Brennpunkts skoleeksempel

  • 02.09.2013 kl.15:26 i Blogg

20.augustviste NRK en Brennpunkt-dokumentar -Et skoleeksempel - som bl.a. omhandlet privatskolesystemene i Norge, Sverige og Finland.

Det underliggende budskap var tydelig: Sverige har et privatskolesystem som frer til strre forskjeller mellom elevene og drligere skoleresultater - mens Finland har et annet system og gjr det bra. Likevel vil Hyre kopiere det svenske systemet.

Budskapet er en blkopi av venstresidens budskap, som Hyre, og delvis Venstre og FrP, har mttet svare for gjennom store deler av valgkampen, ogs i debatten etter Brennpunkt. (Jeg har tidligere skrevet hva jeg mener om dette budskapet, bl.a. her.)

Nr Hyresier at det er feil at de borgerlige partiene vil kopiere det svenske privatskolesystemet, og at Hyre har en annen politikk (som for vrig alle kan lese om i Hyres program), svarer venstresiden at partiet skjuler sine egentlige intensjoner eller er naivt. Iflge venstresiden vil Hyres politikk uansett fre til at utenlandske privatskolekjeder inntar landet for tjene penger p skoler - om de s m bryte loven, slik Bauer-skolen gjorde.

Dette var ogs Brennpunkts underliggende budskap: Riktignok pstr Hyre, sier Brennpunkt, at partiet vil nekte de svenske privatskolekjedene ta ut utbytte- men som Brennpunkt viser oss: Det finnes mter tjene penger p likevel. Og svenske privatskolekjeder er klare til komme til Norge, hvis hyrepartiene tar over og det blir pnet for friskoler i Norge.

Jeg har tidligere, mange ganger, skrevet om det absurde i denne debatten og det uredelige i at mange i pressen ikke greier spille en mer selvstendig og kritisk rolle, f.eks. ved redegjre ordentlig for forskjellene mellom Bondevik II-regjeringens lov og den svenske loven, ved f frem mer relevante eksempler p politikk i andre land enn Sverige og ved stille kritiske sprsml til venstresidens argumentasjon.

S hva skjedde i denne Brennpunkt-dokumentaren?

Jo, der hrer vi uttalelser fra en representant for den svenske privatskolekjeden AcadeMedia, som etterlater inntrykk av at denne kjeden n snuser p det norske markedet - fordi det kan komme endringer i friskolelovgivningen som gjr det aktuelt for dem etablere skoler i Norge. Underforsttt: De borgerlige partiene - herunder srlig Hyre - vil tillate at det tas ut konomisk utbytte - eller det vil bli mulig gjre det uansett, fordi det alltid vil finnes mter gjre det p. Riktig nok fremkommer det at denne kjeden s langt ikke har tatt ut utbytte, men det kommer et tydelig men: Kjeden kan nemlig tjene penger p en annen mte: Den kan bruke overskuddet fra skolene den eier, til kjpe opp nye skoler, og til slutt selge skolene til en god pris til en strre utenlandsk aktr.

I dokumentaren fr vi ikke noen informasjon om forskjellen p friskolelovgivningen i Sverige og Norge- og ikke noen informasjon om forskjellen p friskolelovgivningen i Sverige og den vi eventuelt fr i Norge, dersom de borgerlige partiene vinner valget. Men det er ikke vanskelig finne ut: Samtlige partier i Norge nsker en annen lovgivning enn den de har i Sverige, og ingen partier i Norge vil tillate at det tas ut utbytte av driften. Dette helt i motsetning til i Sverige, der samtlige partier, unntatt Vnsterpartiet, nsker bevare muligheten til ta ut utbytte.

I Brennpunkt-dokumentaren blir AcadeMedia-representanten tilsynelatende spurt om hva de vil gjre, hvis det pnes opp for friskoler i Norge - hvoretter vi fr vite at AcadeMedia er nysgjerrig p det norske markedet- og at de er klare.

Det hele virket s underlig at jeg tok kontakt med AcadeMedia.

Av dialogen jeg har hatt med dem, fremkommer det bl.a. at selskapet ikke har noen konkrete planer om etablere skoler i Norge. Derimot har de arbeidet mye med planer om etablere barnehager (frskolor for barn i alderen 1- 5 r) i Norge, og det er jo noe annet og dessuten mer logisk, siden det ikke er forbudt ta ut utbytte fra barnehagedrift. Da NRK ogs spurte AcadeMedias representant om det var aktuelt etablere skoler i Norge, svarte han, iflge de opplysningene jeg har ftt,at det eventuelt kunne bli aktuelt i fremtiden, dersom lovgivningen blir endret, men at det n er barnehager som er prioritert.

Brennpunkt-dokumentaren sier ingenting om hva slags endringer i lovgivningen AcadeMedia i s fall tenker p- men Brennpunkt etterlater inntrykk av at det er tilstrekkelig med de endringene en eventuell borgerlig regjering vil gjre. Hvilke endringer dette er, fremkommer ikke av programmet- det sies bare, helt feilaktig, at det vil bli pnet for friskoler.

Sannheten er at vi ogs i dag har en rekke friskoler, og at den eneste endringen av betydning som eventuelt kommer etter et regjeringsskifte, er at kravet til forml eller grunnlag for friskolene faller bort.

Forbudet mot ta ut utbytte vil vre nyaktig det samme som fr.

Holder en slik lovendring for AcadeMedia?

AcadeMedia presiserer overfor meg at det for tiden ikke er aktuelt etablere seg i Norge, uansett lovgivning. De presiserer ogs at det alltid er en forutsetning for dem, for kunne etablere seg i et annet land, at det er mulig gjre vinst p virksomheten, fordi det er ndvendig for utvikle virksomheten videre - slik de gjr nr de f.eks. bruker overskuddet i en barnehage til kjpe en ny. De presiserer ogs at de selvsagt respekterer ethvert lands lovgivning.

I Dagens Nringsliv et par dager etter Brennpunkt-dokumentaren kommenterte avisen- under overskriften Friskoletv - hvor absurd det underliggende budskapet i Brennpunkt var: Iflge NRK gr det an omg et forbud mot ta ut utbytte ved investere overskuddene i stadig nye skoler, og til slutt selge det hele med solid gevinst til et storkonsern. Slikt har skjedd i Sverige, ble det fremholdt. Hvilket ogs er poenget. Sverige har ikke noe forbud mot tjene penger p friskoler. Den fravrende i NRKs resonnement er kapitalisten som skal kjpe herligheten i siste runde. Det er mulig statskringkastingen kjenner mange konsernsjefer som vil bla opp hundrevis av millioner for selskap der utbytte er forbudt. Vi gjr ikke.

Det Dagens Nringsliv ikke skrev, og som Brennpunkt heller ikke opplyste om, er at denne mten tjene penger p, ikke bare er urealistisk, men ulovlig i Norge. Det er simpelthen ikke lov bruke overskuddet p en skole til kjpe opp en ny skole, fordi "alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode".Slik var det under Bondevik II-regjeringen, slik er det n, og slik kommer det til vre under en eventuell ny borgerlig regjering.

Brennpunkt-programmet i NRK ble brukt som oppspill til en debatt i den norske valgkampen - for sette skelyset p de borgerlige partienes privatskolepolitikk- og det var Hyres leder, Erna Solberg, som ble stilt til ansvar i debatten, og som nrmest mtte svare for den svenske friskolepolitikken.

Etter min mening var programmet lite informativt ogtemmelig irrelevantfor norsk privatskolepolitikk.

Noen vil kanskje ogs mene at det var tendensist.

FRISKOLELOVGIVNINGEN I NORGE, SVERIGE OG DANMARK

Bondevik I- og Stoltenberg I-regjeringens lov:
Privatskoler kan motta statssttte (ca. 85 pst av driftskostnadene i den offentlige skolen) p bl.a. flgende betingelser:
* Skolene m ha et religist/etisk eller pedagogisk forml
* Skolene skal vre pne for alle elever
* Elevenes egenandeler m vre begrenset oppad til ca. 15 pst av driftskostnadene i den offentlige skolen
* Det er forbudt ta ut alle former for utbytte- et eventuelt overskudd skal komme elevene til gode

Bondevik II-regjeringens lov:
Privatskoler kan motta statssttte (ca. 85 pst av driftskostnadene i den offentlige skolen) p bl.a. flgende betingelser:
* Skolens forml m ikke bryte med grunnleggende menneskerettigheter og m ha et innhold og en kvalitet minst p samme niv som den offentlige skolen
* Skolene skal vre pne for alle elever
* Elevenes egenandeler m vre begrenset oppad til ca. 15 pst. av driftskostnadene i den offentlige skolen
* Det er forbudt ta ut alle former for utbytte- et eventuelt overskudd skal komme elevene til gode

Stoltenberg II-regjeringens lov:
Privatskoler kan motta statssttte (ca. 85 pst av driftskostnadene i den offentlige skolen) p bl.a. flgende betingelser:
* Skolene m bygge p et religist/etisk, pedagogisk, idrettslig eller internasjonalt grunnlag
* Skolene skal vre pne for alle elever
* Elevenes egenandeler m vre begrenset oppad til ca. 15 pst av driftskostnadene i den offentlige skolen
* Det er forbudt ta ut alle former for utbytte- et eventuelt overskudd skal komme elevene til gode

Danmark:
Privatskoler kan motta statssttte (ca. 75 pst av friskolenesinntekter) p bl.a. flgende betingelser:
* Skolens forml m ikke bryte med grunnleggende menneskerettigheter
* Skolene er selveiende institusjoner
* Elevenes egenandeler m vre begrenset oppad til ca.25 pst. av inntektene
* Det er forbudt ta ut alle former for utbytte- et eventuelt overskudd skal komme elevene til gode

Sverige:
Privatskolene kan motta statssttte (100 prosent finansiering) p bl.a. flgende betingelser:
* Det er forbudt ta egenandeler av elevene
* Skolene skal vre pne for alle





hits