Det finnes to store tenketanker som hvert år prøver å måle den økonomiske friheten i verdens land. Fraser Institute i Canada måler hvert år den økonomiske friheten i ca. 140 land, mens Heritage Foundations Economic Freedom Index dekker over 180 land. Norge er naturlig nok blant de land som alltid skårer høyt, ettersom vi har en svært åpen økonomi og en velordnet kapitalisme.
Indeksen brukes både av tenketankene selv og av mange andre forskere for å beskrive sammenhengen mellom økonomisk frihet og en rekke andre faktorer. Fraser Institute kan bl.a. påvise at det er de økonomisk sett frieste landene som også har den høyeste veksten, den høyeste inntekten pr capita og den høyeste inntekten blant de fattigste i befolkningen.
Der det er mest økonomisk frihet, er det også mest demokrati, best ivaretagelse av menneskerettighetene, best ivaretagelse av miljøet og mest fred.
Nå er også Heritage Foundations indeks brukt på en tilsvarende måte. Richard Florida, forfatteren av The creative class, har sett på sammenhengen mellom økonomisk frihet og toleranse, lykke og likhet. Og det viser seg at sammenhengene også her er tydelige:
Befolkningen i land med stor grad av økonomisk frihet er mer åpne og tolerante overfor etniske minoriteter og homofile enn befolkningen er i land med mindre økonomisk frihet.
Befolkningen i land med stor grad av økonomisk frihet er også lykkeligere enn befolkningen er i land med mindre frihet.
Og – mer interessant: De økonomisk sett frieste landene er også de med størst økonomisk likhet mellom mennesker. Land med stor ulikhet er land med liten økonomisk frihet. Det finnes riktig nok unntak, men det store bildet er nettopp slik: Stor grad av økonomisk frihet henger sammen med høy velstand og stor grad av økonomisk likhet.
Slike analyser sier ikke i seg selv noe om årsak og virkning. Men den sterke sammenhengen mellom økonomisk frihet og kapitalisme på den ene siden – og "alt som er godt" på den annen – bør i hvert fall få kapitalisme-kritikere til å tenke.
Hvis Norge, der man med gjennomsnittlig inntekt betaler 2/3 av det man tjener i skatter og avgifter, kommer høyt på listen over økonomisk frihet, står det fryktelig dårlig til i verden.
De må ha kommet til den konklusjonen siden vi har et relativt trygt samfunn med rettsstat og lite korrupsjon, altså de tingene som gjør en fri økonomi mulig.
Et gjennomregulert samfunn favoriserer store bedrifter. De små ikke har ressurser til å sette seg inn eller rette seg etter disse reguleringene.I land med mindre reguleringer ser en masse av disse som skaper seg selv en jobb med frukttralle, mini-kiosk, pølsetraller etc. Jeg synes det er fantastisk hyggelig å se, for her i Norge er denne typen entusiasme og arbeidsvilje nesten drept blant de med et mindre bra utgangspunkt i livet. De er nå hos NAV.
Hva skal egentlig til for å få være pølsetralle-mann i Norge? Jeg antar, etter samtaler med venner i restaurantbransjen, at det sannsynligvis ville tatt måneder å komme igang.
Det burde holde å kjøpe en tralle, pølser og gå ut døren.
Jeg synes krs drøm om selvstendige næringsdrivende av type pølsetrallemenn, er en tanke pervers. For det er vel ingen med vettet i behold som ønsker 1950-tallet og tidligere tider tibake?
Egentlig kan vel de mange små nærbutikkene som stort sett drives av innvandrere, kalles for nåtidens “trallemenn”. For synonymt for denne gruppen er at de jobber 12-15 timer for slikk og ingenting siden de tvinges til å handle inn dyrt fra typ Cash & Carry dagligvaregrossister siden de er for små til å få innpass i noen av dagligvarekjedene.
En annen sak er at det også idag finnes de som har startet som “trallemenn” selv i våre dager. Jeg kjenner faktisk personlig en av dem. Han var i full jobb som montør i Telia når han en tidlig sommerdag for 8 år siden forsiktig startet opp på si med en ytterst enkel hjemmesnekret pølsebod som bestod av en bordplate og en liten propandrevet varmtvannsbeholder.
Når høsten kom hadde denne karen samlet nok erfaring og mot til å si opp jobben på Telia og investere et minde beløp i en godt brukt, men vinterisolert pølsebod der han kunne servere både wiener og grillpølser på helårsbasis.
Bare to år derette kjøpte denne karen tomten pølsebua hans stod på og bygget seg et komplett serveringsted for 40-50 gjester med moderne fastfood-kjøkken og frys/kjøl.
Nå er det 6-7 år siden fastfood-bygget sto ferdig og nå er han i full gang med å prosjektere en ytterligere utbygging av fastfood-restauranten sin.
Så joda, det finnes altså folk som stadig beviser at det går å starte – som en enkel pølsetrallemann.
Jon Reina:
Det stemmer, ingen ønsker seg tilbake til 1950-tallet, hvor denne stråmannen kommer fra skjønner jeg oppriktig talt ikke.
Jeg er helt enig i at innvandrerbutikkene nok er det nærmeste man kommer i Norge idag. Dette er mennesker som kommer fra en annen kultur, der det fortsatt er respektert å starte sin egen bedrift.
Det er hyggelig at du valgte nettopp innvandrerbutikkene som eksempel, og ikke minst det faktum at de er tvunget til å handle dyre varer fra noen få grossister i Norge. For hvilket bedre eksempel finner man vel enn handel i mat, når man skal vise hvor skadelig offentlig inngripen er.
Mattilsynet, tollmurer og et gjennomregulert landbruk gjør det ytterst vanskelig for innvandrerbutikkene å konkurrere. Hvordan i all verden skal eieren av en liten butikk kunne konkurrere med de store, som kan fordele kostnadene av dette byråkratiet over hundrevis av butikker? Den store fordelen ved å være liten er jo det at man er fleksibel og lett kan tilpasse seg, eller benytte seg av muligheter som ikke er tilgjengelige for de store. Nettopp denne fordelen er det reguleringene dreper.
Synes du ikke det er pussig at de store aktørene i et marked gjerne er tilhengere av streng regulering? Phillip Morris støttet de siste reguleringene i USA som begrenset muligheten for markedsføring av tobakk. Mattel og Hasbro støttet en lov som pålegger leketøysprodusenter å undersøke alle leker i laboratorier før de kan selges på markedet. Er du overrasket over at alle 3 selskapene gjorde det veldig godt på børsen imens/etter disse lovene ble vedtatt?
Resultatet var at alle deres mindre konkurrenter ble sterkt svekket, mens de selv, pga størrelsen, slipper billig unna.
Hyggelig å høre om vennen din som klarte å skape noe selv, men nå er nok han også ganske ressurssterk. De som kanskje hadde hatt mest nytte av et friere samfunn er vel heller de typene som har en stor vilje til å jobbe og tjene penger, men som kanskje ikke er like skoleflinke.
Takk for godt svar Krs.
Du har helt rett i at liberalisme og fri næringsvirksomhet ikke akkurat er noen oppskattet egenskap hos de store etablerte matvaregrossistene våre. Ja selv ikke Reitan’s REMA1000-konsept kan sies å være noe godt forbilde i denne sammenheng. Og det tiltross for at denne gruppen er klart billigst på markedet i dag.
Når det gjelder han jeg kjenner som er blitt hyggelig stor på fastfood , så vet jeg lite om hans utdanneøsesbakgrunn utover at hans yrkesbakgrunn var som telemontør. Men sikkert er det at han har både driv og gode talegaver.
Selv har jeg bare folkeskole, men jeg plages av en nesten evigstuderende sønn. Her om dagen bøyde han seg ned til meg for å forklarte hvorfor unge ferske akademikere som han selv nesten aldri blir grundere. – For hvorfor i all verden skal godt utdannede gidde å starte en usikker fremtid som grunder med masse jobb og mye slit – når de kan gå til dekket A5-bord med over +400k i startlønn..-)