Selvbestemt abort til uke 18?

  • 03.05.2013 kl.23:26 i Blogg

I gr skrev jeg om den pgende abortdebatten i Hyre.

Jeg vet ikke hvordan oppslutningen om de ulike standpunktene i Hyre n er, men Kveldsnytt melder i alle fall om knivskarp konkurranse mellom flyene.

Det er mange entusiaster p begge sider: Noen vil st fast p standpunktet fra 2001 om at paragraf 2c i abortloven br endres - mens andre vil at paragrafen skal forbli slik den er.

Det fremfres mange gode argumenter p begge sider. P ett punkt syns jeg likevel argumentasjonen til de som forsvarer paragraf 2c, halter.

Detdesidert viktigsteargumentet som fremfres mot fjerne eller endre paragraf 2c, er ikke at (potensielt) syke barn er mindre verdt enn andre barn, men at kvinnenikke selv lenger kan bestemme om hun vil senabortere eller ikke. Det argumenteres med at kvinnen selv er den nrmeste til bestemme, og at det er "formyndersk" at andre skal gjre det. Sofie Mathiassen i DN, som selv har en bakgrunn fra Unge Hyre, menerat programkomiteen er like "bakstreversk" som motstanderne av selvbestemt abort var p 1970-tallet.

Men er det ikke en logisk brist her?

I Norge har vi selvbestemt eller "fri" abort til utgangen av 12.svangerskapsuke. Etter utgangen av 12.svangerskapsuke har vi et nemndsystem, som innebrer at det er noen andre enn kvinnen som skal ta beslutningen, og at denne beslutningen skal tas p grunnlag av et sett kriterier som er nedfelt i loven.

Etter utgangen av 12.svangerskapsuke er det alts ikke selvbestemt abort i Norge. Beslutningen er, tvert om, overlatt til samfunnet.

Diskusjonen dreier seg derfor egentlig om hvilke kriterier samfunnet skal legge til grunn for kunne innvilge en sen abort. Hvilke grunner syns vi er legitime? Hvilke grunner er i samsvar med de grunnleggende verdiene vi gjerne vil leve opp til? Hvilke grunner kan vi leve med i det lange lp?

Men i stedet for fre denne debatten, er det n mange som bare er opptatt av kvinnens rett til selv bestemme - fordi hun er den beste til bestemme.

I s fall mener jeg diskusjonen burde dreid seg om noe helt annet - nemlig om hvorvidt grensen for selvbestemt abort like gjerne kan skyves lenger ut i svangerskapet. Hvis det er kvinnens selvbestemmelse som er avgjrende - ja, s vil jo det logiske vre gi henne selvbestemmelse. En naturlig konklusjon kunne f.eks. vre at grensen for selvbestemt abort flyttes til uke 18.

Dersom grensen flyttes, vil motstanderne av Hyres programkomite oppn to ting: Det vil vre kvinnen som bestemmer - og loven behver ikke lenger inneholde noen paragrafer som forskjellsbehandler barn p grunnlag av deres egenskaper. S hvorfor foreslr de ikke dette?

Hvis debatten sto mellom disse to standpunktene - en abortgrense p 12 eller 18 uker - ville jeg selv stemt for 12 uker.

Abort er, uansett nr og hvorfor den utfres, etisk problematisk. Har det skjedd en unnfangelse, fins det et liv, og dette livet vil normalt bli et barn, dersom ingen, med vilje, avbryter livet.

Historien har vist at vi trenger en angrefrist, men i et moderne og opplyst samfunn som det norske br 12 uker vre nok.

hits