Brennpunkt: Et kinderegg eller en missing link?

  • 04.04.2014 kl.09:53 i Blogg

Forleden tok NRK Brennpunkt opp et viktig og interessant tema:

Hvordan skal vi greie finansiere velferdsstaten i fremtiden?

I utgangspunktet er nok alle enige om dette: Det er arbeidet som finansierer velferden.

Sprsmlet Brennpunkt tok opp, er om det er sant at vi m arbeide mer for finansiere fremtidens velferdsstat - eller om vi kan finansiere den uten arbeide mer - ja, kanskje til og med ved arbeide mindre?

Kinderegget Brennpunkt presenterte, var at vi i fremtiden kan redusere arbeidstiden til seks timer pr dag og likevel greie finansiere velferdsstaten - bare vi betaler litt mer i skatt. Brennpunkts anslag (beregnet av SSB) var at vi i gjennomsnitt m betale ca. 50 pst i skatt, noe Brennpunkt mener vi vil vre villige til, fordi vi uansett vil vre mye rikere enn vi er i dag, ogs etter at vi har betalt skatt. Brennpunkt illustrerte dette ved vise at vi vil ha dobbelt s mange hus, dobbelt s mange biler osv. og, alts, mye mer fri.

Ingenting hadde vrt bedre enn om dette hadde vrt sant. Problemet er bare at det er en "missing link" i denne presentasjonen. Den bygger nemlig p et premiss som ikke er realistisk, og som - svidt jeg kunne bedmme - heller ikke kom frem i Brennpunkt-programmet.

Premisset er at det er dagens velferdsstat som blir finansiert i denne beregningen. Brennpunkt forestiller seg alts at den private velstanden skal mer enn dobles (ved sekstimersdag) eller tredobles (uten sekstimersdag), mens den offentlige velstanden skal vre som i dag. Det er det samme som si at vi i dag ville akseptert 1960-tallets standard p f.eks. eldreomsorgen, mens alt annet er slik det er i dag.

Dette er selvsagt helt urealistisk - av mange grunner.

En grunn er at det ikke er noe parti (og neppe noen velgere) som nsker seg en slik utvikling. Samtlige partier har gtt til valg p fortsatt kvalitetsvekst i offentlige tjenester. Ja, kvaliteten i tjenestetilbudet i 2014 er allerede hyere enn det SSBs beregninger tar utgangspunkt i - nemlig standarden i 2011. (SSBs beregninger bygger p Perspektivmeldingen, som ble fremmet i 2013 og baserer seg p tall fra 2011.)

Det er ogs helt urealistisk forestille seg at velferdsstaten kan bevare legitimitet i en situasjon med enorm (vekst i) privat velstand og ingen vekst i den offentlige velstanden. Mange vil da kjpe seg private tjenester i stedet - f.eks. en sykehjemsplass til mor eller far som holder en bedre standard enn det offentlige tilbyr. Slik sett kan man si at det Brennpunkt presenterer, egentlig er en omfattende privatisering av velferdsstaten, hvilket igjen betyr at pengene vi har, ikke bare kan g til flere hus og biler, slik Brennpunkt etterlot inntrykk av - men at de i stor grad ogs m g til kjpe helsetjenester og omsorg.

Brennpunkts pstand om at vi kan finansieres fremtidens velferdsstat bare ved ke skatten, holder alts ikke ml. Det er i s fall en velferdsstat som, sammenlignet med resten av samfunnet, holder en svrt drlig standard.

Det hadde vrt interessant om vi hadde et parti som sa det rett ut: Vi nsker at folk skal kunne jobbe mindre og betale ca. 50 pst skatt - og derfor nsker vi ikke bygge velferdsstaten videre ut. Men svidt jeg kan se, er det ingen partier som sier det.

En mer realistisk presentasjon m ta utgangspunkt i at det er sannsynlig og ndvendig med en viss standardvekst i offentlige tjenester ogs i fremtiden, og at det er sannsynlig at befolkningen fortsatt vil ta ut kt velstand i mer fritid. Det leder til et stort finansieringsbehov i fremtiden, dersom vi nsker oppretteholde en skattefinansiert velferdsstat som, relativt til privat sektor, er omtrent slik den er i dag. Og sprsmlet blir: Hvordan skal vi greie dekke dette finansieringsbehovet?

kt skatt i fremtiden, f.eks. i form av egenandeler, kan vre en del av lsningen, men helt penbart ikke hele lsningen.

Tiltak som kan f, i hvert fall noen av oss, til arbeide mer, er ogs viktig - sammen med andre tiltak som kan styrke produktiviteten i konomien.

hits