Ja, norske verdier og vaner er under press

  • 04.08.2017 kl.12:15 i Blogg

De som sier at norske vaner og verdier er under press, har selvsagt rett.

Jeg har merket det hele livet.

Mine norske matvaner, for eksempel, er helt annerledes i dag enn de var da jeg var ung. Moren min lagde riktig nok noe som het risotto, men det var det ingen andre som visste hva var. Men ellers holdt vi oss til urnorske retter som kjttkaker og fiskekaker, og kanskje koteletter og vafler p sndag. P lrdag fikk vi en liten brus.

Men de norske matvanene ble gradvis satt under press. Da jeg var 17 r, spiste jeg min frste pizza. Da jeg ble litt eldre, smakte jeg for frste gang en gresk salat. Og deretter gikk det liksom slag i slag: De norske matvanene ble satt under stadig strre press. 

Ogs reisevanene har endret seg. Da jeg var barn, ferierte familien stort sett i Norge. Jeg var ikke utenfor Norden fr jeg ble 17 r, men fra da av ble ogs ferievanene satt under press. Jeg begynte reise p Interrail, og fra da av har det bare gtt n vei: Jeg har reist og sett stadig mer av verden.

Vi hadde ogs andre vaner i familien den gangen. De norske familieverdiene sto tross alt sterkt. Fedrene jobbet, mens mdrene var hjemme sammen med barna. Vi spiste til faste tider, og det var en "nabokjerring" i hver oppgang. Vi hadde viktige fellesarenaer som i dag har gtt tapt: Alle mdrene og barna som var sammen i blokken der jeg bodde - eller i fellesvaskeriet i kjelleren, der man kunne vaske og rulle ty sammen. Men ogs disse verdiene ble satt under press. Mdrene begynte jobbe, barnehagene ble bygget ut, og alle fikk sin egen vaskemaskin.

Noe av det mest uvanlige vi hadde i min familie, var ssteren min. Hun var lesbisk. Den gangen var det ikke en norsk verdi at homofile skulle vre likestilt og ikke diskrimineres. S det er veldig bra at dette er blitt en norsk verdi n.

Da jeg var ung, handlet vi bare p hverdager mellom klokken ni og fem, og det ble stor strid da noen foreslo at det skulle vre lov til selge brd og melk etter klokken fem p hverdager og p sndager. Mange mente at de norske verdiene ble satt under press. Det var liksom noe unorsk ved ikke ha et tydelig skille mellom arbeid og fritid, hverdag og helligdag.

Medievanene var ogs helt annerledes. Vi hadde n radiokanal og n TV-kanal, selv om noen av oss ogs fikk inn svensk TV, slik at vi kunne se Hylands Hrna. Og avisene var partiaviser, som enten stttet Hyre eller Arbeiderpartiet eller for eksempel KrF. Vi hadde et fellesskap, fordi alle s og hrte det samme og kunne diskutere det under formiddagsmaten dagen etter. Det er riktig nok ikke helt sant, siden avisene mer fungerte som ekkokamre, men slikt er lett glemme. Disse norske medievanene - NRK-monopolet, for eksempel, som stort sett ble styrt av en kringskastingssjef fra Arbeiderpartiet - ble av mange sett p som ekstremt viktige for ta vare p det norske. Men som alle vet: Medievanene ble satt under press, og i dag kan nesten alle lage sin egen avis og like og dele s mye de vil.

Ytringsfriheten sto sterkt den gangen ogs, men p mange mter str den sterkere i dag. Det er i hvert fall ingen forfattere som blir trukket for retten, fordi de har skrevet bker vi ikke liker, slik Agnar Mykle ble omtrent da jeg ble fdt. Men bde da og n er det tendenser til selvsensur, og det er ikke alle politikere som er like ste i argumentasjonen  nr de skal forsvare ytringsfriheten. 

Det var ikke like mye innvandring da jeg var ung. Jeg traff riktig nok noen av de frste pakistanerne som kom til Norge, fordi jeg bodde i nrheten av Spigerverket, der de jobbet. Men jeg hadde ikke nrkontakt med en skikkelig "neger" (ja, vi sa det den gangen) fr jeg var nesten 20 r - og da i USA. I dag er det flere i min familie som har mrk hudfarge, og de er norske. 

Den gangen hadde vi ogs skikkelige statsbedrifter, og vi drev med aktiv nringspolitikk. Flere bedrifter og bransjer ble praktisk talt styrt fra et kontor i Industridepartementet. Nringslivet var gjennomregulert - ikke med generelle rammebetingelser, men med spesielle betingelser for de enkelte bransjer og bedrifter. I dag ville nok noen anse dette styringsregimet som bde illegitimt og korrupt, men det var veldig norsk den gangen. Men etter hvert gikk det s drlig at noen mente vi mtte deregulere, delprivatisere og liberalisere markeder og bedrifter. Det var sterkt omstridt. Det var som trkke p de norske verdiene. Men Kre Willoch gjorde det likevel, og etter han tok Gro Harlem Brundtland steget videre. 

Den gangen hadde vi et skattesystem som riktig nok var veldig norsk, men som var veldig ineffektivt og potensielt urettferdig. Blant annet var det lettere skjule inntekter og formue, jobbe svart og betale penger "under bordet". Dette har norske politikere gjort noe med, gjennom de tre skattereformene som har vrt gjennomfrt p 1990- og 2000-tallet. Jeg tror, hvis jeg skal vre rlig, at verdier som nysomhet, rettferdighet og likhet for loven, som noen kanskje mener er norske verdier, str mye sterkere med dagens skattesystem enn de gjorde med tidligere tiders systemer. Det er for eksempel ingen som har ment at det har vrt unorsk ke eierbeskatningen kraftig det siste tiret.

Da jeg gikk p skolen, gikk jeg i ren jenteklasse. Vi hadde hndarbeid, men ikke slyd. Vi hadde ogs gym, og da vi ble litt eldre, var det meningen at vi skulle dusje p skolen. Men jeg var s sjenert at jeg stort sett snek meg unna - uten at jeg tror at jeg har tatt noen langvarig skade av det. I dag er jo alt annerledes, og n er det en norsk verdi at gutter og jenter har svmmeundervisning sammen, og at alle dusjer. Hadde jeg gtt p skolen i dag, og vrt like sjenert, tror jeg at jeg hadde hatt store problemer med leve opp til denne norske verdien. Kanskje jeg hadde valgt en friskole i stedet, der toleransen for forskjellighet var litt strre. 

                                                         -o-

Det er, som flere har ppekt, lett harselere med den verdi- og kulturdebatten som pgr n. Deltakerne i debatten berrer mange viktige og interessante sprsml. Men jeg tror ogs de begr noen feil, som jeg har forskt illustrere i teksten foran:

De skiller i for liten grad mellom det som er verdier, og det som er fenomener og tradisjoner.

De skiller i for liten grad mellom uttrykk som er forskjellige, simpelthen fordi de er preget av situasjon, tid, sted og livsbetingelser.

De skiller i for liten grad mellom det som er norsk, og det som er universelt, som f.eks. ytringsfriheten.

De overdriver truslene mot det norske, og de blander for mye partipolitikk inn i diskusjonen. Det er selvsagt ikke annet vente nr det er valgkamp, men det gjr lett at man tilbyr smlige svar p store sprsml. 

Frste gang jeg et holdt et foredrag om globalisering, var p 1990-tallet. Noen hadde begynt problematisere globaliseringen, og det gjorde at vi ble provosert til tenke. Konklusjonen min er den samme i dag som den var da: Globaliseringen og den teknologiske utviklingen har samlet sett vrt til stor fordel, bde for rike Norge og for mange av verdens fattige. Den har gitt oss en enorm velstandsvekst og gjort det mulig med en kraftig utbygging av velferdsstaten. Men den er ikke uten problemer. Vi kan ikke vente f alle fordelene uten f noen av ulempene. Derfor har vi ogs utfordringer i dag, som vi var lykkelig forsknet for da jeg var barn: Det kommer noen mennesker hit som har andre vaner og verdier enn oss. Vi utfordres blant annet av mennesker med et annet syn p demokratiet og behovet for integrering. Vi m konkurrere med bedrifter i mange flere land. Vi m mte folk som er villige til jobbe for lavere lnn enn vi er, eller som til og med er villige til tigge. Vi m hndtere et strre mangfold i befolkningen. Vi m takle et folk som har strre kunnskap og kte forventninger blant annet til velferdsstaten. Vi m hndtere nye typer kriminalitet. Og vi m erkjenne at noe kanskje ogs gr tapt i familiene og sivilsamfunnet nr s mange velferdsoppgaver overlates til staten.

Men lsningen er ikke bare lengte tilbake. Nesten alt er tross alt bedre i dag enn det var fr. For hvert r som gr, fr flere mennesker muligheten til leve gode liv.

S fremfor bare pst at det finnes noen norske verdier som er truet, kan vi diskutere de utfordringene og problemene vi faktisk har. Det har jo vist seg at vi stort sett finner gode lsninger i Norge - hvis vi vil.

 

 

hits