Det store barneregnskapet

  • 26.06.2013 kl.20:33 i Blogg

De nordiske land har lyktes godt med gjre det mulig kombinere jobb og barn.

Takket vre svrt sjenerse sttte- og tilsynsordninger og et familievennlig arbeidsliv er det mulig for de aller fleste kombinere et yrkesaktivt liv med et godt familieliv.

Men glansbildet "lyver" litt: Svrt mange kvinner arbeider (frivillig) deltid, og i gjennomsnitt arbeider vi alle stadig mindre. Yrkesdeltakelsen er hy sammenlignet med snittet i OECD, men antall utfrte timeverk er lavt.

Dette bidrar til forklare hvorfor det er spass "lett" kombinere jobb og barn.

Helt lett er det imidlertid ikke. Man kan tross alt ikke vre to steder p en gang. Derfor pgr det, med stigende styrke, en debatt om hvor frivillig og heroisk dette kombilivet egentlig er, hvor bra det er for barn vre s mye i barnehage og hvor mye det egentlig koster i form av de facto fravr fra jobben.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen er helt sikker i sin sak: Hun syns det er mer verdifullt jobbe ute enn vre hjemme - og hun syns det er greit at hun er s mye borte fra snnen sin, siden hun er travelt opptatt med noe s viktig som endre "tankemnstrene" vre, slik at ogs vi andre forstr at det er bedre jobbe enn vre sammen med barna vre.

Andre er mer i tvil. Vi er litt i tvil om det er like bra for barna vre i barnehagen som vre sammen med mamma og pappa. Vi er litt i tvil om hvorvidt vi trives med vre s lite sammen med vre egne barn. Vi er litt i tvil om det kombinere full jobb og barn er s lett som mange skal ha det til.

Likevel gjr vi - i veldig stor grad - som politikken sier: Vi er yrkesaktive, vi fr barn, og s sender vi dem i barnehage nr de er ett r, slik at vi selv kan vende tilbake til jobben.

Sprsmlet er: Kunne denne balansen mellom jobb og barn blitt enda bedre enn den er i dag?

Mathilde Fasting i Civita har lagt frem et "barneregnskap" som viser at det kanskje er mulig.

Barneregnskapet er en oversikt over alle de subsidiene som gr til barnefamiliene, og det viser flere interessante ting. Det viser bl.a. at

* det er mer lnnsomt vre yrkesaktiv enn ikke vre det,

* det er mer lnnsomt tjene mye enn tjene lite,

* det er mer lnnsomt vre to foreldre enn vre enslig forsrger.

Samlet sett er sttteordningene innrettet slik at de stimulerer til f barn sent - etter at man er ferdig med studier og har begynt jobbe. Og det syns p tallene: Kvinner fr barn senere enn fr - ofte etter at de er ferdig med utdanningen og godt igang med en jobb.

Dette kan skape noen problemer:

* Nr man fr barn sent, er det strre sjanse for at man fr frre barn enn man ville ftt, dersom man startet tidligere. For at befolkningen skal reprodusere seg selv, m fdselsraten i snitt vre 2,1 barn. I Norge er raten 1,9, og det er hyt sammenlignet med andre land - men det er alts ikke nok. Dessuten holdes raten oppe av innvandrerkvinner som fr flere barn enn etnisk norske.

* Nr man fr barn sent, tar man permisjon fra arbeidslivet i sin mest produktive alder. Det svekker arbeidslinjen, som er en forutsetning for opprettholde de gode velferdsordningene vi har, bl.a. for barnefamiliene.

* Nr man fr barn sent og tar permisjon fra arbeidslivet, vil man ogs kunne tape karrieremessig i forhold til dem som ikke tar like mye permisjon - nemlig menn - og det kan svekke likestillingen i arbeidslivet.

Kan man gjre noe med dette?

Ja, kanskje.

Det er jo ikke akkurat et omrde for revolusjon, men en viss omlegging av sttteordningene, slik at de i strre grad stimulerer til f barn tidligere, kan vre lurt. Hvis man f.eks. fr barn nr man er student, kan det vre lurt av mange rsaker: Det er biologisk sett fornuftig, det ker sjansene for f flere barn, det reduserer fravret fra og kan ke likestillingen i arbeidslivet. Kanskje kan det ogs gjre det lettere for foreldre vre mer sammen med barna mens de er helt sm, og det kan neppe skade.

Av en eller annen merkelig grunn har Arbeiderpartiets Lene Vgslid i dag talt "mot" Mathilde Fastings rapport og i den forbindelse stadig henvist til Hyre og FrP.

Men dette er ikke partipolitikk. Det er kun en invitasjon til vre litt nysgjerrig p virkningene og bivirkningene av den politikken et praktisk talt samlet Storting har frt i mange r - uten stille srlig mange sprsml.

(Oppdatering 27.6.:Thorkildsen sa"mer verdifullt", men har senere presisert at hun mente dette i konomisk forstand. Det burde jeg ogs ha skrevet.)

hits