Full enighet om grunnleggende ferdigheter?

Forleden twitret jeg følgende:

Noen mener at det ikke er så viktig å satse på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning i skolen. Man skal ikke studere så veldig mange kommentarfelt (selv blant lærere, dessverre) for å se at det er feil.

Jeg skrev det etter å ha lest en diskusjon på profesjonsfellesskapet Status Lærer på Facebook, som var veldig nedslående. Det oste av dårlig debattkultur og mye dårlig språk.

Meldingen gir også uttrykk for noe jeg mener er tydelig: Synet på de grunnleggende ferdighetenes plass i skolen er en konfliktlinje i norsk skolepolitikk.

Derfor var de mange kommentarene jeg fikk, litt overraskende. Mange mente at det jeg skrev bare var tull, i hvert fall hvis jeg ikke kunne dokumentere hvem “noen” er. Og jeg skal gi mine kritikere et lite poeng: Det er selvsagt svært få som sier at vi ikke bør satse på grunnleggende ferdigheter. Og det finnes vel knapt noen som mener at det ikke er viktig å lære å lese. Men akkurat det forteller i seg selv ikke så mye. Det som skiller de politiske partiene og andre som deltar i debatten, er måten de vil satse og hvor mye de vil satse på grunnleggende ferdigheter og de såkalte basisfagene. Og her er skillelinjene ikke bare tydelige, men økende.

Det er lett å glemme historien, men som jeg også sa på Dagsnytt 18 i går: Det er bare knapt 20 år siden vi nesten ikke hadde noe kunnskap om hva elevene lærte på skolen og derfor ble svært overrasket da forskning og undersøkelser viste at det var store mangler. Nesten 20 prosent av elevene gikk ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig.

Det førte til en stor debatt, og det ble etter hvert oppnådd bred enighet om at noe måtte gjøres. Vi måtte for fremtiden unngå igjen å havne i en situasjon der vi ikke hadde kunnskap om skolen. Stortinget sluttet seg blant annet til at det ble etablert et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver, og at det ble satset betydelig mer på grunnleggende ferdigheter i opplæringen. Måten det skjedde på, ved at ansvaret for de grunnleggende ferdighetene ble gitt til alle fag, var uvant og ny, men mitt inntrykk er at dette nå er etablert på en god måte i skolen. Elevene på 5. trinn leser betydelig bedre enn de gjorde før.

Satsing på grunnleggende ferdigheter var en helt sentral del – noen vil si den mest sentrale delen – av Kunnskapsløftet.

Det var i høy grad kontroversielt før det ble innført, men da SV kom i regjering og overtok Kunnskapsdepartementet, valgte de å videreføre reformen likevel. Daværende statsråd Øystein Djupedal innrømmet i en stort oppslått artikkel i VG at SV tidligere hadde tatt feil i skolepolitikken. SV ville heretter stille “krav til kunnskap og kartlegging av kunnskap”.  SVs senere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har vært inne på noe av det samme i en av bøkene sine, nemlig at SV hadde vært for lite opptatt av kvalitet i skolen.

Argumentet mot den nye og økte satsingen på grunnleggende ferdigheter var den gangen at dette bare var en slags nyliberalistisk nytteorientering av skolen, og at det betød at vi hadde et instrumentelt kunnskapssyn. Flere mente at vi bare satset på fag og ferdigheter som var nyttige og ikke på dannelse eller “hele mennesket”. Noen kalte det til og med “NHO-fag”, hvis jeg husker riktig. Kritikken kom fra den politiske venstresiden og fra enkelte forskere, som også hadde et nokså tydelig ståsted til venstre.

I årene som gikk etter at Kunnskapsløftet ble vedtatt og innført, var det lite strid om satsingen på de grunnleggende ferdighetene. Men gradvis har mye av den samme diskusjonen som vi hadde før 2000, kommet tilbake. Det kommer til syne på flere måter.

For det første hører vi igjen mer kritikk av det kunnskapssynet som påstås å ligge til grunn for satsingen på grunnleggende ferdigheter: Skolen er blitt altfor teoretisk og ensrettet, kunnskapssynet er utdatert og gammeldags, og den sterke satsingen på grunnleggende ferdigheter og basisfag vitner om et smalt kunnskapssyn. Satsingen på grunnleggende ferdigheter er dessuten uttrykk for et nyliberalt kunnskapssyn.

Jeg må presisere at jeg her har linket til litt tilfeldige kilder. Det er for eksempel mange flere enn partiet Rødt som har påpekt at skolen er blitt for teoretisk.

Jeg er ikke uenig i all kritikk som fremmes. Også jeg syns for eksempel det er helt greit at læreplanene “slankes”, slik at de gir større rom for mer variert og mindre teoretisk undervisning. Men jeg er uenig i at satsing på lesing, skriving og regning er “teori”, uttrykk for et smalt eller foreldet kunnskapssyn, eller at det stenger for at elevene dannes. Jeg mener at denne satsingen går til kjernen av skolens samfunnsoppdrag.

I kjølvannet av denne mer overordnede kritikken fremmes det nå en rekke forslag som, etter min mening, vil svekke arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, dersom de blir gjennomført. Her er noen eksempler:

I rapporten fra Manifest tankesmie, som jeg linket til over, anbefales det å “ta et oppgjør med den blinde troen på kunnskapssamfunnet og de påfølgende ferdighetskravene man i dag mener at framtidens samfunn stiller til alle unge”.

Partiene på Stortinget sier det ikke så eksplisitt. Det de gjør, er delvis å si nei til tiltak som skal forsterke lese- og skriveopplæringen, “vanne ut” innsatsen ved å mene at man skal satse mer på alt eller gå bort fra de tiltakene som det var bred enighet om da Kunnskapsløftet kom. SV, for eksempel, vil trekke Norge ut av internasjonale forskningsundersøkelser, gjøre om de nasjonale prøvene til utvalgsprøver, muligens fjerne kartleggingsprøvene og endre kvalitetsvurderingssystemet, blant annet slik at det ikke vil være åpenhet om den faglige utviklingen i skolen. Hvor mye av dette Arbeiderpartiet vil være med på, er uklart, og det må også sies at det konkrete innholdet i en del av forslagene og standpunktene fra SV, ikke er helt klart.

Når man slutter å undersøke elevenes faglige utvikling og heller ikke vil ha åpenhet om det, er det som å vende tilbake til 1990-tallet. Vi vil ikke vite hvordan det står til i norsk skole, hvilket også gjør det svært vanskelig å styre og lede skolene og å føre en god skolepolitikk.

Forslag om en radikal endring av innholdet på 1. trinn, slik blant andre KrF nå tar til orde for, vil også kunne svekke leseopplæringen. Forskning tyder på at leseopplæring på 1. trinn, som kanskje til og med kan være raskere enn i dag, kan gjøre barna til bedre lesere på lang sikt.

Så for å oppsummere:

Alle partier på Stortinget vil si at de er opptatt av grunnleggende ferdigheter. Det er vanskelig å si noe annet.

Det kan likevel ikke være noen tvil om at partiene prioriterer forskjellig, og at forskjellene mellom partiene på dette området er økende.

Satsing på grunnleggende ferdigheter er viktig.

Men ikke alle syns det er like viktig.