjør. Årsaken er først og fremst at Norge også ligger i verdenstoppen når det gjelder lærertetthet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bildet som tegnes av Danmark er ikke så ulikt bildet av Norge – det er bare enda tydeligere: Også Danmark ligger i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk, men lærerne bruker enda mindre tid på undervisning, særlig i barneskolen og videregående skole. I tillegg skiller Norge og Danmark lag, av naturlige årsaker, når man måler ressurser brukt til utdanning målt som andel av BNP. Også her ligger Danmark helt på topp, mens Norge skårer lavere på grunn av et “unaturlig” høyt BNP som følge av petroleumsinntektene.

Bildet som tegnes av Danmark er viktig for å forstå den helt unike konflikten som nå utspiller seg i dansk skole.

Lærerne i Danmark har, som i Norge og andre land, inngått såkalte arbeidstidsavtaler med sin arbeidsgiver. Disse avtalene har jeg skrevet om før, både her og her. Og poenget er dette: Dersom arbeidsgiver ønsker at lærerne skal bruke mer av arbeidstiden sin til å undervise og/eller tilbringe mer tid på skolen, er dette noe de må bli enige med lærerne om gjennom å inngå nye avtaler.

Arbeidsgiver i barne- og ungdomsskolen er kommunene, både i Norge og Danmark. I videregående skole er det fylkene i Norge og staten i Danmark som er arbeidsgiver.

Det er liten tvil om at arbeidsgiverne gjerne ser at lærerne bruker mer av tiden sin til å undervise, og at de ikke alltid deler lærerorganisasjonenes syn på hvor mye tid det trengs til f.eks. forberedelse i det enkelte fag og for den enkelte lærer. Man vil f.eks. mene at det er forskjell på gym og historie – og forskjell på unge og erfarne lærere. Generelt har vel også arbeidsgiverne de senere år lyktes med å endre avtalene noe, men det har ikke skjedd kostnadsfritt. Som i alle andre forhandlinger vil gjerne lærerne bli kompensert på ulike måter, dersom de oppgir goder.

Det helt uvanlige som nå skjer i Danmark, er at arbeidsgiverne, dvs. staten og kommunene, har bestemt seg for å stille krav om en fundamental endring i lærernes arbeidstidsavtale, og at de har bestemt seg for å løpe linen helt ut og ikke gi seg i forhandlingene. De ønsker at lærerne skal ha en arbeidstid som alle andre, dvs. ca. 37 timer i uken, at de skal tilbringe mer tid på skolen, og at skoleledelsen skal bestemme hvordan den enkelte lærer skal fordele sin tid mellom undervisning, forberedelse og andre oppgaver.

Som det fremgår av min forrige blogg om dette temaet, lyktes staten i sine forhandlinger med gymnasene. Den sosialdemokratiske finansministeren, som foresto forhandlingene, sto på sitt og oppnådde til slutt en avtale med gymnaslærernes organisasjon. Det har ført til stor misnøye blant lærerne, men danske myndigheter tror dette går seg til når det nye systemet kommer igang.

Akkurat nå står det om folkeskolelærerne, der forhandlingene foregår mellom KL (det danske KS) og lærernes forening. De lyktes ikke med å bli enige, og derfor gikk saken til den danske riksmeklingsmannen, som imidlertid også ga opp. Partene sto så langt fra hverandre et mekling var nytteløst.

Den någjeldende avtale utløper 31.mars, og KL har derfor varslet lockout fra 1.april, dersom ikke partene kommer til enighet før den tid. Det vil si at lærerne blir utestengt fra skolene, at skolene derfor må stenge, og at barn og foreldre dermed overlates til seg selv. Hvor lenge en lockout kan vare, er uklart. Kommunene vil spare penger for hver dag som går, men lærernes streikekasse varer neppe evig. Dessuten er det antagelig grenser for hvor lenge regjeringen rolig kan sitte å se på at skolene er stengt før den griper inn.

At KL kan varsle lockout av lærerne i folkeskolen er i seg selv temmelig spesielt og noe jeg har svært vanskelig for å se for meg i Norge.

Men det er også spesielt å følge opptakten til den mulige lockouten etter påske: Lærerforeningen har lenge rykket inn store, helsides annonser i dansk presse for å forklare og forsvare sin sak, men nå gjør også KL det. I annonsene kan vi lese hvor lite lærerne underviser, og hvor nødvendig det er for KL å sette hardt mot hardt for å få endret på systemet. I diskusjonen fremhever KL at de må få gjennomslag for prinsippet om at det er skolelederne som skal bestemme hva lærerne skal bruke tiden sin til, slik det er på andre kommunale arbeidsplasser.

Det spekuleres i hvor lenge regjeringen kan vente med å gripe inn – og på hvilket grunnlag den i så fall skal gjøre det i et land som fremhever partenes ansvar for å forhandle som “den danske model”. Samtidig spekuleres det i hvilken løsning man i så fall kan påtvinge partene: Må det være noe midt imellom de to partenes syn – eller kommer regjeringen til å velge en løsning som ligger nærmere dens egen oppfatning, som jo bl.a. er kjent fra forhanlingene med gymnasene? Det fremheves bl.a., slik jeg skrev om i min første blogg om dette, at det åpenbart har vært underhåndskontakt mellom KL og regjeringen, men hvor omfattende den har vært og hva de to måtte være enige om, er det ingen som vet. Noen påstår at KL nesten ikke behøver å forhandle, fordi de vet at regjeringen til slutt vil komme til unnsetning med den løsningen de helst vil ha, men dette avviser KL.

Det har vært ventet at andre fagorganisasjoner, herunder bl.a. gymnaslærerne, ville gå til sympatistreik for lærerne, men så langt er det ingen som varslet interesse for det. Lærerne har heller ikke stor støtte i Folketinget eller i den rødgrønne regjeringen. SF, som har en viss sympati med lærerne, er oppslutningsmessig på felgen og har hverken overskudd eller politisk kraft til å spille noen rolle av betydning.

Enden på visa kan bli en radikal endring av lærernes arbeidstidsavtale i Danmark.

I så fall vil mange land følge med å hva som skjer i dansk skole, ikke minst fordi det er begrenset hvor mye mer ressurser man kan tilføre en sektor som allerede får veldig mye.

Vil det bli en bedre eller dårligere arbeidsplass for lærerne?

Men aller viktigst: Vil det bli en bedre eller dårligere skole for elevene?