I Høyres partiprogram for 2013-17 heter det at Høyre vil “tillate søndagsåpne butikker”.
Det er et programpunkt som ikke vil bli gjennomført, og det er dessuten noe som Høyre ikke lenger mener.
På landsmøtet for to uker siden, der partiet behandlet programmet for 2017-21, vedtok partiet i stedet å “tilpasse åpningstidene i handelsnæringen bedre til tiden når forbrukerne ønsker å handle”.
Jeg vet ikke hvorfor Høyre har skiftet standpunkt.
Man kunne kanskje mistenke at det var en taktisk tilpasning til KrF, og kanskje også LO og NHO, som er sterke motstandere av søndagsåpne butikker, men stortingsrepresentant Stefan Heggelund forklarer det annerledes. Han sier at søndagsåpne butikker ikke er så viktig for (flertallet i) Høyre, at det ikke er noe rop i befolkningen, og at stadig flere handler på nett fremfor i butikk.
Likevel må det være lov å reise spørsmål ved det vedtaket Høyre nå har fattet. Partiet ønsker altså å “tilpasse åpningstidene i handelsnæringen bedre til tiden når forbrukerne ønsker å handle”. Dette skal, ifølge programkomiteen, visstnok bety at man ikke vil tillate søndagsåpne butikker i den fireårsperioden som kommer, men at man likevel må være åpen for at forbrukerne får andre ønsker og behov, eller for å rydde opp i et lovverk med mange “merkverdigheter”.
Men hvordan kan man egentlig “tilpasse åpningstidene” til den tiden “forbrukerne ønsker å handle”, hvis ikke butikkene kan gjøre det selv?
I en Dagsnytt 18-debatt etter landsmøtet lurte også programleder Ugo Fermariello på det. Han lurte simpelthen på hvordan forbrukerne skulle få fortalt politikerne at de eventuelt ønsket andre åpningstider enn butikkene har nå.
I gamle dager ville nok Høyre svart at den enkleste måten å gjøre det på, er å la butikkene selv bestemme når de vil ha åpent, avhengig av behovet og etterspørselen på stedet. Høyre er jo tross alt et parti som tror at markedsmekanismen, dvs. tilbud og etterspørsel, er en ganske fin måte å avdekke et behov på. Og det gamle standpunktet til Høyre, om å tillate søndagsåpne butikker, var jo ikke ment som et pålegg, men som en mulighet for butikkene til å holde åpent, hvis de ville.
Men sånn tenker visst ikke Høyre lenger nå. Så svaret til Fermariello var at man heller ville bruke “meningsmålinger, dialog i partier og andre samfunnsmessige dialoger” for å finne ut hva som er forbrukernes ønsker og behov.
Det lyder unektelig litt tungvint.
