Aftenposten – en borgerlig avis?

“I løpet av årets første måned har Aftenposten (morgenutgaven) presentert sine lesere for over 60 lederartikler. Jeg har lest dem litt mer systematisk enn jeg pleier å gjøre, og da har jeg gjort to interessante funn:

For det første: Aftenposten er ikke lenger en borgerlig avis. Av de over 60 artiklene er det, så vidt jeg kan se, bare en eller to artikler som gir uttrykk for et klart borgerlig-liberalt synspunkt som skiller seg fra det rådende sosialdemokratiske synet.

For det annet: Det er mulig Aftenposten fortsatt gir oss solid bakgrunn for egne meninger, men avisen selv har ikke lenger så mange meninger. Det er et påfallende trekk ved lederartiklene at de aller fleste av dem er politisk nøytrale. Det er få meninger, enda færre sterke meninger og ingen kontroversielle meninger.”

Dette skrev jeg i Dagbladet 5.februar 2007.

Innlegget skapte reaksjoner og førte til debatt, blant annet i Aftenposten, i Dagsnytt 18 og i andre medier, noe man eventuelt kan lese mer om her. Jeg har også i senere år påpekt lignende observasjoner overfor Aftenposten i forbindelse med debatter om konkrete saker. Alt i alt har det vel vært mitt inntrykk at de fleste har vært enig med meg: Aftenpostens lederartikler har de senere år inneholdt få meninger og enda færre tydelige borgerlige meninger.

Nå har Aftenposten skiftet ledere. Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd og politisk redaktør Harald Stanghelle er skiftet ut med Espen Egil Hansen og Trine Eilertsen. I tillegg har det kommet til andre nye redaktører, som f.eks. kulturredaktør Sarah Sørheim.

Er det så mulig å spore noen endring i Aftenpostens (politiske) profil på lederplass?

Etter min mening er svaret et klart ja.

Aftenposten kommer nå ut med bare en utgave pr dag – og det står bare en lederartikkel i hver avis. Men ser man på de ca. 60 lederartiklene i årets to siste måneder, kan det i det minste gjøres fire interessante observasjoner:

For det første: Aftenposten er blitt en avis som har meninger. De fleste lederartiklene inneholder en klar mening, og det hender også at det er en sterk eller kontroversiell mening. Ofte kan man lese kortversjonen av Aftenpostens mening i selve tittelen til lederartikkelen.

For det annet: Aftenposten har en liberal profil. Avisen inntar, etter min oppfatning, klare liberale standpunkter – dvs. at avisen bl.a. har en klar forståelse av forholdet mellom individ, sivilsamfunn og stat.

For det tredje: Mange av de liberale standpunktene avisen inntar, kan deles av liberale både på høyre- og venstresiden. Likevel er det et tydelig innslag også av borgerlig-liberale standpunkter, hvilket også gir avisen en borgerlig-liberal profil.

For det fjerde: Selv om Aftenposten har fått en tydeligere liberal og til dels borgerlig-liberal profil, er det ikke et mønster at den alltid støtter Høyre/FrP-regjeringen eller de fire samarbeidspartiene på borgerlig side.  Men det partiet som antagelig har størst grunn til å være fornøyd med Aftenpostens nye profil på lederplass, er nok Venstre.

I årets to siste måneder har vi bl.a. kunnet lese at Aftenposten vil skille stat og kirke, redusere veksten i offentlige utgifter, stramme inn på sykelønnsordningen, avskaffe pelsdyrnæringen, sikre asylbarn en bedre løsning, si ja til midlertidige ansettelser, ikke  gi etter for Putins press, støtte norsk EU-medlemskap, ta sterk avstand fra svekkelser av personvernet, si ja til lekser, prøve ut en ordning med søndagsåpne butikker, la Norge ta et større medansvar for båtflyktninger som kommer til Europa, støtte et visst nedsalg av det statlige eierskapet, motsette seg en liberalisering av reglene for snøscooterkjøring, heve aldersgrensen i arbeidsmiljøloven og redusere barnetillegget.

Alt dette passer godt inn i den borgerlig-liberale profilen som nå ser ut til å avtegne seg – og alt passer ikke like godt inn på lederplass i f.eks. Dagsavisen.

Det tegner bra for samfunnsdebatten i Norge – og det kan bli enda bedre, dersom denne profilen gradvis også avtegner seg tydeligere på kommentarplass i avisen.

2015 kan bli et spennende Aftenposten-år!

Gledelig jul – etter nok et godt år for Civita!

2014 har vært nok et godt år for Civita.

Noen lurte, litt spøkefullt, på om Civita hadde utspilt sin rolle da vi høsten 2013 fikk en borgerlig regjering. Men slik var det nok ikke. Både aktiviteten vår og oppslutningen om aktivitetene våre fortsetter å øke.

I 2014 feiret Civita sitt 10-årsjubileum. Vi startet med en konferanse og fulgte deretter opp med vår årlige sommerfest med nesten 500 gjester til stede. (Og for dem som lurer: Datoen for sommerfesten neste år er 11.juni.)

I slutten av oktober ble årets Oslo Freedom Forum avholdt for sjette gang på rad. Civita var også i år en av samarbeidspartnerne til denne menneskerettighetskonferansen – sammen med Amnesty, Plan, LIM og Helsingforskomiteen. Blant årets deltakere var bl.a. Harvard-forskeren Steven Pinker, den ukrainske demokratiaktivisten Yulia Marshevska og den cubanske bloggeren Yoani Sanchez. 

I løpet av året har vi arrangert 30 frokostmøter – med over 7000 deltakere. Blant de mer “spektakulære” innlederne har vært Mikhail Khodorkovsky, Tibets eksil-statsminister Lobsang Sangay og Karl Rove, mens viktige temaer bl.a. har vært Piketty og ulikhet, utviklingen i Nord-Korea, fremtidens velferd, Scheel-utvalgets innstilling, innovasjon og staten som eier.

Vi har også arrangert en rekke andre møter, bl.a. på Litteraturhuset og Kulturhistorisk Museum – og, ikke minst, i våre egne lokaler i Akersgaten 20, der vi nå har fått plass til å avholde litt mindre møter for spesielt interesserte. Blant de som har besøkt oss i dette forumet, er bl.a. Michael Ignatieff.

Våre kurs og seminarer har forsatt mange flere søkere enn vi har plasser til – selv om vi nå har doblet antallet Civita-akademier. Både Oscarsborgseminaret, Fleslandseminaret og Værnesseminaret er gjennomført med svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne. For første gang har vi også avholdt frokostmøter utenfor Oslo – i år med tre frokostmøter i Bergen, som alle har vært svært godt besøkt.

Vi har i løpet av året utgitt 30 publikasjoner. De spenner over et  bredt spekter av temaer – og dreier seg om alt fra fremtidens velferdsstat, voldtektstlovgivningen,  den illiberale utviklingen i Ungarn,  netthandel,  Piketty, formuesskatt,  streikevåpenet, valgordningen, homohat i Russland, karakterer i barneskolen og prostitusjonspolitikk – til “liberalisme på norsk”, likestillingsombudet, filmpolitikk, svensk politikk, sentrumspartienes rolle, grunnloven, mediepolitikk og statlig nedsalg. Mediedebatten som mange av disse publikasjonene har ført til, kan man bl.a. lese mer om her

Nye notater ligger klare til publisering rett etter nyttår – bl.a. om et viktig klimapolitisk tiltak.

Mange av planene våre for 2015 er allerede klare. Det første frokostmøtet finner sted 13.januar – da Børge Brende kommer for å oppsummere sitt første år som utenriksminister og stake ut veien videre for norsk utenrikspolitikk. Deretter følger en serie frokostmøter frem mot påske, der vi setter søkelyset på Regjeringens reformpolitikk.

Jeg takker alle de som følger Civita på twitter, de nesten 40.000 som følger meg på twitter, de over 6000 som mottar nyhetsbrevene våre, og de mange som også tar seg tid til å lese bloggene våre – og jeg takker alle gode medarbeidere i Civita, som har stått på i nok et år! Takk også til Civitas fagråd, der det nå skal skje noen få utskiftninger, og til Civitas styre, og ikke minst til alle de bidragsyterne som er med og finansierer oss og gjør Civita mulig! 

Gledelig jul – og godt nytt år!