Innvandring og integrering: Elefanten i rommet?

  • 14.07.2017 kl.16:25 i Blogg

Hva blir hovedsakene i valgkampen 2017?

I henhold til "læreboken" vil det eller de partiene lykkes best, som greier å sette dagsorden med en sak som er av stor betydning for velgerne, og som vedkommende parti(er) har høy troverdighet på eller såkalt sakseierskap til, og der standpunktene til vedkommende parti(er) skiller seg tydelig fra motstanderens standpunkter. 

Mange saker lever opp til ett eller to av disse kriteriene, men det er ofte vanskelig å finne saker - eller vinkler på saker - som gir full klaff på alle tre kriterier. Og når jeg skriver "vinkler på saker" er det nettopp fordi troverdigheten og sakseierskapet sjelden er knyttet til hele saksfelt, men til deler av et felt. Både Arbeiderpartiet og Høyre vil for eksempel gjerne ha økonomi, utdanning og helse på dagsorden, men det er måten de snakker om dette på, og hvilke del-temaer de tar opp, som viser hvor de tror de har størst troverdighet: Skal vi satse på bedre generelle rammebetingelser for næringslivet eller en mer selektiv næringspolitikk? Skal vi satse på flere eller bedre lærere? Og skal vi ha fritt behandlingsvalg eller ikke? 

Alle partier "eier" som regel fliker av de store temaene, slik at de kan greie å profilere seg, selv om deres foretrukne saker ikke står mest sentralt, og selv om det ikke er de selv som setter dagsorden. Venstre, for eksempel, har et slags sakseierskap til vilkårene for småbedriftene, så dersom økonomi og næringspolitikk er tema, har også Venstre sin nisje. 

Det er også viktig å være klar over at det kan være forskjell på saker som har stor betydning, og saker som har stor betydning for velgerne. Klimasaken, for eksempel, har uten tvil stor betydning, men har ikke alltid hatt stor betydning for velgerne. De rangerer ofte skole, arbeid og helse først. I en meningsmåling gjort for NRK ifjor, var det skole, økonomi/sysselsetting, helse og innvandring som var viktigst for velgerne. Miljø kom først på femte plass. Denne målingen viser også at Senterpartiet har høy troverdighet i distriktspolitikken, slik partiet alltid har hatt, men at saken har relativt liten betydning for velgerne. I år, derimot, kan det hende at denne saken ville blitt rangert som viktigere.

Politiske partier er ikke så begeistret for å diskutere temaer som de vet at motstanderen har sakseierskap til og derfor tjener på. Og de har som regel lite å tjene på å prøve å kopiere standpunktene til det partiet som har et solid sakseierskap, siden det bare legitimerer motstanderen. Derfor har mange sett med en viss undring på partier, og særlig Arbeiderpartiet, som det siste året har forsøkt å ligne eller overgå Senterpartiet i retorikk og politikk knyttet til den politiske by/land- eller sentrum/periferi-aksen. Einar Lie skrev godt om det her. 

På et annet område tror jeg partiene, og særlig Arbeiderpartiet, i denne valgkampen vil forsøke å unngå debatt, og det gjelder innvandrings- og tildels integreringspolitikken. 

Som Lars Nehru Sand skriver, har Fremskrittspartiet et unikt sakseierskap til særlig skatt (i betydningen skattelettelser), samferdsel og innvandring (i betydningen streng innvandringspolitikk). Sand mener at dette gir Frp svært gode muligheter i valgkampen, fordi partiet kan jakte på sine egne velgere, dvs de som mener at disse sakene er viktigst, mens andre partier "må" snakke om skole, økonomi og helse.

Dette kan det være noe i. Men også Fremskrittspartiet trenger noen å diskutere med for å synliggjøre forskjellene i politikken. Det vil de neppe få i samferdselspolitikken, fordi forskjellene her - sett med velgernes øyne - antagelig mest består i hvem som vil bevilge mest, altså en konkurranse om å gjøre mer av det samme. Det er helt sikkert en god debatt for Frp, siden de aller fleste har fått med seg at det er bevilget mer enn noen sinne på dette feltet og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen nyter stor anseelse, men det skaper ikke konfrontasjon og konflikt på samme måte som det gjør når man har standpunkter som peker i ulik retning. I skattepolitikken vil det i større grad være slik - skattlettelser mot skatteskjerpelser - men her får Frp også konkurranse av Høyre, som riktig nok vil ha skattelettelser, men som vil ha mye mer moderate lettelser enn Frp går til valg på.

En nærmest perfekt sak for Fremskrittspartiet er (den strenge) innvandrings- og integreringspolitikken. Det er en sak som rent faktisk har stor betydning,  det er en sak som har stor betydning for velgerne, og det er en sak der Fremskrittspartiet har høy troverdighet og et tydelig sakseierskap. I tillegg er det en sak som skiller Frp  tydelig fra motstanderne. Skillet er kanskje større retorisk enn politisk, men slike skiller er ofte mer et spørsmål om persepsjon enn om realiteter.

For Fremskrittspartiet er det derfor av stor betydning å få dette temaet på dagsorden i valgkampen. Men vil det skje?

Jeg vet ikke, men mitt tips er i hvert fall at det ikke blir lett for Frp å få det til å bli et sentralt tema. Jeg tror nemlig ingen andre partier har interesse av å diskutere temaet, og jeg tror at særlig Arbeiderpartiet - som er Frps utpekte hovedmotstander - har stor interesse av ikke å diskutere det. For Arbeiderpartiet, som for sosialdemokratiene i de fleste andre land, er innvandring et meget vanskelig tema, som de gjør alt de kan for å unngå. Ja, de gjør så mye for å unngå temaet at det ikke engang er med som en faktor når de for eksempel skal forklare de store velgerbevegelsene i Europa og ofte unngår temaet helt når de snakker om økonomisk ulikhet.

Det er ikke vanskelig å forstå at innvandring og integrering er et vanskelig tema for sosialdemokratiet. Men det blir jo ikke borte av at man stikker hodet i sanden. Derfor skal det bli interessant å se den langsiktige virkningen av at de danske sosialdemokratene nå, på en langt tydeligere måte enn sosialdemokrater i andre land, har tatt standpunkt og deltar mer aktivt i innvandrings- og integreringsdebatten. 

Men tilbake til Norge: Er det et problem at innvandring muligens ikke blir et stort tema i valgkampen 2017 - rent bortsett fra at det er et problem for Frp?

Ja, jeg mener det. 

For det første: Dette er et saksfelt som faktisk har stor betydning, både for Norge, Europa og verden. Migrasjonen i verden forsvinner ikke, og den reiser en lang rekke spørsmål og problemer som bør diskuteres. Ett av dem er det någjeldende flyktning- og asylregimet, som nærmest er dysfunksjonelt - og hvordan Europa sammen skal møte migrasjonen av fattige og forfulgte. Et annet tema er hva vi kan gjøre for å redusere den ekstreme fattigdommen i verden.

For det annet: Det er et saksfelt som har stor betydning for mange velgere, enten man er enig eller uenig med Frp. Mange velgere er opptatt av innvandringens betydning for økonomi, velferd, kultur og identitet, noe som også var tema for de to Brochmann-utvalgene.

Og for det tredje: Det er et saksfelt, der viktige partier har punkter på programmet som nesten er ukjent for velgerne. Både Senterpartiet og SV kan få stor innflytelse på en eventuell Støre-regjering, og de vil legge til dels sterke begrensninger på arbeidsinnvandringen i Europa. Og hva betyr det for Norge?

I tillegg kommer svært viktige spørsmål knyttet til integrering av de innvandrerne som kommer til Norge, som berører en lang rekke spørsmål knyttet ulikhet, bosettings- og boligpolitikk, skolepolitikk, forholdet mellom introduksjonskurs, trygd og arbeid osv.

Innvandring er ikke en hovedsak for noen av de andre partiene. Men det skyldes ikke at det ikke er en viktig sak. Ser man på f.eks. Senterpartiets program, ser det ut til å være en svært viktig sak. Men de andre partiene, og noen mer enn andre, ser seg ikke tjent med å gjøre det til en sak, fordi de tror at det bare er Frp som vinner på å ha den på dagsorden. 

Valgkamper preges ikke bare av de sakene partiene vil diskutere. Rene avsporinger eller viktige begivenheter kan også sette sitt preg på valgkampen. Mange har f.eks., lett kynisk, pekt på at Fremskrittspartiet ville tjene på en ny flyktningkrise.

Men selv om det ikke inntreffer en krise, bør temaet diskuteres. Dette er nemlig en sak som garantert vil bli mye diskutert  i sosiale medier. Og det er synd, dersom valgkampen blir så fragmentert at enkelte viktige debatter nesten bare foregår i sosiale medier, mens de i liten grad er reflektert i tradisjonelle medier. Derfor bør ikke de andre partiene slippe unna en slik debatt, bare fordi den er ubehagelig.

Mitt tips er at jo vanskeligere det blir for Frp å få til en debatt om innvandring, jo mer ytterliggående utspill vil enkelte i partiet kunne komme med.

Men Frp bør ikke bli belønnet med en debatt, bare fordi det sier noe som andre partier til slutt syns de ta avstand fra.

Vi bør ha en debatt, fordi temaet er viktig.

 

 

 

hits