Faktisk.no om formuesskatten: Faktisk helt irrelevant

  • 11.08.2017 kl.13:32 i Blogg

Forleden arrangerte Civita valgkampens frste duell mellom statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Stre. Det ble en interessant debatt som jeg anbefaler alle se.

Etter duellen har Faktisk.no gjennomfrt en faktasjekk av et utsagn som Jonas Gahr Stre kom med. Stre sa at beskatning av formue i bredt, i mange andre land, er hyere enn den er i Norge, og dette utsagnet bedmmer Faktisk.no som "faktisk helt sant". I saken blir det presisert at det Stre mente med "formue i bredt", er alle former for formue, eller som rdgiveren hans formulerer det: "arv og gave, aksjer, eiendom mv."  Det er srlig skatt p eiendom som er hyere i mange andre land enn den er i Norge.

Bortsett fra at Faktisk.no ledsager saken av en tabell som ikke er helt oppdatert (enkelte land innfrte midlertidig formuesskatt i forbindelse med finanskrisen, men har fjernet den igjen etterp), har alle rett her: Det Stre sier er riktig, og det Faktisk.no konkluderer med, er riktig.

Men hvorfor faktasjekket Faktisk.no dette utsagnet? Var det noen som tvilte p at det var sant? Og hvilken relevans har det for debatten om formuesskatten her hjemme?

Jeg forestiller meg at Faktisk.no kanskje mente at utsagnet var relevant for debatten om formuesskatten her hjemme. Utsagnet falt tross alt som svar p et sprsml om formuesskatten. 

Iflge Faktisk.no ble nemlig Stre spurt om "hvordan han ser p argumentet om at formuesskatten forskjellsbehandler utenlandske og norske eiere av bedrifter", hvoretter det fulle svaret hans ld:

"Dette er skatt du betaler nr du bor i Norge. Hvis du bor i en kommune, der hovedtyngden av formueskatten kommer inn, s nyter du godt av barnehager, eldreomsorg og tilrettelegging for at folk kan komme i jobb - en del av vr store modell. Hvis du er en utenlandsk eier s betaler du skatt til ditt utland. Beskatning av formue i bredt, i mange andre land, er hyere enn den er i Norge."

Hvis jeg ikke visste bedre, ville jeg tolket dette slik: Norske borgere som eier bedrifter i Norge, m betale formuesskatt. Det slipper utlendinger som eier bedrifter i Norge, men de m til gjengjeld betale formuesskatt i sitt eget land, og den er ofte mye hyere enn den er i Norge.Tolker man det slik, er det jo ikke sant at formuesskatten i Norge er s ille, eller at den er s "srnorsk".

Men slik kan man alts ikke tolke det. Poenget til Stre er rett og slett irrelevant for den norske debatten. Og la meg prve forklare hvorfor:

De eneste landene som n har formuesskatt utenom Norge, er - meg bekjent - Sveits, Liechtenstein og Frankrike. Men innretningen er en annen, og skatten slr ikke inn p like lavt niv som i Norge. I Frankrike, for eksempel, er det frre som betaler formuesskatt enn det er i Norge, enda befolkningen er 10 ganger s stor. Og Macron har visstnok planer om avvikle formuesskatten p arbeidende kapital helt.

Det er kun private bedriftseiere som har bostedsadresse i Norge, som betaler formuesskatt i Norge. Hverken offentlige eller utenlandske eiere betaler formuesskatt i Norge. I Norge er det n 308.000 personer som betaler formuesskatt p arbeidende kapital, alts nringskapital, hvorav 92 prosent har en formue p under 10 millioner kroner og 99 prosent har en formue p under 25 millioner kroner.

De utenlandske eierne betaler heller ikke formuesskatt i sitt eget land, medmindre de er bosatt i et av de tre nevnte landene og har s stor formue at formuesskatten slr inn.

Det er alts ingen tvil om at formuesskatten p arbeidende kapital virker diskriminerende p norske eiere.

At utlendinger betaler mer i eiendomsskatt i sine hjemland, er et helt irrelevant poeng. Eiendomsskatten virker ikke diskriminerende eller konkurransevridende mellom norske og utenlandske eiere. Alle betaler eiendomsskatt i de land som har eiendomsskatt - ogs i Norge i de kommuner som har det. Og fr vi noen gang en nasjonal eiendomsskatt i Norge, vil selvsagt den ogs gjelde alle med eiendom i Norge.

I parentes bemerket er det jo for vrig dette mange motstandere av formuesskatten p arbeidende kapital sier, nemlig at det ikke er selve skattenivet som er problemet, men skatteinnretningen, alts at selve formuesskattens innretning er gal. Og mange mener at man gjerne kan erstatte formuesskatten p arbeidende kapital med en eiendomsskatt. Opprinnelig var det jo utbytteskatten som skulle erstatte (deler av) formuesskatten, men det lftet lp politikerne fra: Utbytteskatten kom og kte  kraftig, slik at den provenymessig n utgjr omtrent dobbelt s mye som formuesskatten p arbeidende kapital - men uten at formuesskatten forsvant. 

At andre land har arveavgift, er heller ikke relevant. En arveavgift kan vre en likviditetsutfordring, men vrir ikke investeringer. Og dessuten er det en myte at Hyre/Frp-regjeringen bare har fjernet arveavgiften. Den er riktig nok blitt borte for folk som arver huset og hytta som foreldrene bodde i, men det er samtidig innfrt en annen arveskatt i stedet. Den gamle arveavgiften ble nemlig byttet ut med kontinuitetsprinsippet: Hvis du arver en bedrift, utlser ikke det skatt n, men om du selger den, blir det gevinstskatt beregnet fra den siste gangen den ble omsatt eller etablert, og det med kapitalskattesats og ikke de 10%, som arveavgiften var p slutten for arv mellom nre slektninger.

Det er alts helt riktig at mange land har hyere eiendomsskatt enn vi har i Norge. Men dette betyr ikke automatisk at de samlet sett har et hyere skatteniv, og det berrer ikke den norske debatten om formuesskattens uheldige sider, hvorav dette er n: Norske eiere i Norge betaler formuesskatt p arbeidende kapital. Utenlandske, statlige og kommunale eiere i Norge gjr det ikke. 

Stres utsagn var alts helt sant. Men det var nok ogs irrelevant.

 

hits