I Aftenposten søndag skrev jeg, i en kronikk om søndagshandel, at «28 prosent fremhever lørdags- og søndagsarbeid som noe de personlig ønsker, og i de yngste aldersgruppene er andelen enda høyere (2004)».
Litt etter klokken 16 i dag skrev Faktisk.no dette på Twitter:
«Påstanden til @kristinclemet er misvisende. Tallet stammer fra en snart 14 år gammel undersøkelse. Bare de som allerede jobbet søndag, men som ikke var tilkallingsvikarer eller i turnus- eller skiftordning, ble spurt».
Går man inn på hjemmesiden til Faktisk.no, finner man at det er denne påstanden som sjekkes:
«28 prosent fremhever lørdags- og søndagsarbeid som noe de personlig ønsker», hvoretter Faktisk.no trekker følgende «konklusjon»:
«Det er ikke dekning for å si at 28 prosent fremhever lørdags- og søndagsarbeid som noe de personlig ønsker. Tallet stammer fra en tilleggsundersøkelse til SSBs Arbeidskraftundersøkelse med tall fra 2004, og er dermed snart 14 år gammelt. Bare de som allerede jobber søndag, men som ikke er tilkallingsvikarer eller er i en turnus- eller skiftordning, er spurt. Dermed sier ikke tallene noe om hvor mange nordmenn eller arbeidstagere totalt som personlig ønsker å jobbe på helgedager.»
Konklusjonen til Faktisk.no må sies å være delvis feil. De har unnlatt å ta med hele setningen, og dermed har de heller ikke tatt med at jeg har skrevet at tallet er fra 2004. De har, særlig på Twitter, etterlatt inntrykk av at jeg har jukset med tall, fordi tallet er gammelt, mens jeg rent faktisk har oppgitt når tallet er fra. Faktisk.no kan påstå at det fremkommer, hvis man leser hele saken deres, men det fremkommer altså ikke av Twitter-meldingen, ikke av konklusjonen og ikke av omtalen Faktisk.no har til saken. Det er også tydelig at mange av dem som kommenterer Twitter-meldingen, ikke har fått det med seg.
Derimot er det riktig, som det står i selve saken til Faktisk.no, at jeg kunne ha høynet presisjonsnivået ved å skrive at «28 prosent av de som arbeider på søndag, unntatt de som er tilkallingsvikarer eller er i en turnus- eller skiftordning, fremhever lørdags- og søndagsarbeid som noe de personlig ønsker…» . Da ville jeg unngått at noen misforsto.
Men er det et stort poeng, dersom formålet er å opplyse saken?
For den som tenker seg om, er det neppe et stort poeng. Det har formodningen mot seg at de som allerede arbeider fem (eller kanskje seks) dager i uken, men som ikke arbeider søndag, vil ønske å arbeide også på søndag. Ergo blir tallet, dersom man skulle måle andelen av (nesten) samtlige nordmenn eller arbeidstakere, svært lite og nokså uinteressant. Motsatt kan man si at tallet hadde blitt unaturlig høyt, hvis vi hadde tatt med alle som er tilkallingsvikarer eller er i turnus- eller skiftordning, ettersom dette er mennesker som, på grunn av sitt yrke, i større grad er “tvunget” til å arbeide på søndager.
Alt oppsummert er dette altså ikke noe stort poeng for å illustrere poenget – nemlig at mange av dem som arbeider søndag, ønsker det. Men mitt presisjonsnivå kunne vært høyere, og jeg syns det er greit at dette fremstilles som «delvis feil».
I saken sin skriver Faktisk.no videre:
«Det blir også misvisende å bruke mellomtittelen «Mange ønsker å jobbe» før påstanden. Undersøkelsen viser nemlig at et stort flertall av de spurte har svart «nei» på om lørdags- og søndagsarbeid er noe de personlig ønsker.»
Dette er delvis feil – av to grunner:
Jeg har ikke ansvar for hverken titler eller mellomtitler i artiklene mine, og det burde journalister vite. Disse settes av avisen, så her er det eventuelt Aftenposten som må stilles til ansvar.
Men heller ikke Aftenposten tar feil eller delvis feil. 28 prosent av 247.000 eller 370.000, som regelmessig eller av og til arbeider på søndager, ifølge NOU 2017:17, må tross alt kunne sies å være «mange», nemlig 69.000 eller 103.000 mennesker. Hverken Aftenposten eller jeg har påstått at det gjelder et flertall.
Faktisk.no skriver videre: «Clemet har for øvrig ikke oppgitt kilden i kommentaren sin.»
Min kommentar: Nei, det er ikke så vanlig – og vel neppe heller et krav – å oppgi kilder i denne typen kronikker. Men jeg oppga når tallet er fra, og dette har Faktisk.no unnlatt å ta hensyn til i sin faktasjekk.
I Faktisk.no sin gjennomgang av saken kommer det deretter en mer utførlig presentasjon:
«I den nye regjeringsplattformen fra 14. januar i år ble det gjort klart at regjeringen vil forenkle reglene for søndagshandel. Det ble vist til «NOU 2017:17 På ein søndag? Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar», som foreslo å gjøre endringer i Helligdagsfredloven § 5. Formålet skulle være at man, blant annet, kunne holde større butikker åpne på søndager. Ønsket ble imidlertid raskt nedstemt i Stortinget. Allerede 31. januar samlet hele opposisjonen seg om et vedtak som hindret regjeringen i å liberalisere reglene for søndagshandel.»
Dette er delvis feil.
Det er uklart hva Faktisk.no her mener med «formålet», men hvis det gjelder formålet med å sette ned utvalget eller formålet med utvalgets forslag, så er Faktisk.no sin fremstilling ikke riktig. Da regjeringen nedsatte utvalget, ønsket den at regelverket skulle «oppdateres, gjøres enklere og mer rettferdig både for forbrukerne og næringslivet». Da utvalget leverte sin innstilling, ble det understreket at flertallets forslag ville gi «bedre regler, likere konkurransevilkår og videreføre søndag som en annerledes dag». Formålet var ikke å “kunne holde større butikker åpne”.
Faktisk.no skriver videre:
«Det ser altså ikke ut til at det blir enklere å handle på søndager med det første, men debatten om søndagsåpne butikker er likevel ikke lagt død. I en kommentar i Aftenposten lørdag 3. februar skriver Civita-redaktør og tidligere Høyre-politiker Kristin Clemet at hun synes det er problematisk at opposisjonspartiene fikk stanset regjeringens ønske.»
Dette er feil. Jeg er ikke redaktør. Dessuten underslår Faktisk.no årsaken til at jeg syns det var problematisk at forslaget ble forsøkt stanset. Jeg vet ikke hva Faktisk.no mener med utsagnet “regjeringens ønske”. Mitt argument var uansett ikke at det er problematisk at Stortinget ikke vil liberalisere, for det er et standpunkt jeg respekterer. Mitt argument var at det er problematisk å avbryte det norske utredningsinstituttet og en høringsprosess som er igang, dvs. ta stilling før man har hørt alle argumentene.
Faktisk.no skriver videre:
«Det er selvsagt riktig at mange liker å kose seg med familien og gå på tur på søndag. Det virker bare litt merkelig å legge til grunn at alle ønsker det samme. Statlige løsninger egner seg ofte best når noe må være likt for alle. Men fritiden vår og meningene våre om hva som er det gode liv, er mangfoldig.
Ønsker mange å jobbe?
Lenger ned i teksten skriver Clemet følgende under mellomtittelen «Mange ønsker å jobbe»:
Men hverken arbeidstakere eller forbrukere har så like interesser som noen synes å tro. 28 prosent fremhever lørdags- og søndagsarbeid som noe de personlig ønsker, og i de yngste aldersgruppene er andelen enda høyere (2004). Og det er kanskje ikke så rart. Det er 290.000 studenter i Norge, og mange av dem vil gjerne arbeide litt ved siden av studiene.
Her kommer hun altså med en konkret påstand om at «28 prosent fremhever lørdags- og søndagsarbeid som noe de personlig ønsker», uten noen nærmere kildeangivelse enn årstallet 2004. Er det egentlig belegg for denne påstanden?»
Min kommentar: Først her nevner Faktisk.no at jeg faktisk har oppgitt at tallet er fra 2004, mens Faktisk.no på Twitter og i konklusjonen etterlater inntrykk av at jeg ikke har redegjort for at tallet er nesten 14 år gammelt.
Det Faktisk.no skriver videre, har jeg allerede kommentert, men som det fremkommer her, har jeg ikke hatt noen problemer med å se at presisjonsnivået i den nevnte setningen kunne vært høyere:
«Faktisk.no kontakter Kristin Clemet og ber henne om dokumentasjon på påstanden, og får raskt svar med henvisning til rapporten «Ulike arbeidskontrakterog arbeidstidsordninger». Rapporten ble finansiert av Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Fafo som en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for andre kvartal 2004. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte denne i februar 2005. Tallene er dermed snart 14 år gamle.
Har ikke spurt alle
AKU er en utvalgsundersøkelse hvor SSB spør 24 000 mennesker hvert kvartal om de er sysselsatte, arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken. I denne tilleggsundersøkelsen har SSB bare spurt et delutvalg av de sysselsatte, noe som gir et utvalg på 13 327 personer. I rapporten ser spørsmålet om søndagsarbeid som Clemet henviser til i sin kommentar slik ut:
Du har tidligere svart at du utfører arbeid på søndager. Er det en arbeidstidsordning du ønsker av personlige grunner?
Spørsmålet om lørdagsarbeid er formulert på samme måte.
I rapporten kommer det imidlertid frem at spørsmålene kun har blitt stilt til dem som allerede har lørdags- eller søndagsarbeid.
Dermed sier ikke tallene noe om hvor mange av alle nordmenn totalt som personlig ønsker å jobbe på helgedager, men bare hvor mange av de som allerede gjør det som ønsker lørdags- eller søndagsjobbing «av personlige grunner».
I tillegg er ikke spørsmålet stilt til dem som jobber i turnus- eller skiftordning. Denne gruppen er i stedet spurt om skift/turnus er en ordning de ønsker av personlige grunner. De som bare jobber når det er behov for ekstrahjelp eller vikarer på arbeidsplassen er heller ikke spurt.
Dermed er en stor del av arbeidstakere som faktisk jobber lørdager og søndager ikke med i denne delen av undersøkelsen.
Kristine Nergaard er forsker i Fafo, og har sett på bakgrunnstallene til undersøkelsen. Hun forteller at flertallet av de søndagsarbeidende ikke er spurt:
34 prosent av alle de som jobber på søndag er spurt om dette er noe de ønsker av personlige årsaker. Alt i alt har 10 prosent av samtlige lønnstakere fått spørsmålet om preferanse for søndagsarbeid.
I bare én gruppe svarer flertallet «ja» på spørsmålet om de ønsker søndagsarbeid av personlige årsaker, nemlig studenter/elever i deltidsjobb. Her svarer 62,1 prosent ja, mens 36,6 prosent svarer nei.
Innrømmer at tallet kan være misvisende
Clemet nevner ikke disse forbeholdene i kommentaren sin i Aftenposten, men allerede i det første svaret sitt til Faktisk.no innrømmer hun at hun kunne vært mer presis:
Jeg antar at dere kanskje mener at tallet kan være misvisende, fordi ikke alle jobber søndag, og at dette tallet derfor ikke sier noe om hvor mange «av alle» som ønsker søndagsarbeid. Og jeg kunne kanskje lagt til «av de som arbeider på disse dagene» for å unngå denne misforståelsen.
Hun mener likevel at tallene er relevante:
Samtidig vil jeg mene at det er denne gruppen som best kan besvare spørsmålet. Arbeider man fem dager i uken fra før av, ønsker man antagelig normalt ikke å arbeide søndag i tillegg. Tallet ville altså blitt kunstig lavt om man spurte hele befolkningen. Det mest interessante her er at det er samme andel som ønsker lørdagsarbeid, siden det virker helt uomstridt.»
Deretter går Faktisk.no over til å kommentere en annen del av teksten min, som de har fått noen til å mene er «mangelfull»:
«- Mangelfullt
I kommentaren sin nevner Clemet også en SIFO-rapport fra 2015. Her avgrenser Clemet seg til kun søndagsarbeid:
I 2015 gjennomførte SIFO en undersøkelse om søndagsarbeid. Hele 35 prosent svarte at de arbeider på søndager. Litt under halvparten av dem svarte «både-og» på spørsmål om hvorvidt de likte eller mislikte å arbeide på søndag. Resten fordelte seg ganske likt mellom dem som «liker» og «misliker» å arbeide på søndag. Særlig innen salg og service er det mange som ønsker å arbeide på søndag, men også blant for eksempel bønder, håndverkere og kontorfolk er det mellom en femtedel og en fjerdedel som ønsker å arbeide på søndag.
Rapporten er egentlig et prosjektnotat med tittel «Søndag ? fortsatt en annerledesdag?», utarbeidet av Forbruksforskningsinstituttet SIFO på oppdrag fra Hovedorganisasjonen Virke. Her har SIFO-forskerne Randi Lavik og Eivind Jacobsen spurt et landsrepresentativt utvalg av norske forbrukere om hvorvidt de ønsker søndagsåpne butikker eller ikke. Spørreundersøkelsen forteller hvor mange som oppgir at de jobber på søndag, og hvordan disse oppgir at de opplever søndagsarbeid.
Faktisk.no kontakter Randi Lavik, som nå er pensjonert. Lavik har lest Clemets kommentar, og mener at Clemet siterer SIFO-notatet riktig når hun bruker tallene på andel som jobber søndag, og hva de synes om dette. Hun er likevel skeptisk:
Jeg synes det er mangelfullt av Kristin Clemet å bruke tallene slik uten nærmere omtale av notatet. Vi konkluderte med at et stort flertall blant norske forbrukere ikke ønsker søndagsåpne butikker, men derimot vil at søndagen fortsatt skal være en annerledesdag.»
Min kommentar: Faktisk.no ser altså ut til å mene at jeg ikke burde skrevet noe som er riktig, fordi jeg ikke skriver om alt som er riktig. Til orientering for Faktisk.no kan jeg da nevne at det jeg skriver, kan gjenfinnes i NOU 2017:17, side 110 – uten at man heller her spesifiserer at rapporten også inneholder mer. Selv syns jeg for øvrig at dette er temmelig irrelevant i en drøfting av hvordan de som arbeider på søndag, har det.
Faktisk.no skriver videre:
«Tilbake til AKU
Lavik peker også på at siste del av avsnittet om «bønder, håndverkere og kontorfolk» ikke er hentet fra SIFO-notatet:
Vi differensierte ikke spørsmålet om hvor fornøyd eller misfornøyd man var med å jobbe på søndag i vår undersøkelse etter yrke eller bransje. Dette må være hentet et annet sted fra.
Og ganske riktig, her henter Clemet igjen fra den første kilden: I tilleggsrapporten til AKU for andre kvartal 2004 er svaret på hvorvidt det å jobbe på lørdag eller søndag er en arbeidstidsordning som ønsker av personlige grunner, delt opp etter respondentenes yrke, og etter hvilken næring de jobber i. Men i Clemets kommentar står denne opplysningen hektet på SIFO-notatet, og Clemet tar heller ikke her forbehold her om at dette er 14 år gamle tall som kun gjelder dem som allerede jobber på søndag.»
Dette er faktisk delvis feil. Faktisk.no skriver at jeg «heller ikke her» tar forbehold om at dette er 14 år gamle tall, hvilket må forstås som at jeg heller ikke andre steder har tatt forbehold om det. Men det har jeg. Jeg har, som vist, skrevet at tallet, som Faktisk.no er mest opptatt av, er fra 2004.
Faktisk.no skriver videre:
«Hvor mange må egentlig jobbe?
I 2015 publiserte Fafo notatet «Arbeidskraftbehov ved søndagsåpne butikker». Her så to forskere på hvor mange som måtte regne med å jobbe søndager hvis alle butikker skulle holde åpent på søndager. Forskerne fant at ca 46 000 nordmenn allerede jobbet i virksomheter innen varehandelen som er åpne på søndag, men dette antallet ble anslått til å øke til 245 000 mennesker, slik at 59 % av alle ansatte i varehandelen ville være ansatt i en søndagsåpen bedrift. I tillegg kommer et anslag på 45 000 ansatte i andre bransjer, som cafémedarbeidere, næringsmiddelindustri, renhold og vektere, som også må regne med å endre arbeidstid på grunn av søndagsåpne butikker.
Hva da med poenget til Kristin Clemet om at det er 290.000 studenter i Norge, og at mange av dem vil gjerne arbeide litt ved siden av studiene?
Vi spør arbeidslivsforsker Kristine Nergaard i Fafo:
Hvis man skal ha søndagsåpne butikker i større format vil dette gjelde langt flere enn studenter som bare jobber litt ekstra ved siden av skolen, og synes det passer bra å gjøre dette på søndag. Dette vil gi annerledes arbeidstider for veldig mange i varehandelen og tilknyttede bransjer.
– Studentene kan ikke drive butikken alene
Nergaards egen forskning har vist at det er store forskjeller på folks holdning til å jobbe såkalt ugunstig arbeidstid.
En del studenter synes at for eksempel helgearbeid kan være lettvint å kombinere med skolegang og studier. Men du klarer ikke å drive butikken bare med dem! Andre grupper er erfaringsmessig mindre begeistret for å jobbe i helgene. I en undersøkelse så vi at vakter lørdag ettermiddag og kveld var lite populært blant deltidsansatte i varehandelen som ville jobbe mer. Arbeidsgiverne sa også at det var disse vaktene det var vanskeligst å få fylt.
Forskerne spurte ikke om søndag, men om vakter på fredag kveld og lørdag.
Nergaard mener det er vanskelig å si noe om folks ønske om å jobbe på søndag i rapportene Clemet viser til:
Hvis vi skal vite noe sikkert må vi spørre yrkesgruppene som dette er relevant for. Ikke bare i varehandelen, men også innen transport, vektere osv. Det er viktig å også spørre dem som ikke jobber søndag i dag om deres holdninger til å legge om arbeidstiden, og det er viktig å skille mellom frivillig søndagsarbeid og det at arbeidstakerne får arbeidsplaner der søndagsarbeid inngår regelmessig.
Faktisk.no har ikke funnet tall på hvor mange nordmenn som ønsker å jobbe søndager, og ekspertene vi har vært i kontakt med mener at dette ikke finnes. SIFO-notatet fra 2015 forteller imidlertid at til sammen 24 prosent av de spurte er helt eller delvis enig i at «man kan like gjerne arbeide på søndager som andre dager», men dette er ikke det samme som å ønske å jobbe søndag. 59 prosent er delvis eller helt uenig. Clemet har ikke nevnt dette i kommentaren sin.»
Min kommentar: Det er vanskelig å vite hva Faktisk.no vil med denne kommentaren. Min artikkel i Aftenposten er på ca. 6000 tegn, og jeg kan selvsagt ikke skrive om alt. Men utvalget som la frem NOU 2017:17, konkluderer i alle fall med at “mer liberale åpningstidsregler på søndager i liten grad vil ha konsekvenser for sysselsetting, økonomisk vekst, priser, folkehelse eller frivillig innsats”.
For egen del kan jeg legge til at jeg tror noen flere vil måtte jobbe – eller få sjansen til å jobbe – dersom utvalgets forslag ble gjennomført. Men jeg tror at utslagene vil være meget små, siden cirka 600.000 personer allerede jobber regelmessig eller av og til på søndag.
Faktisk.no avslutter:
«Faktisk.no har vært i kontakt med Kristin Clemet og tilbudt henne å komme med et tilsvar. Hun opplyste at hun ikke hadde anledning til å svare før publisering.»
Dette er delvis feil. Faktisk.no tok kontakt med meg i en e-post litt før klokken 13 og sa at de hadde faktasjekket påstanden om at «28 prosent fremhever lørdags- og søndagsarbeid som noe de personlig ønsker», og at de hadde kommet til at dette var «faktisk delvis feil». De tilbød meg å komme med en kommentar, men skrev at den måtte komme «så raskt som mulig, før dagens slutt i dag». Jeg svarte at jeg høyst sannsynlig ville ha en kommentar, men at jeg ikke hadde noen anledning til å svare i løpet av arbeidsdagen i dag, og at jeg dermed regnet med at de kunne vente til i morgen. Svaret jeg fikk, var at de kom til å publisere klokken 14, noe som senere ble utsatt til klokken 16.
Ifølge Faktisk.no gjelder ikke vanlig tilsvarsrett her, og de kan ikke vente, siden dette er «nyhetsdekning».
Men vanlig folkeskikk er det ikke.
