LO har laget en høyreordliste som, liksom, skal forklare oss hva de nye politiske “høyreordene” egentlig betyr.Gjort med kompetanse og vidd kan slike analyser av språket være veldig interessante, slik som f.eks. Eirik Vatnøys retorikkanalyse av velferdsdebatten var.
Jeg ville lyve, hvis jeg sa at jeg syns LO-lederens “analyse” er like interessant. Men noen syns kanskje den er morsom.
Uansett har den fått utviklingsredaktør Åshild Mathisen i Vårt Land til å skrive en kommentar om hvordan nye politiske vinder og regjeringsskiftet også har ført til – eller skjedd som følge av – endringene i det politiske språket. Hun skriver:
“Folket har talt. De valgte de nye ordene. De som høres optimistiske, nyskapende og energiske ut. Nå har de fått nyordene “oppmykning”, “valgfrihet” og “mangfold” i regjering. De gamle ordene “fellesskap”, “solidaritet”, “likestilling” er kastet ut av regjeringskontorene”.
Jeg tror ikke dette er positivt ment.
Men jeg syns heller ikke at det er så godt tenkt.
Studerer man Sundvollen-plattformen og Soria Moria 2, vil man bl.a. finne ut dette:
Dokumentene er like lange – ca. 75 sider.
Ordet oppmyking er nevnt en gang i Sundvollen-plattformen – og null ganger i Soria Moria 2.
Ordet valgfrihet er nevnt seks ganger i Sundvollen-plattformen – og to ganger i Soria Moria 2.
Ordet mangfold er, i ulike sammensetninger, nevnt 28 ganger i Sundvollen-plattformen – og 20 ganger i Soria Moria 2 (men her må det sies at begrepet naturmangfold dekker flere av tilfellene i Soria Moria 2 enn i Sundvollen-plattformen).
Ordet fellesskap er nevnt 15 ganger i Sundvollen-plattformen – og 14 ganger i Soria Moria 2.
Ordet solidaritet er nevnt to ganger i Sundvollen-plattformen – og to ganger i Soria Moria 2.
Ordet likestilling er nevnt seks ganger i Sundvollen-plattformen – og sju ganger i Soria Moria 2.
Noen språklig revolusjon kan det altså umulig være snakk om – og neppe heller noen språklig nytale i orwellsk forstand.
Mathisen er muligens blant dem som leter etter bevis på at solidariteten forsvant da vi fikk en blå regjering.
Men beviset finnes ikke.
Heller ikke i språket.
Når den blå regjeringen har laget en “plattform”, mens de rødgrønne laget en “erklæring” er det nok et eksempel på at petroleumssugerørfolket fra Rogaland egentlig styrer det hele i det skjulte. Dette i følge en en avansert språkdiskursanalyse jeg har foretatt.
Det er vel ikke frekvensen av bruken som er poenget, heller betydningen bak. Slik jeg forstår det mener LO at ordene som brukes av den nye blå regjeringen, fører arbeiderne de representerer bak lyset. Mange hører fine og “fornuftige” ord, men skjønner ikke hvilken politikk, og følgende konsekvenser, som ligger bak. Du er jo en kvikk dame, du trenger ikke telle ord for å forstå dette 😉