Innvandring og integrering: Elefanten i rommet?

  • 14.07.2017 kl.16:25 i Blogg

Hva blir hovedsakene i valgkampen 2017?

I henhold til "lreboken" vil det eller de partiene lykkes best, som greier sette dagsorden med en sak som er av stor betydning for velgerne, og som vedkommende parti(er) har hy troverdighet p eller skalt sakseierskap til, og der standpunktene til vedkommende parti(er) skiller seg tydelig fra motstanderens standpunkter. 

Mange saker lever opp til ett eller to av disse kriteriene, men det er ofte vanskelig finne saker - eller vinkler p saker - som gir full klaff p alle tre kriterier. Og nr jeg skriver "vinkler p saker" er det nettopp fordi troverdigheten og sakseierskapet sjelden er knyttet til hele saksfelt, men til deler av et felt. Bde Arbeiderpartiet og Hyre vil for eksempel gjerne ha konomi, utdanning og helse p dagsorden, men det er mten de snakker om dette p, og hvilke del-temaer de tar opp, som viser hvor de tror de har strst troverdighet: Skal vi satse p bedre generelle rammebetingelser for nringslivet eller en mer selektiv nringspolitikk? Skal vi satse p flere eller bedre lrere? Og skal vi ha fritt behandlingsvalg eller ikke? 

Alle partier "eier" som regel fliker av de store temaene, slik at de kan greie profilere seg, selv om deres foretrukne saker ikke str mest sentralt, og selv om det ikke er de selv som setter dagsorden. Venstre, for eksempel, har et slags sakseierskap til vilkrene for smbedriftene, s dersom konomi og nringspolitikk er tema, har ogs Venstre sin nisje. 

Det er ogs viktig vre klar over at det kan vre forskjell p saker som har stor betydning, og saker som har stor betydning for velgerne. Klimasaken, for eksempel, har uten tvil stor betydning, men har ikke alltid hatt stor betydning for velgerne. De rangerer ofte skole, arbeid og helse frst. I en meningsmling gjort for NRK ifjor, var det skole, konomi/sysselsetting, helse og innvandring som var viktigst for velgerne. Milj kom frst p femte plass. Denne mlingen viser ogs at Senterpartiet har hy troverdighet i distriktspolitikken, slik partiet alltid har hatt, men at saken har relativt liten betydning for velgerne. I r, derimot, kan det hende at denne saken ville blitt rangert som viktigere.

Politiske partier er ikke s begeistret for diskutere temaer som de vet at motstanderen har sakseierskap til og derfor tjener p. Og de har som regel lite tjene p prve kopiere standpunktene til det partiet som har et solid sakseierskap, siden det bare legitimerer motstanderen. Derfor har mange sett med en viss undring p partier, og srlig Arbeiderpartiet, som det siste ret har forskt ligne eller overg Senterpartiet i retorikk og politikk knyttet til den politiske by/land- eller sentrum/periferi-aksen. Einar Lie skrev godt om det her. 

P et annet omrde tror jeg partiene, og srlig Arbeiderpartiet, i denne valgkampen vil forske unng debatt, og det gjelder innvandrings- og tildels integreringspolitikken. 

Som Lars Nehru Sand skriver, har Fremskrittspartiet et unikt sakseierskap til srlig skatt (i betydningen skattelettelser), samferdsel og innvandring (i betydningen streng innvandringspolitikk). Sand mener at dette gir Frp svrt gode muligheter i valgkampen, fordi partiet kan jakte p sine egne velgere, dvs de som mener at disse sakene er viktigst, mens andre partier "m" snakke om skole, konomi og helse.

Dette kan det vre noe i. Men ogs Fremskrittspartiet trenger noen diskutere med for synliggjre forskjellene i politikken. Det vil de neppe f i samferdselspolitikken, fordi forskjellene her - sett med velgernes yne - antagelig mest bestr i hvem som vil bevilge mest, alts en konkurranse om gjre mer av det samme. Det er helt sikkert en god debatt for Frp, siden de aller fleste har ftt med seg at det er bevilget mer enn noen sinne p dette feltet og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen nyter stor anseelse, men det skaper ikke konfrontasjon og konflikt p samme mte som det gjr nr man har standpunkter som peker i ulik retning. I skattepolitikken vil det i strre grad vre slik - skattlettelser mot skatteskjerpelser - men her fr Frp ogs konkurranse av Hyre, som riktig nok vil ha skattelettelser, men som vil ha mye mer moderate lettelser enn Frp gr til valg p.

En nrmest perfekt sak for Fremskrittspartiet er (den strenge) innvandrings- og integreringspolitikken. Det er en sak som rent faktisk har stor betydning,  det er en sak som har stor betydning for velgerne, og det er en sak der Fremskrittspartiet har hy troverdighet og et tydelig sakseierskap. I tillegg er det en sak som skiller Frp  tydelig fra motstanderne. Skillet er kanskje strre retorisk enn politisk, men slike skiller er ofte mer et sprsml om persepsjon enn om realiteter.

For Fremskrittspartiet er det derfor av stor betydning f dette temaet p dagsorden i valgkampen. Men vil det skje?

Jeg vet ikke, men mitt tips er i hvert fall at det ikke blir lett for Frp f det til bli et sentralt tema. Jeg tror nemlig ingen andre partier har interesse av diskutere temaet, og jeg tror at srlig Arbeiderpartiet - som er Frps utpekte hovedmotstander - har stor interesse av ikke diskutere det. For Arbeiderpartiet, som for sosialdemokratiene i de fleste andre land, er innvandring et meget vanskelig tema, som de gjr alt de kan for unng. Ja, de gjr s mye for unng temaet at det ikke engang er med som en faktor nr de for eksempel skal forklare de store velgerbevegelsene i Europa og ofte unngr temaet helt nr de snakker om konomisk ulikhet.

Det er ikke vanskelig forst at innvandring og integrering er et vanskelig tema for sosialdemokratiet. Men det blir jo ikke borte av at man stikker hodet i sanden. Derfor skal det bli interessant se den langsiktige virkningen av at de danske sosialdemokratene n, p en langt tydeligere mte enn sosialdemokrater i andre land, har tatt standpunkt og deltar mer aktivt i innvandrings- og integreringsdebatten. 

Men tilbake til Norge: Er det et problem at innvandring muligens ikke blir et stort tema i valgkampen 2017 - rent bortsett fra at det er et problem for Frp?

Ja, jeg mener det. 

For det frste: Dette er et saksfelt som faktisk har stor betydning, bde for Norge, Europa og verden. Migrasjonen i verden forsvinner ikke, og den reiser en lang rekke sprsml og problemer som br diskuteres. Ett av dem er det ngjeldende flyktning- og asylregimet, som nrmest er dysfunksjonelt - og hvordan Europa sammen skal mte migrasjonen av fattige og forfulgte. Et annet tema er hva vi kan gjre for redusere den ekstreme fattigdommen i verden.

For det annet: Det er et saksfelt som har stor betydning for mange velgere, enten man er enig eller uenig med Frp. Mange velgere er opptatt av innvandringens betydning for konomi, velferd, kultur og identitet, noe som ogs var tema for de to Brochmann-utvalgene.

Og for det tredje: Det er et saksfelt, der viktige partier har punkter p programmet som nesten er ukjent for velgerne. Bde Senterpartiet og SV kan f stor innflytelse p en eventuell Stre-regjering, og de vil legge til dels sterke begrensninger p arbeidsinnvandringen i Europa. Og hva betyr det for Norge?

I tillegg kommer svrt viktige sprsml knyttet til integrering av de innvandrerne som kommer til Norge, som berrer en lang rekke sprsml knyttet ulikhet, bosettings- og boligpolitikk, skolepolitikk, forholdet mellom introduksjonskurs, trygd og arbeid osv.

Innvandring er ikke en hovedsak for noen av de andre partiene. Men det skyldes ikke at det ikke er en viktig sak. Ser man p f.eks. Senterpartiets program, ser det ut til vre en svrt viktig sak. Men de andre partiene, og noen mer enn andre, ser seg ikke tjent med gjre det til en sak, fordi de tror at det bare er Frp som vinner p ha den p dagsorden. 

Valgkamper preges ikke bare av de sakene partiene vil diskutere. Rene avsporinger eller viktige begivenheter kan ogs sette sitt preg p valgkampen. Mange har f.eks., lett kynisk, pekt p at Fremskrittspartiet ville tjene p en ny flyktningkrise.

Men selv om det ikke inntreffer en krise, br temaet diskuteres. Dette er nemlig en sak som garantert vil bli mye diskutert  i sosiale medier. Og det er synd, dersom valgkampen blir s fragmentert at enkelte viktige debatter nesten bare foregr i sosiale medier, mens de i liten grad er reflektert i tradisjonelle medier. Derfor br ikke de andre partiene slippe unna en slik debatt, bare fordi den er ubehagelig.

Mitt tips er at jo vanskeligere det blir for Frp f til en debatt om innvandring, jo mer ytterliggende utspill vil enkelte i partiet kunne komme med.

Men Frp br ikke bli belnnet med en debatt, bare fordi det sier noe som andre partier til slutt syns de m ta avstand fra.

Vi br ha en debatt, fordi temaet er viktig.

 

 

 

hits