Erna Solbergs oppgave

  • 02.01.2015 kl.17:20 i Blogg

Ved rsskiftet er det mange som bedmmer Regjeringens innsats s langt, og som vil gi rd om veien videre.

Her er mitt rd:

Jeg tror det mest fornuftige statsministeren n kan gjre, er anstrenge seg enda mer for forklare velgerne hvilken oppgave hun har ptatt seg nr hun har sagt ja til styre landet.

Hvilken oppgave er det hun skal lse?

Hvordan vil hun velge lse den?

Og hvorfor velger hun lse den p den mten hun gjr?

En statsminister har naturligvis ikke bare n oppgave - hun har snarere tusenvis av oppgaver. Likevel er det fornuftig forklare hva den store eller viktigste oppgaven er, fordi det ellers er vanskelig for velgerne forst hvorfor man gjr det man gjr. Det er dessuten viktig forklare hva man gjr, fordi det ellers vil vre noen andre som forklarer det. Og disse "andre" er vanligvis ikke spesielt velvillig innstilt, siden det som regel er den politiske opposisjon.

Etter min oppfatning blir den oppgaven Solberg og hennes regjering har ptatt seg lse, tydeligere for hver dag som gr:

De skal bidra til bringe Norge trygt over broen - fra et fossildrevet samfunn som har gjennomlevd noen historiske supertir i konomisk forstand - til et grnnere samfunn som fr strre omsorgsforpliktelser, og som derfor m f nye ben st p for sikre verdiskapingen.

Hva m til for at Norge skal lykkes med dette?

Det Norge trenger, er enkelt nok: Vi trenger mange nok mennesker som er villige til st opp om morgenen, g p jobb, gjre sitt beste, betale skatt og, s langt det er mulig, klare seg selv. Og blant dem m det ogs vre tilstrekkelig mange som er villige til ta risiko, satse penger og yte en ekstra innsats for forske skape noe nytt.

Det Solberg og hennes regjering kan gjre, er legge til rette for at dette skal vre mulig for flest mulig - ved stimulere til strre innsats og selvhjulpenhet - og ved fjerne hindringer for arbeid, klimavennlige lsningerog entreprenrskap.

Det hres lett ut, men i praksis er det selvsagt ikke like lett. Det kreves nemlig bde populre og mindre populre tiltak, dersom man virkelig skal "ruste Norge for fremtiden" p denne mten.

Det er som regel populrt ke bevilgningene til samferdsel, utdanning, innovasjonstiltak og forskning. Men det er sjelden populrt stramme inn p trygde- og stnadsordninger for styrke arbeidslinjen, bremse veksten i offentlige utgifter, ke pensjonsalderen eller heve egenandelene. Men ogs slike tiltak m til, dersom vi skal ruste Norge for fremtiden.

Norske regjeringer har i 30 r, ogi stigende grad, vrt i en unikt gunstig posisjon p grunn av hye inntekter fra petroleumsvirksomheten. I det siste tiret har Norges posisjon vrt ekstra gunstig, fordi vi har kunnet selge dyrt og kjpe billig og "surfe" p en ustabil situasjon i verdenskonomien. Mange land, ogs vre nrmeste naboland, har forlengst startet omstillingen mot et grnnere samfunn og en aldrende befolkning. Men ogs det norske statsbudsjettet vil g med underskudd om ganske f r.

Det kan reises sprsml, slik noen gjr,om hvorvidt Erna Solberg og vre vrige politiske ledere har ftt et mandat av velgerne til gjennomfre tiltak som er upopulre p kort sikt - eller om de alle "mumler" nr de fr slike sprsml. Men det kan ogs sees slik: Enhver regjering har et mandat til gjre det som er ndvendig, bl.a. for redde norsk konomi, dersom omstendighetene eller uforutsette utfordringer gjr det ndvendig. Man kan ogs, gjennom dialog med velgerne, skaffe seg et folkelig mandat utover det som er gitt i valg.

Det er ikke krise i Norge. Vi har fortsatt store muligheter til relativt smertefritt komme oss over broen til et samfunn som er bde konomisk og kologisk mer brekraftig. Men det krever tiltak som ikke bare er populre, og som kan smerte p kort sikt. I de kommende stortingsvalg og valgkamper vil dette bli et stadig mer fremtredende tema for alle politiske partier. Det kommer til bli vanskeligere vre politisk leder i Norge.

Det er n 10 mneder til Regjeringen skal legge frem sitt neste statsbudsjett.

Innen den tid br den ha ftt frem budskapet sitt klart og tydelig - om hvilken oppgave den har ptatt seg lse og om hvordan den skal lses.

hits