Pressen skriver aldri så bra som når den skriver om behovet for ytringsfrihet, informasjon og åpenhet. I disse dager svinger den seg til de riktig store høyder for å forklare oss hvor viktig det er å offentliggjøre skattelistene – nærmest i demokratiets navn. I Dagbladet, for eksempel, har til og med redaktøren tatt turen ut av kontoret for å la seg intervjue. Så viktig er altså saken.
Redaktør Aasheim forsvarer Dagbladets dypdykk i skattelistene med at det er en "lang tradisjon for åpenhet i dette landet", og at "innsyn er viktig". Hun mener vi vil se "masse god journalistikk rundt skattelistene" i dagene som kommer. Hun ser muligens noen ulemper ved åpenheten, men mener likevel at det er helt feil å holde listene skjult. Hun kan ikke erindre at noen journalister har begått overtramp rundt skattelistene og mener at vi bare med leve med at listene inneholder mange feil.
Også baksiden av Dagbladet handler om skattelistene. Der skriver Marie Simonsen. Også hun mener – surprise, surprise! – at det er veldig sunt for demokratiet at listene er offentlige. Hun tillater seg dessuten litt harselas med Datatilsynet og Georg Apenes, som visstnok ikke begrunner sine standpunkter godt nok når han ønsker å være føre vâr i forhold til personvernet.
Intet kunne forbause mindre enn at Aasheim og Simonsen mener det de mener. Det jeg er mer forbauset over, er mangelen på prinsipper. Jeg har nemlig ikke sett noen journalister i Dagbladet (og knapt nok noen journalister overhodet) som skriver like høystemt om behovet for åpenhet om skolen. Snarere tvert om: Marie Simonsen er blant dem som aktivt har uttalt, i likhet med SV, at hun syns det er betenkelig å offentliggjøre skolenes faglige resultater.
Men hva er den prinsipielle forskjellen mellom åpenhet om skatten og om skolen? Er skatten vi betaler viktigere enn kvaliteten på skolen?
Selvsagt kan det ikke argumenteres prinsipielt for at det bør være åpenhet om skatten og ikke om skolen. Derimot kan det kanskje argumenteres for det motsatte: Skattelistene inneholder nemlig (ofte feilaktige) opplysninger om individer, mens skolelistene bare inneholder opplysninger om skoler – som nettopp ikke kan henføres til bestemte individer. Det er altså en grunn til at Datatilsynet og Georg Apenes klager på offentliggjøringen av opplysningene om skatten, men ikke om skolen.
Aasheims og Simonsens forsvar for offentliggjøringen av skattelistene ville etterlatt respekt hvis vi virkelig trodde at det var alvorlig ment, og at de ikke hadde noen vikarierende motiver. Men det er det nok dessverre veldig få som tror.
Til Simonsens forsvar må det likevel sies at dagens bakside er bedre enn forsiden.
Det inkonsekvente mellom skole og skatt er godt beskrevet – og jeg likte spessielt finishen – anonymiseringen av enkelt individet – et coup de grace etter mitt skjønn.
Ad skattelisten på nett; så må vel finanssjefene i avishusene ha fått et ord med i laget.
Før var det et strev å gjennomgå skattelisten fysiskt – da “skapes verdi” igjennom å kompilere slike lister og artikler rundt dette. Det bør kunne estimeres en verdi til avishusene i en slik situasjon.
På den annen hånd, idag kan man søke på avisenes hjemmesider der de har reklamebanner gående og man har fremdeles artikler om og rundt skattelisten også idag. Et litt mere komplisert estimat må hende; men også dette bør kunne estimeres.
Det hadde vært interessant å vite hvilken av disse enheter var større… om avishusene er rasjonelle …
På samme vis hadde høyrefolks prinsipper om offentlighet rundt karakterer og forsvar for privatlivet når det gjelder skattedata, etterlatt større respekt om vi hadde trodd dem.
Bak høyverdige prinsipper skjuler det seg et behov for å gjemme vekk det faktum at de velstående i landet ikke bidrar med sin del ev finansieringen av fellesgodene de også nyter godt av.
Patetisk forsvar av ekstrem variant av elektronisk åpenhet. Se mine vurdereringer av dette her:
http://bluelines09.wordpress.com/2009/10/22/trenger-folket-skattepornografi/
“Bak høyverdige prinsipper skjuler det seg et behov for å gjemme vekk det faktum at de velstående i landet ikke bidrar med sin del ev finansieringen av fellesgodene de også nyter godt av”
Vel, det er det Arbeiderpartiet som står for – ref Røkke. Og man kan godt finne frem til statistiske data selv om ikke den individuelle ligningen er tilgjengelig – akkurat som Høyresiden ønskerat man gjør med skolen og som Kristin beskriver.
Og dessuten – hvordan vet du eller kan du si at de velstående i landet ikke bidrar med sin del ev finansieringen av fellesgodene de også nyter godt av?
Hvis du så den oppsummeringen i avisen om hvilke inntektsgrupper som finansierer hvilken andel av skatteinntektene skal det godt gjøres å si at de velstående lønnsmottakerne ikke bidrar meget sterkt.
Hehe, en god del V-folk er vel de prinsipielle åpenhetstilhengere; både skoleresultater og skattelister. Personlig er jeg i hvert fall der, men føler meg ofte en smule ensom…;-)