For politiske nerder er det alltid interessant å være vitne til partienes taktikk og strategi for å overvinne sine politiske motstandere.

Det mest interessante nå er å se hvordan de rødgrønne partiene, som lenge har ligget under på meningsmålingene, på ulike måter forsøker å gjenerobre regjeringsmakten nok en gang.

Så langt har det i liten grad dreid seg om å presentere ny og egen politikk. Taktikken hittil i år har snarere vært å angripe de borgerlige partiene, og det er særlig to budskap de rødgrønne forsøker å få frem.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Det ene budskapet er at det kommer til å gå til helvete, hvis de borgerlige overtar regjeringsmakten. Høyre fremstilles som et parti som lurer velgerne og later som det er mer moderat enn det egentlig er. Fremskrittspartiet fremstilles som et farlig eksperiment. Og Venstre er nærmest en liberalistisk ulv i fåreklær.

Særlig Høyre fikk merke råkjøret i forbindelse med angrepene på partiets helsepolitikk og skattepolitikk i vinter. Også på borgerlig side var det nok mange som syntes angrepene fra Arbeiderpartiet virket effektive, og som derfor trodde at det ville komme et fall på meningsmålingene.

Det skjedde likevel ikke. Høyre «ruler» fortsatt på meningsmålingene som landets største parti.

Det andre budskapet er at de borgerlige partiene spriker, og at det er et slags kaos på borgerlig side, bl.a. fordi de er uenige om handlingsregelen. Denne varianten hørte vi senest på NRKs Politisk kvarter i dag, da finansministeren gikk til angrep på Siv Jensen, siden hun, som en mulig ny finansminister, ikke har avklart hvilken handlingsregel som skal gjelde i en regjering ledet av Erna Solberg.

Jeg trodde selv, for noen måneder siden, at dette skulle bli tøffe debatter for de borgerlige partiene, men det stemmer ikke lenger. Finansministerens angrep i dag virker neste oppkonstruert, mens Siv Jensen – med rette – svarer ved å returnere angrepet.

For saken er jo at de rødgrønne partiene selv nå har valgt en sprikende valgkampstrategi. De har sittet nesten åtte år i regjering sammen, men velger å gå til valg med saker og synspunkter som spriker sterkt, og som ikke står noe tilbake for handlingsregelen i betydning. Det betyr at de etter valget, dersom de vinner, må forhandle seg frem til en løsning der de er uenig – akkurat slik de borgerlige partiene må.

Jeg tror ikke det skremmer så mange av de såkalte lilla velgerne – de som ligger mellom Høyre og Arbeiderpartiet – at det nå er full sprik om Schengen og EØS i den rødgrønne leiren. Jeg tror de fleste vet at Jens Stoltenberg ikke vil føre landet ut i en utenrikspolitisk krise.

Jeg tror heller ikke det skremmer så mange lilla velgere at det fortsatt er en viss sprik om handlingsregelen på borgerlig side. Jeg tror mange har registrert at de borgerlige har et poeng når de kritiserer Regjeringens håndtering av handlingsregelen. Og jeg tror de fleste vet at Erna Solberg ikke vil føre landet ut i en økonomisk krise.