Brennpunkts skoleeksempel

  • 02.09.2013 kl.15:26 i Blogg

20.august viste NRK en Brennpunkt-dokumentar - Et skoleeksempel  -  som bl.a. omhandlet privatskolesystemene i Norge, Sverige og Finland.

Det underliggende budskap var tydelig: Sverige har et privatskolesystem som fører til større forskjeller mellom elevene og dårligere skoleresultater - mens Finland har et annet system og gjør det bra. Likevel vil Høyre kopiere det svenske systemet.

Budskapet er en blåkopi av venstresidens budskap, som Høyre, og delvis Venstre og FrP, har måttet svare for gjennom store deler av valgkampen, også i debatten etter Brennpunkt. (Jeg har tidligere skrevet hva jeg mener om dette budskapet, bl.a. her .) 

Når Høyre sier at det er feil at de borgerlige partiene vil kopiere det svenske privatskolesystemet, og at Høyre har en annen politikk (som for øvrig alle kan lese om i Høyres program), svarer venstresiden at partiet skjuler sine egentlige intensjoner eller er naivt. Ifølge venstresiden vil Høyres politikk uansett føre til at utenlandske privatskolekjeder inntar landet for å tjene penger på skoler - om de så må bryte loven, slik Bauer-skolen gjorde.

Dette var også Brennpunkts underliggende budskap: Riktignok påstår Høyre, sier Brennpunkt, at partiet vil «nekte» de svenske privatskolekjedene å ta ut utbytte - men som Brennpunkt viser oss: Det finnes måter å tjene penger på likevel. Og svenske privatskolekjeder er «klare» til å komme til Norge, hvis høyrepartiene tar over og «det blir åpnet for friskoler i Norge».

Jeg har tidligere, mange ganger, skrevet om det absurde i denne debatten og det uredelige i at mange i pressen ikke greier å spille en mer selvstendig og kritisk rolle, f.eks. ved å redegjøre ordentlig for forskjellene mellom Bondevik II-regjeringens lov og den svenske loven, ved å få frem mer relevante eksempler på politikk i andre land enn Sverige og ved å stille kritiske spørsmål til venstresidens argumentasjon.

Så hva skjedde i denne Brennpunkt-dokumentaren?

Jo, der hører vi uttalelser fra en representant for den svenske privatskolekjeden AcadeMedia, som etterlater inntrykk av at denne kjeden nå snuser på det norske markedet - fordi det kan komme endringer i friskolelovgivningen som gjør det aktuelt for dem å etablere skoler i Norge. Underforstått: De borgerlige partiene - herunder særlig Høyre - vil tillate at det tas ut økonomisk utbytte - eller det vil bli mulig å gjøre det uansett, fordi det alltid vil finnes måter å gjøre det på. Riktig nok fremkommer det at denne kjeden så langt ikke har tatt ut utbytte, men det kommer et tydelig men: Kjeden kan nemlig tjene penger på en annen måte: Den kan bruke overskuddet fra skolene den eier, til å kjøpe opp nye skoler, og til slutt selge skolene til en god pris til en større utenlandsk aktør.

I dokumentaren får vi ikke noen informasjon om forskjellen på friskolelovgivningen i Sverige og Norge - og ikke noen informasjon om forskjellen på friskolelovgivningen i Sverige og den vi eventuelt får i Norge, dersom de borgerlige partiene vinner valget. Men det er ikke vanskelig å finne ut: Samtlige partier i Norge ønsker en annen lovgivning enn den de har i Sverige, og ingen partier i Norge vil tillate at det tas ut utbytte av driften. Dette helt i motsetning til i Sverige, der samtlige partier, unntatt Vänsterpartiet, ønsker å bevare muligheten til å ta ut utbytte.

I Brennpunkt-dokumentaren blir AcadeMedia-representanten tilsynelatende spurt om hva de vil gjøre, hvis det «åpnes opp for friskoler» i Norge - hvoretter vi får vite at AcadeMedia er «nysgjerrig» på det norske markedet - og at de er «klare».

Det hele virket så underlig at jeg tok kontakt med AcadeMedia.

Av dialogen jeg har hatt med dem, fremkommer det bl.a. at selskapet ikke har noen konkrete planer om å etablere skoler i Norge. Derimot har de arbeidet mye med planer om å etablere barnehager («förskolor» for barn i alderen 1 - 5 år) i Norge, og det er jo noe annet og dessuten mer logisk, siden det ikke er forbudt å ta ut utbytte fra barnehagedrift. Da NRK også spurte AcadeMedias representant om det var aktuelt å etablere skoler i Norge, svarte han, ifølge de opplysningene jeg har fått, at det eventuelt kunne bli aktuelt i fremtiden, dersom lovgivningen blir endret, men at det nå er barnehager som er prioritert.

Brennpunkt-dokumentaren sier ingenting om hva slags endringer i lovgivningen AcadeMedia i så fall tenker på - men Brennpunkt etterlater inntrykk av at det er tilstrekkelig med de endringene en eventuell borgerlig regjering vil gjøre. Hvilke endringer dette er, fremkommer ikke av programmet - det sies bare, helt feilaktig, at det «vil bli åpnet for friskoler».

Sannheten er at vi også i dag har en rekke friskoler, og at den eneste endringen av betydning som eventuelt kommer etter et regjeringsskifte, er at kravet til formål eller grunnlag for friskolene faller bort.

Forbudet mot å ta ut utbytte vil være nøyaktig det samme som før.

Holder en slik lovendring for AcadeMedia?

AcadeMedia presiserer overfor meg at det for tiden ikke er aktuelt å etablere seg i Norge, uansett lovgivning. De presiserer også at det alltid er en forutsetning for dem, for å kunne etablere seg i et annet land, at det er mulig å gjøre «vinst» på virksomheten, fordi det er nødvendig for å utvikle virksomheten videre - slik de gjør når de f.eks. bruker overskuddet i en barnehage til å kjøpe en ny. De presiserer også at de selvsagt respekterer ethvert lands lovgivning.

I Dagens Næringsliv et par dager etter Brennpunkt-dokumentaren kommenterte avisen - under overskriften «Friskoletøv» - hvor absurd det underliggende budskapet i Brennpunkt var:  «Ifølge NRK går det an å omgå et forbud mot å ta ut utbytte ved å investere overskuddene i stadig nye skoler, og til slutt selge det hele med solid gevinst til et storkonsern. Slikt har skjedd i Sverige, ble det fremholdt. Hvilket også er poenget. Sverige har ikke noe forbud mot å tjene penger på friskoler. Den fraværende i NRKs resonnement er kapitalisten som skal kjøpe herligheten i siste runde. Det er mulig statskringkastingen kjenner mange konsernsjefer som vil bla opp hundrevis av millioner for selskap der utbytte er forbudt. Vi gjør ikke.»

Det Dagens Næringsliv ikke skrev, og som Brennpunkt heller ikke opplyste om, er at denne måten å tjene penger på, ikke bare er urealistisk, men ulovlig i Norge. Det er simpelthen ikke lov å bruke overskuddet på en skole til å kjøpe opp en ny skole, fordi  "alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode". Slik var det under Bondevik II-regjeringen, slik er det nå, og slik kommer det til å være under en eventuell ny borgerlig regjering.

Brennpunkt-programmet i NRK ble brukt som oppspill til en debatt i den norske valgkampen - for å sette søkelyset på de borgerlige partienes privatskolepolitikk  - og det var Høyres leder, Erna Solberg, som ble stilt til ansvar i debatten, og som nærmest måtte svare for den svenske friskolepolitikken.

Etter min mening var programmet lite informativt og temmelig irrelevant for norsk privatskolepolitikk.

Noen vil kanskje også mene at det var tendensiøst.

 

 

FRISKOLELOVGIVNINGEN I NORGE, SVERIGE OG DANMARK

Bondevik I- og Stoltenberg I-regjeringens lov:
Privatskoler kan motta statsstøtte (ca. 85 pst av driftskostnadene i den offentlige skolen) på bl.a. følgende betingelser:
* Skolene må ha et religiøst/etisk eller pedagogisk formål
* Skolene skal være åpne for alle elever
* Elevenes egenandeler må være begrenset oppad til ca. 15 pst av driftskostnadene i den offentlige skolen
* Det er forbudt å ta ut alle former for utbytte - et eventuelt overskudd skal komme elevene til gode

Bondevik II-regjeringens lov:
Privatskoler kan motta statsstøtte (ca. 85 pst av driftskostnadene i den offentlige skolen) på bl.a. følgende betingelser:
* Skolens formål må ikke bryte med grunnleggende menneskerettigheter og må ha et innhold og en kvalitet minst på samme nivå som den offentlige skolen
* Skolene skal være åpne for alle elever
* Elevenes egenandeler må være begrenset oppad til ca. 15 pst. av driftskostnadene i den offentlige skolen
* Det er forbudt å ta ut alle former for utbytte - et eventuelt overskudd skal komme elevene til gode

Stoltenberg II-regjeringens lov:
Privatskoler kan motta statsstøtte (ca. 85 pst av driftskostnadene i den offentlige skolen) på bl.a. følgende betingelser:
* Skolene må bygge på et religiøst/etisk, pedagogisk, idrettslig eller internasjonalt grunnlag
* Skolene skal være åpne for alle elever
* Elevenes egenandeler må være begrenset oppad til ca. 15 pst av driftskostnadene i den offentlige skolen
* Det er forbudt å ta ut alle former for utbytte - et eventuelt overskudd skal komme elevene til gode

Danmark:
Privatskoler kan motta statsstøtte (ca. 75 pst av friskolenes inntekter) på bl.a. følgende betingelser:
* Skolens formål må ikke bryte med grunnleggende menneskerettigheter
* Skolene er selveiende institusjoner
* Elevenes egenandeler må være begrenset oppad til ca. 25 pst. av inntektene
* Det er forbudt å ta ut alle former for utbytte - et eventuelt overskudd skal komme elevene til gode

Sverige:
Privatskolene kan motta statsstøtte (100 prosent finansiering) på bl.a. følgende betingelser:
* Det er forbudt å ta egenandeler av elevene
* Skolene skal være åpne for alle 





 

hits