Høyre har omsider vedtatt at mor og far selv kan få velge hvordan de vil dele permisjonen etter at de har fått barn. Det er et standpunkt jeg har hatt lenge. Det bør være grenser for politikk, og det bør bl.a. være en grense for hvor mye politikerne og staten griper inn i familielivet.
Slik vedtaket blir fremstilt, er det nok en viss risiko for at noen tror at Høyre bare vil "fjerne pappapermisjonen", og at den samlede permisjonstiden dermed blir kortere. Det er selvsagt ikke tilfellet.
Det er heller ikke sikkert at alle får med seg at vedtaket også forutsetter full opptjeningsrett for far. Det har selvsagt betydning for fedrenes motivasjon til å ta permisjon.
Noen av argumentene Høyre bruker, har jeg liten sans for. For noen er det tydeligvis et rent hensiktsmessighetsspørsmål: Når likestillingen er kommet langt nok (etter politikernes mening, vel og merke), kan familiene få velge selv. Uenigheten på Høyres landsmøte fremstilles derfor utad bare som en vurdering av hvorvidt likestillingen har kommet langt nok – mens de prinsipielle argumentene har blitt mer og mer borte. Det er synd.
Reaksjonene på forslaget er imidlertid mye verre. At likestillingsombudet tillater seg å omtale Høyres vedtak som et "svik" mot barna og fedrene, og mot likestillingen, er utrolig og helt utillatelig. Hvis slik politisk agitasjonsvirksomhet er innenfor ombudets mandat, må noen snart ta initiativ til å endre mandatet!
Jeg syns også min gode venn Knut Arild Hareide virker litt lite sjenerøs i dag. Vedtaket som Høyre har fattet, er så vanskelig at det visstnok skaper ideologisk avstand til KrF og gjør det vanskeligere å samarbeide!
Det høres nesten utrolig ut. Vanligvis er familienes valgfrihet en fanesak for KrF – koste hva det koste vil. Hareide og andre kan jo ha rett i at det er lettere for staten å få det som den vil, hvis staten bestemmer alt. Det sier seg selv. Men poenget med valgfrihet er jo at man skal ha frihet til å velge, selv om resultatet blir annerledes enn politikerne vil.
Greit nok at KrF (ennå?) ikke vil overlate til familiene å bestemme hvordan mor og far skal dele permisjonen. Men at det , med KrFs kontantstøttefortid, er mulig å gå til et så hardt angrep på Høyres vedtak, virker nokså besynderlig.
Nå gjenstår det bare å se et godt vedtak om datalagringsdirektivet. I så fall kan det bli et godt landsmøte for Høyre.
På denne måten ekskluderer man far mer enn man inkluderer far i familielivet.
Et kort og enkelt spørsmål: på hvilken måte inkluderer dette far inn i familielivet?
Trenger virkelig barn to foreldre som begge fungerer som mor?
Er det ikke i våre dager også viktig å bygge opp den tradisjonelle farsrollen. Alså som den normalt godslige brumlebassen som i tillegg har rollen som den strenge oppdrageren som mor kan true med om barna ter seg dårlig.
“- Bare vent unger til far kommer hjem…:-)”
Men hvorfor skal den ekstra pappakvoten ikke fjernes? Dens hensikt var jo å få far til å ta ut mer permisjon, men hvis staten ikke lenger skal blande seg inn i dette, så bør jo pengene trekkes tilbake også.
Dette blir litt som å få flere folk i arbeid men fortsatt la dem beholde trygda. I frykt for å miste velgere. Prinsippløst høyrevading i den sosialdemokratiske andedammen.
Dette vedtaket synes jeg var et skritt i feil retning, – og nå som jeg vurderte å melde meg inn i Høyre. Blir nok ikke på en stund ennå.