Finansdepartementets modellmonopol

  • 18.06.2013 kl.15:56 i Blogg

For en stund siden møtte jeg direktøren i den danske tankesmien Cepos. Cepos utmerker seg bl.a. ved å presentere mange analyser av og være svært tydelig til stede i debatten om dansk økonomi.

På møtet presenterte vi norske deltakere Regjeringens nylig fremlagte perspektivmelding  og vårt syn på den. Da direktøren for Cepos fikk vite at denne meldingen bare kommer hvert fjerde år, og altså sist i 2009, mente han at Civita de øvrige årene burde lage sin egen perspektivmelding og presentere oppdaterte tall og analyser av den økonomiske utviklingen - omtrent slik Cepos gjør i Danmark.

Men det er lettere sagt enn gjort. Det er nemlig en vesentlig forskjell på forholdene i Norge og Danmark.

For å gjøre store og komplekse analyser av ulike økonomiske forhold, må man ha tilgang til de økonomiske modellene. Det har man i Danmark og, såvidt jeg vet, også i Sverige - men altså ikke i Norge. I Norge er det kun Finansdepartementet og SSB som har tilgang til de økonomiske modellene, og alle andre aktører er derfor avhengige av departementet og/eller byrået for å få utført beregninger. Slike beregninger kan ha til hensikt å undersøke hvor gode modellene faglig sett er - eller de kan ha til hensikt å beregne virkningene av en alternativ økonomisk politikk.

Det er etablert praksis at Stortingets partier kan få foretatt beregninger av Finansdepartementet/SSB i tilknytning til saker Stortinget behandler. Men fordi partiene ikke vet hva som kommer ut av spørsmålene og derfor ikke vet hvilke oppfølgingsspørsmål det kan være nyttig å stille, ender det med at man stiller enormt mange spørsmål for sikkerhets skyld. Dette har ført til at Finansdepartementet - og de øvrige departementer som bistår Finansdepartementet med å svare - blir nedlesset i spørsmål, hvilket også - uvanlig nok - fikk finansråden, visstnok etter avtale med finansministeren, til å ta opp med Stortinget om antall spørsmål kunne reduseres. Dette møtte sterke reaksjoner i opposisjonen.

Andre aktører, utenom Stortinget, har i utgangspunktet ingen mulighet til å få foretatt slike omfattende beregninger, som kan bidra til å sette søkelys på og skape debatt om den økonomiske politikken eller om forutsetningene for den økonomiske politikken som føres. Jeg sier "i utgangspunktet", fordi situasjonen er uklar. Det er nemlig helt åpenbart at også andre kan få foretatt beregninger i Finansdepartementet/SSB - det er bare veldig uklart hva kritieriene og retningslinjene for å få gjort dette, er. Et par eksempler:

Hvis man spør SSB om hjelp til å få foretatt eller kvalitetssikret beregninger, vil svaret noen ganger være negativt, noen ganger positivt - og noen ganger vil det være gratis, mens det andre ganger koster noe, kanskje mye. Men: Det er ikke forutberegnelig hvem som får hjelp til hva og/eller hva det eventuelt skal koste.

Spør man Finansdepartementet, er svaret også uklart - og dette fikk jeg nylig et eksempel på:

2.mai var det et oppslag i Dagsrevyen, som viste at Finansdepartementet og SSB hadde hjulpet journalist Fredrik Solvang i Dagsrevyen med å få foretatt beregninger av virkningen av Høyres alternative økonomiske politikk - der resultatet "tilfeldigvis" satte Høyres politikk i et dårlig lys.

Dette syns jeg var usedvanlig, så jeg sendte dagen etter et brev til Finansdepartementet med følgende ordlyd:

Jeg viser til første oppslag i NRK Dagsrevyen 2.5.13, der det fremkommer at Finansdepartementet og SSB på forespørsel fra NRK har foretatt og/eller kvalitetssikret beregninger knyttet til Høyres økonomiske politikk.

Jeg er vel kjent med at stortingsrepresentanter og partiene på Stortinget kan stille spørsmål til Finansdepartementet og få foretatt og/eller kvalitetssikret økonomiske beregninger og analyser. Det er imidlertid nytt for meg at også andre, eksterne aktører kan få foretatt og/eller kvalitetssikret slike beregninger i departementet.

Dette er interessant, ikke bare for journalister, men også for f.eks. tankesmier som Civita. Norge skiller seg fra sine naboland ved at de modellene som brukes for å beregne virkningene av en gitt økonomisk politikk, er utilgjengelige for allmennheten. Man er derfor i stor grad avhengig av assistanse fra SSB og/eller Finansdepartementet for å få foretatt slike beregninger.

Jeg tillater meg på denne bakgrunn å be om å få vite hvilke retningslinjer og praksis departementet følger for å betjene eksterne aktører som ønsker å få foretatt og/eller kvalitetssikret ulike økonomiske beregninger knyttet til stats- og nasjonalbudsjettet. På Twitter skriver departementet at det prøver å hjelpe «de fleste som henvender seg», men jeg antar at retningslinjene for departementets praksis må være klarere enn dette, og at kravet til likebehandling også må gjøres gjeldende her.

Ettersom noen av de eksterne aktørene som kan tenkes å henvende seg - og de beregningene som gjøres - kan ha et politisk formål eller virkning, er det også interessant å få vite hvordan departementet håndterer forholdet til departementets politiske ledelse. Var f.eks. politisk ledelse involvert i eller informert om de beregningene Finansdepartementet foretok for NRK for så vidt gjaldt Høyres økonomiske politikk?

I svaret fra Finansdepartementet, som jeg fikk 22.mai, heter det:

Departementets arbeid med ulike beregninger inngår normalt i forberedelse av saker. Når dette legges frem offentlig, gjøres det som regel i dokumenter som legges frem for Stortinget.

Samtidig er det ikke uvanlig at departementet blir kontaktet av media og andre aktører med spørsmål av faglig karakter, for eksempel om analyser og tall departementet har lagt fram. Slike henvendelser prøver vi å besvare etter beste evne. Stort sett består dette i å gjøre folk oppmerksomme på informasjon fra departementet, Statistisk sentralbyrå, OECD m.fl. og rettlede i hvordan denne informasjonen skal forstås.

Det virker, etter min mening, åpenbart at departementet gikk lenger enn å "gjøre oppmerksom på" og "rettlede" Dagsrevyens journalist, da han fikk foretatt beregninger av SSB og Finansdepartementet. De lot seg de facto bruke til dette, enda de måtte kunne forstå at dette ville bli brukt f.eks. i valgkampen. Departementet besvarer for øvrig i liten grad de spørsmålene jeg stiller. Det er fortsatt uklart for meg hvilke retningslinjer som gjelder for å yte bistand til eksterne aktører.

Da min kollega i Cepos hørte om det norske systemet, reagerte han momentant ved å omtale det som udemokratisk. Hvis ikke andre miljøer kan kikke makten i kortene, både faglig og politisk, er det svært uheldig. I Danmark har man derfor gitt faglige miljøer utenom regjeringsapparatet anledning til å ta opp og kommentere f.eks. innholdet i en perspektivmelding på et like godt grunnlag som regjeringen har selv.  De økonomiske råd har tilgang til modellene, gjør dem tilgjengelige for andre - og representerer et alternativt faglig miljø. I Sverige har visstnok Riksdagens utredningsavdeling den samme kompetansen.

Også i Norge har det såvidt vært drøftet om f.eks. Stortingets utredningsavdeling eller et vismannsråd skulle få adgang til modellene, men dette ønsket ikke Finansdepartementet/SSB eller den rødgrønne regjeringen. Begrunnelsen er at modellene er veldig komplekse, at de hele tiden endrer seg, og at det kan føre til feil, dersom de havner i ukyndige hender. Men dette har altså latt seg løse på en utmerket måte i våre naboland - uten at det har ført til noen problemer.

Det er betenkelig at Finansdepartementet og SSB har et slags modellmonopol og selv kan velge om de vil bistå andre faglige og politiske miljøer med å få foretatt beregninger. Det er også betenkelig at dette monopolet fører til liten faglig diskusjon om modellene i seg selv. Det kan gi Finansdepartementet og SSB en urimelig definisjonsmakt.

Både den svenske og især den danske måten å ivareta modellene og modellutviklingen på, virker mer betryggende og demokratisk enn den norske. Da vil alternative faglige miljøer kunne belyse den økonomiske politikken og forutsetningene for den - og andre aktører, som f.eks. Civita - kunne ha et annet sted å gå enn til departementet.

Det er faktisk litt vanskelig å forstå hvordan systemet i Norge virker, og jeg utelukker ikke at det er noe jeg har misforstått. I så fall er jeg glad for å bli korrigert.

Hvis ikke, tror jeg det kunne være bra for oss alle - men også nyttig for Finansdepartementet - dersom det kunne stimuleres til mer faglig debatt om forutsetninger for og konklusjoner i den økonomiske politikken, f.eks. gjennom et eget vismannsråd.

 

 



hits