LO er skeptisk til nattåpne butikker, men vil gjerne ha nattåpne barnehager.
Nattåpne barnehager trengs til barna, bl.a. fordi vi har nattåpne restauranter for de voksne.
KrF er som vanlig skeptisk til det meste. De er redde for nattåpne restauranter, fordi det kan føre til fyll – og de er redde for nattåpne barnehager, fordi det ikke er bra for barna.
Om ti år er nok alle problemene løst. Da har vi sikkert både nattåpne restauranter, nattåpne butikker og nattåpne barnehager.
Da kan de rødgrønne partiene skryte av hvordan de bygde velferdsstaten og kjempet frem det ene fremskrittet etter det andre – mot KrFs vilje.
KrF dilter jo alltid etter.
KrF mener bl.a. at det kan være fint for barn å være litt sammen med sine foreldre. KrF mener også at det kan være spesielt fint for barn at foreldrene er til stede når de plutselig våkner om natten.
Men alle skjønner selvsagt hvor latterlig gammeldags slike synspunkter er.
Men for ordens skyld: Dette var ironisk ment. Det jeg egentlig mener, er at KrF har et viktig budskap, som bør lede til refleksjon. Det er ikke sikkert at KrF vinner debatten eller behøver å vinne den. Kanskje vil også KrF forandre mening. Men jeg ville ikke like å leve i et samfunn der ingen reagerer på et forslag om nattåpne barnehager.
Så til de rødgrønne vil jeg si: Også de som dilter etter, kan ha en viktig funksjon.
Tenkte/tenker nøyaktig det samme som deg.
Av og til begynner jeg å lure på om Krf eller andre kristne grupperinger hadde fått mer gjennomslag rett og slett ved å la være å involvere seg.
Det virker som om at når kristne involverer seg i noe, da går det konkurranse for venstresiden, samt en del andre, i å i størst mulig grad innta det motsatte standpunkt.
Det som også skjer, er at alle som mener det samme som kristne om en sak, blir forsøkt marginalisert som kristenfundamentalister.
Jeg er vel egentlig for, men også skeptisk til døgnåpne barnehaver. Derimot syntes jeg KrFs argumentasjon mot døgnåpne barnehaver var “helt bak mål”.
Det er vel ingen, utenom KRF da – som helt edrulig kan få seg til å tro at slike døgnåpne barnehaver lett vil kunne misbrukes som barnevakt når resurrsfattige foreldrene vil ta seg en fest?
Barn er utrolig tilpasnigsdyktige, men vi vet jo ikke helt hva slags holdninger og hva slags familierelasjoner vi “dyrker” frem når vi stadig omtaler og behandler barn som ” noen foreldre må organisere bort” for at livet skal kunne leves som om de ikke var der. Og hvis disse små håpefulle ikke lykkes å bli slik som staten lover oss at de skal bli med de rette pedagogiske oppleggene og all tilpasningen i den offentlige omsorgen, da har jo staten feilet? Eller? Kanskje på tide å plassere litt mer av omsorgsansvaret der det hører hjemme. Og kanskje man skulle akseptere at livet ikke kan fylles med alt hele tiden, at man noen ganger må prioritere!