Osloskolen har lenge hatt ry på seg for å være en “testskole” med vanvittig mange tester og prøver – til stor irritasjon for foreldre, elever og lærere.
Jeg er ikke så sikker på at det er sant.
Både trivselsundersøkelser blant lærerne, søkningen til stillinger i Osloskolen, brukerundersøkelser blant foreldrene og elevundersøkelser etterlater et helt motsatt inntrykk: Det store flertallet av dem som har med Osloskolen å gjøre, er meget fornøyd.
Motsatt kan man si at den såkalte foreldreaksjonen mot Osloskolen har vist seg nokså oppskrytt, enda den er blitt godt markedsført i pressen.
En av grunnene til at slike myter kan festne seg, er at mange tar påstander for gitt og sprer dem videre – uten egentlig å undersøke om de er så sanne. Mye av motstanden mot Osloskolen har vært politisk og ideologisk motivert, og det er ikke galt i seg selv – men kritikken har ofte vært anekdotisk og basert på enkelttilfeller eller anonyme fortellinger og tips.
På denne bakgrunn var det derfor spennende å lese hva det nye byrådet vil gjøre med Osloskolen. Jeg leste først enkelte oppslag i mediene, bl.a. i VG, som panegyrisk kunne fortelle om en ny vår for byens barn og unge, og om at det nye byrådet ville dempe prøvepresset og gjøre Osloprøvene frivillig etter at Ap og SV lenge har vært “veldig kritiske til det stadig økende prøveregimet i Osloskolen”, som Høyre, på sine side, visstnok har “heiet frem”.
Det var derfor med stor interesse jeg leste selve byrådserklæringen, som ble lagt frem i dag. For hva står det der om det famøse testregimet?
Egentlig svært lite. Det eneste konkrete er at “Osloprøvene gjøres frivillige for skolene, med unntak av naturfagsprøven”.
I praksis betyr det at fire av de syv Osloprøvene som gjennomføres i løpet av 11 år, gjøres frivillige for skolene. Jeg tipper at elevene bruker cirka en time på hver Osloprøve, så det betyr at byrådet gjør fire – fem timer med prøver – i løpet av 11 år – frivillig for skolene. Ikke akkurat noen revolusjon, selv om det ser ut som mange tror det.
Om det er klokt av skolene å fjerne disse fire prøvene kan nok diskuteres. De er i all hovedsak lagt til trinn der det mangler nasjonale prøver eller statlige kartleggingsprøver, og slik sett kan det jo tenkes at de er ganske viktige for elevene.
I VGs artikkel refereres ett programpunkt til fra den nye byrådserklæringen – som om den har noe med “testhysteri” å gjøre – nemlig at Ap, SV og MDG (og Rødt) har bestemt at Oslo ikke skal delta i “storby-PISA”. Det er mange punkter om hva man ikke skal gjøre i erklæringen om skolen, så at man også programfester at man ikke vil delta i “storby-PISA” er kanskje ikke så rart.
Det rare er at noen tror at dette er “testing” eller har noe med “prøvepress” å gjøre. Etter min mening er det primært forskning, noe jeg skrev om her. Mange misforstår dette i Norge, og tror det er tester alle elever regelmessig tar – men det er det ikke. Det er kun noen få elever som deltar i undersøkelsen, som enten kan gjennomføres en gang eller med sjeldne, men jevne mellomrom for å kartlegge utviklingen over tid. Men dette er ikke noe som “demper prøvepresset”, hverken for elever eller lærere.
I Norge har det for enkelte gått sport i å harsellere med PISA, som om PISA er et ubrukelig verktøy og dessuten nærmest styrer norsk skole. Begge deler er, etter min oppfatning, feil. PISA har absolutt sine begrensninger, men det er også et nyttig verktøy og på noen områder det beste vi har for å lære mer om skolens betydning.
Selv har jeg nylig blitt medlem av den globale utdanningskommisjonen som ledes av Gordon Brown.Det er interessant å merke seg at den forskningen PISA og OECD bidrar med, der anses som nyttig og verdifull – mens altså det nye byrådet i Oslo ikke syns at de trenger denslags kunnskap om skolen.
