hits

Paragraf 2c: Prinsipielt og moralsk viktig

  • 31.10.2018 kl.18:48 i Blogg

I Norge er det i praksis ingen diskusjon om rre ved kvinners rett til selvbestemt abort frem til utgangen av 12.svangerskapsuke.

Noen nsker riktig nok sette grensen ved 16., 18. eller 20. uke, men ingen foreslr sette grensen tidligere enn ved utgangen av 12. uke. KrF nsker primrt en annen abortlov, der avgjrelser om abort tas i en dialog mellom pasient og lege, men heller ikke KrF snakker srlig mye om dette. Partiet har, som det ogs str i partiprogrammet, i stedet valgt legge vekt p endringer som kan gjres innenfor dagens abortlov.

Det som er viktigst for KrF, er unng at abortloven virker diskriminerende, eller at den tydelig graderer menneskers verdi ut fra deres iboende egenskaper. For KrF er mennesket et ml, ikke et middel.

KrF er ikke det eneste partiet som snakker fint om menneskeverd, likeverd og likestilling, og som er motstander av at mennesker blir diskriminert, fordi de for eksempel er syke, har funksjonsutfordringer, "feil" kjnn eller hudfarge. Alle partier er opptatt av dette, og vi betrakter det vel nrmest som felles verdier i Norge. Men nettopp derfor er det merkelig at det kan utlse s enormt mye aggresjon at KrF ogs mener at disse prinsippene m gjelde i abortloven.

Det er selvsagt helt legitimt argumentere mot KrFs syn. Men jeg forundres over den totale mangelen p vilje til dialog og forstelse - sammen med en utstrakt vilje til fortegne og nrmest snakke lgnaktig om KrFs hensikter. Mange kaller nsket om fjerne eller endre abortlovens paragraf 2c et angrep p kvinners rett til selvbestemt abort, men det er det ikke. VGs Frithjof Jacobsen fikk seg forleden til snakke om "det abortfiendtlige Hyre", antagelig fordi Erna Solberg personlig deler KrFs oppfatning og har antydet at hun er villig til snakke med KrF om denne paragrafen i loven.

Diskusjonen om eugenikk, alts nsket om og forskene p endre og forbedre sammensetningen av arvelige egenskaper i befolkningen for hindre at det man betraktet som drlige arveegenskaper fres videre, har en lang historie i Norge. Ikke alle deler av denne historien er like refull, for si det forsiktig. Virkemidler som har blitt brukt, er blant annet tvangssterilisering og forbud mot inng ekteskap. Man nsket alts hindre at "mindreverdige" mennesker overhodet ble unnfanget. Under annen verdenskrig fikk dette ogs flger for abortloven, da det ble tillatt (eller kanskje i virkeligheten anbefalt eller plagt) avbryte svangerskap, hvis foreldrene f.eks. var blinde, dve, evnesvake eller led av alkoholisme. Den gangen var det logisk nok egenskaper ved foreldrene som skulle fre til en abort, ikke egenskaper ved barnet. Man hadde ikke teknologi til underske barnet i mors mage, og mente derfor at abort var fornuftig for unng at drlige egenskaper ble viderefrt ved arv.

Men denne loven var heldigvis i virksomhet bare i kort tid. Og deretter forsvant gradvis debatten om eugenikk og abort. 

rsaken til at debatten gradvis forsvant var dels at staten ikke lenger ga uttrykk for et like eksplisitt nske om at kvinner burde ta abort p barn med "drlige" egenskaper - dels at kvinner etter hvert fikk adgang til ta abort nr de selv nsket det. Fra rundt 1960 skjedde det p visse kriterier - og fra slutten av 1970-tallet fikk vi selvbestemt abort, det vil si at det ikke kreves noen offentlig begrunnelse for ta abort. Det var dette kvinner hadde kjempet for.

Abortloven inneholdt fortsatt en paragraf som sa at man kunne f en senabort, dersom "det er stor fare for at barnet kan f alvorlig sykdom, som flge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige pvirkninger under svangerskapet". Men den var neppe mye i bruk, s lenge man ikke kunne finne ut noe om barnet i mors liv.

Det er introduksjonen av stadig mer avansert fosterdiagnostikk som gjr at vi kan finne ut stadig mer om barnets aktuelle og fremtidige egenskaper, som gjr at diskusjonen har blusset opp igjen. Og selv om KrF, meg bekjent, alltid har vrt motstander av en "eugenisk" paragraf i abortloven, har ikke KrF alltid vrt helt alene. Iflge Berge Solberg ved NTNU var det gjennom 1980- og 90-tallet slik at bde Hyre, SV, KrF, Venstre og Senterpartiet sto sammen - mens Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet utgjorde en mer "teknologioptimistisk allianse". Slik husker jeg det selv ogs, selv om jeg nok foretrakk omtale Ap og Frp som "teknokratiske" fremfor "teknologioptimister". Selv deltok jeg ogs i en meget interessant og reflekterende abortdebatt om farene ved sorteringssamfunnet sammen med Kristin Halvorsen (SV) og Kristin Aase (KrF) p 1990-tallet. Den ble kalt "den nye abortdebatten"

N er klimaet igjen endret. Jeg er glad, og faktisk litt overrasket, over lederen i Aftenposten i dag, som mener at abortloven "tler debatt". Det skulle bare mangle, men det virker ikke som det er en selvflge.

Diskusjonen om abortlovens paragraf 2c er egentlig ganske enkel: Skal egenskaper ved barnet, for eksempel at det er fare for at det har Downs syndrom eller leppe- og ganespalte, vre et selvstendig abortkriterium ganske langt ut i svangerskapet - eller skal det innvilge en abort nr du nrmer deg levedyktighetsgrensen kreve noe mer enn at barnet ikke er "perfekt"? Bent Hie og Erna Solberg har sagt at de fortsatt vil at sykdommer som ikke er forenelige med liv skal vre et selvstendig kriterium, og at de vil at vi for fremtiden skal legge strre vekt p kvinnens syn p sin egen situasjon. Man kan alts si at graden av selvbestemmelse ker med den loven Solberg nsker seg, men at egenskaper ved fosteret (unntatt sykdommer som ikke er forenelig med liv) fjernes som et helt selvstendig kriterium. Hun vil, slik hun ser det, fjerne en diskriminerende bestemmelse i loven, og hun gjr det for forebygge: Hva som i fremtiden vil bli betraktet som sykdommer eller lite nskverdige egenskaper, er det ingen som vet.

Det er, som sagt, helt ok argumentere mot Erna Solberg og KrF. Men argumentene m henge sammen. Dette er ikke et angrep p kvinners rett til selvbestemt abort, for det er ikke selvbestemt abort etter utgangen av 12. uke i Norge. Det er heller ikke et angrep p kvinner som ikke er i stand til ta imot et barn med f.eks. Downs syndrom, fordi det, etter Erna Solbergs oppfatning, skal legges strre vekt p kvinnens syn p egen situasjon.

Men: Det er et moralsk og prinsipielt veldig viktig standpunkt om at vi ikke br ha lover i Norge som gjr at noen mennesker anses som mer eller mindre verdifulle enn andre.