10 svar til Twitterprofilen @TildeOstbo

Forleden skrev jeg en artikkel i Vårt Land. Tilde Broch Østborg – @TildeOstborg på Twitter – har svart meg med 10 kommentarer på Twitter. Her er mine svar til hennes kommentarer. Hennes kommentarer står i kursiv:

KC: Alle kvinner er ikke Ap-kvinner.

Dette har ingen påstått. Stråmannsargument.

Nei, det er hverken stråmannsargumentasjon eller noe som andre har påstått. Det er en tittel på et innlegg jeg har skrevet. Innholdet burde være en selvfølge.

KC: «Nestlederen i det partiet som de siste par årene har slitt mest med ukultur og metoo, valgte altså å angripe Erna Solberg på kvinnedagen.»

Å peke metoo-fingre fra Høyre er mildt sagt å skyte med hagle i glasshus.

Jeg representerer ikke Høyre, og det har selvsagt vært alvorlige metoo-saker i alle partier. Men at Ap har «slitt mest» tror jeg ikke det kan være tvil om. Ledelsen har gang på gang forklart oss hvordan de siste årene har vært en stor belastning for organisasjonen og gått utover muligheten til å drive politikk slik de ønsker. Jonas Gahr Støre gjorde det nylig blant annet her: https://www.tv2.no/a/11844183/

KC: «Men Tajik og andre på venstresiden har frekkhetens nådegave når de later som om deres eget syn per definisjon er i samsvar med kvinners interesser og bidrar best til likestilling».

Kvinner avgjør selv hva som er god likestillingspolitikk. Hverken Clemet, Høyre eller Arbeiderpartiet kan definere det. Men å implisere at kvinner ikke vet forskjellen, er å bruke Clemets egne ord: «å ha frekkhetens nådegave».

Det er nok en svært utbredt oppfatning på borgerlig side at venstresiden i stor grad har tiltatt seg en definisjonsmakt på dette området. Kvinner fra borgerlige partier har i praksis ikke engang vært velkomne til å delta i 8. mars-tog de senere år. Jeg anbefaler for øvrig podcasten Liberal halvtime med Kjetil Rolness om dette. Den vil nok virke provoserende på mange, men den illustrerer noe av poenget: https://www.civita.no/2021/03/05/8-mars-spesial-med-kjetil-rolness

Jeg er ellers helt enig i at kvinner selv avgjør hva de mener er god likestillingspolitikk, og jeg har selvsagt ikke implisert at kvinner ikke vet forskjell på partiene.

KC: «For meg er det på ingen måte opplagt at det å innføre eggdonasjon, som lett også kan lede til at det åpnes for surrogati, er spesielt kvinnevennlig.»

Sæd er kjønnsceller. Egg er kjønnsceller. Likestilling av kjønnsceller er ikke det samme som å åpne for surrogati.

Du gjengir meg feil. Jeg skrev ikke at eggdonasjon og surrogati er det samme, men at det ene kan føre til det andre. Og det kan det selvsagt, ettersom vi ikke lenger må gi medisinske begrunnelser for endringer i lovgivningen om bioteknologi. Et viktig hensyn er nå likestilling.

Derimot er det endelig et tilbud til kvinner og par som ikke har fungerende eggceller. Et tilbud som lenge kun har eksistert der sædcellene er problemet.

Ja, det er lett å se fordelene med mange av de endringene som gjøres i bioteknologiloven. Men det er også ulemper, og da blir det til syvende og sist en avveining. Eggdonasjon er i praksis mye mer komplisert enn sæddonasjon, det kan være smertefullt, og det har flere mulige negative konsekvenser. Og de må man ta hensyn til.

KC: «Og selv om det var mange kvinner som var motstandere av at noen få fastleger skulle få reservere seg mot å henvise til abort, var det slett ikke alle. For meg teller den toleransen og samvittighetsfriheten som ethvert liberalt demokrati bør koste på seg, mer.»

Her sies det jo rett ut. Fastlegenes rettigheter fremfor kvinnenes der altså.

Du siterer meg selektivt og dermed feil. I samme avsnitt og i et avsnitt foran står det at man selvsagt bare kan imøtekomme disse legenes ønske, dersom det ikke skader andre og kvinners rettigheter er ivaretatt. Det var, etter min mening, mulig, både formelt og reelt.

KC: «Mange partier vil nå utvide eller totalt fjerne grensen for selvbestemt abort. De fremstiller det som en slags politisk «hevn» for at Erna Solberg og KrF diskuterte mulige endringer i abortlovens paragraf 2c.»

2.3c: Det er ingen tvil om at diskusjonene om abortnemnda skjøt fart etter at demningen brast: historiene fra opplevelser i nemnd veltet ut i det offentlige rom etter forsøket på innstramning. Dette skriver jeg om her.

Hvis man lenge har ment at det var påtrengende viktig å endre systemet, burde man tatt debatten lenge før.

KC: «Selv syns jeg det er påfallende lite diskusjon og opplysning om hva det vil si å ta en sen abort (…) Det som starter med en enkelt pille, ender litt lenger ut i svangerskapet, med en fødsel som må settes i gang. Det vil normalt være en mye større påkjenning for kvinnen.»

Ja, nettopp, større påkjenning for kvinnen! Nettopp derfor bør det være hennes avgjørelse. Vi kan gjerne skrive folkeopplysning om hvordan abort gjennomføres, men det endrer ikke spørsmålet om selvbestemmelse eller ikke.

Nei, det er jeg enig i. Men jeg antar at kanskje du også har en grense, og at det på ett eller annet tidspunkt ikke lenger bare kan være opp til kvinnen, men må avgjøres av andre? 12. uke kan vanskelig begrunnes prinsipielt, men det har fungert godt. Hvilket tidspunkt syns du er det riktige?

KC: «Når kvinner ønsker abort, tror jeg at det for de aller fleste vil være mye bedre å ta aborten tidlig enn å ta den sent. Systemet med selvbestemt abort frem til utgangen av 12. uke, og et annet system etterpå, kan derfor være bra.»

All forskning viser at kvinner tar abort så tidlig som mulig. Men har man kommet til uke 13, vil ikke dagens lovgivning kunne skru tiden tilbake til uke 11. Det krever en tidsmaskin.

Ja, tidsmaskiner har vi ikke. Sånn vil det være, uansett hvor man setter grensen.

KC: «De abortdebattene vi har hatt de senere år – om reservasjonsmuligheter for fastleger, «tvillingabort» og paragraf 2c – har aldri truet hovedbestemmelsen i loven, som altså er at det er selvbestemt abort til utgangen av 12. uke.»

Dette er helt enkelt feil. Ved fosterantallsreduksjon (eller tvillingabort, som KC skriver) må søknaden behandles i en nemnd, også hvis hun søker før utgangen av 12. uke.

Jeg skrev «tvillingabort» i anførselstegn og brukte uttrykket fosterreduksjon et annet sted i teksten, så du gjengir meg feil. Ellers har du nok ikke grunnlag for å si at det jeg skriver, er feil, selv om vi sikkert vurderer dette forskjellig. Jeg har skrevet utdypende om det her for dem som er interessert: https://clemet.blogg.no/1548085375_for_mye_respektls_retorikk_i_debatten_om_tvillingabort.html

«Det største likestillingsspørsmålet i Norge nå er derfor ikke abortloven. Jeg mener at det desidert viktigste som har skjedd de to – tre siste årene, er metoo».

Whataboutism. Metoo er viktig. Abortloven er viktig. Metoo gjør ikke abortloven mindre viktig.

Dette skjønte jeg ikke. Mener du at det er «whataboutism» at jeg mener at metoo har vært viktigere for kvinnesak og likestilling enn abortloven de siste to – tre årene? Du skrev foran at kvinner har ulike meninger, og dette er altså min mening.

Sånn: Det var ti punkter om stråmenn, hagler, whataboutism og direkte feil fra @kristinclemet. Takk for oppmerksomheten.

Takk til deg også! Jeg ville kanskje vært litt mer varsom med å bruke så voldsomme karakteristikker når det ikke er hold i dem, men jeg skjønner også at det slår an på Twitter. God helg!